– Pleierne tenker lite på pasientenes søvn
Pasientene vandrer om natten, men pleierne reflekterer lite over at det fører til dårlig søvn. Dette har Kjersti Blytt erfart som forsker på sykehjem.
Kjersti Marie Blytt har samlet inn søvndata om demente i nesten to år. Nå er innsamlingen ferdig. Den har krevd mer tid og krefter enn antatt.
– Det er vanskelig å inkludere sykehjemspasienter i forskning, sier Blytt, som tar doktorgrad i allmennmedisin om søvn på sykehjem.
– Vi har undersøkt 2 323 pasienter, og endt opp med 165 inkluderte. Hvilket heldigvis er nok for at studien kan gjennomføres.
Nå skal dataene analyseres. Resultatene vil bli klare i løpet av neste år. Men Blytt kan allerede fastslå at pasientene har en oppstykket søvn, kanskje mer enn hun hadde trodd. Og at pasientene får lite stimulering.
– Det de trenger er lys, aktivitet og samtale, påpeker hun.
Observerer dem vandre om natten
– Noe som har overrasket deg underveis?
– Pleierne reflekterer tilsynelatende lite over søvnen til pasientene og hvordan dette påvirker deres helse og fungeringsevne. De tenker lite over at søvnkvaliteten er redusert – selv om de observerer at pasienten vandrer på gangen natten lang, går inn til andre pasienter, sovner i en stol forså å våkne like etterpå, sier Blytt.
– Blir man sittende pal hele dagen, uten noe særlig stimulering, er det lett å sovne. Det blir vanskelig å bygge opp et søvnbehov. Dette er utfordrende for personalet. Det går ikke på vilje, men på ressurser.
– Er jo oppe om natten
Som sykepleier forstår hun pleiernes tidspress og pasientenes angst.
– Mitt poeng er å utvikle ny kunnskap om søvn og smerte og formidle dette til dem som arbeider med pasientene i det daglige. Pleierne må aktivt bruke smerteverktøy – også på sykehjem, påpeker Blytt.
Hun pleier å spørre pleierne: «Hva tenker du om pasientens søvn?» Hun får ofte til svar: «Nei, hun eller han har ikke søvnproblemer.»
– Men så begynner de å tenke: Hun er jo oppe om natten, hun er ute på kjøkkenet. Eller han sovner aldri i sengen, men ofte i stolen.
Lang vei til mål
Blytt har kjørt 800 mil og intervjuet i 1 200 timer. Innsamlingen av data har hun delt med farmasøyt Ane Erdal, som forsker om depresjon.
– Dette er en randomisert kontrollert studie, også kalt gullstandard, som koster både tid og penger. Vi har vært i kontakt med over 50 sykehjem. Av hundre pasienter ved ett sykehjem, kan det være ti som blir med i studien.
(Les om gullstandard nederst i saken.)
Det har vært litt frafall underveis, blant annet på grunn av bivirkninger. Bruk av smertelindring er den del av studien, og særlig buprenorfin kan gjøre pasientene kvalme.
Kan bli oppskaket av testen
Det er mange etiske hensyn å ta som forsker. Man skal helst ikke påføre deltakerne ekstra plager.
– Å ta en kognitiv test kan gjøre pasienten oppskaket. «Jeg har visst blitt dum, jeg», kan noen si. Da er det viktig å huske på at mange er demente, og antallet er stigende. Ny forskning vil gi verdifull kunnskap.
Det antas at 70 000 har demens i Norge.
Blytt understreker at mange som yter omsorg til demente gjør en fantastisk jobb. – Det er krevende å stå i jobben i mange år. Særlig hvis du også er omsorgsgiver hjemme.
Om søvnstudien:
- Undersøker om smertebehandling har positiv effekt på søvn hos demente.
- 165 deltakere på 48 sykehjem – i Bergen og Hordaland, Ålesund, Stavanger, Sandnes, Oslo og Bærum.
- Deltakerne kartlegges om depresjon, livskvalitet, smerter, agitasjon og kognitiv status.
- Studien heter SLEEP.DEP/PAIN.DEM.
- Ulike målinger er gjort tre ganger i løpet av tre måneder.
- Bruker aktigraf som registrerer bevegelser så søvn og våkenhet skilles fra hverandre.
- Smertebehandlingen er paracetamol eller buprenorfin (smerteplaster) – eller placebo.
- Deltakerne må ha under 20 i skår på MMSE for å bli med. MMSE kartlegger kognitiv status, med oppgaver som hoderegning, lesing og forståelse.
- Medisiner, diagnoser, blodprøver, blodtrykk, høyde og vekt registreres.
- Pårørende informeres og blir spurt om samtykke på vegne av pasienten til å delta.
- Lege uttaler seg om forventet levetid.
- Gir medisinen i studien bivirkninger, må pasienten ut av studien.
- Finansiert av Helse Vest og Norges forskningsråd.
Gullstandard
- Den beste metoden for å finne ut om en bestemt type behandling virker er en randomisert kontrollert studie, også kalt gullstandard.
- Behandlingen man ønsker å vite mer om, blir sammenlignet med en kontrollbehandling, som kan være narremedisin (placebo).
Kilde: Norsk Helseinformatikk
0 Kommentarer