– Å spørre om hvorfor vi sover, er like meningsløst som å spørre hvorfor vi er våkne

SØVNDOKTOR: Bjørn Bjorvatn kan si så mye om søvn at han har fått formidlingspris.

Stikkord

Vi bruker en tredjedel av livet på å sove. Vi trenger søvn for å holde oss friske, men én av ti har alvorlige søvnproblemer. For de fleste problemene fins det hjelp.

En vanlig definisjon er at søvn er en reversibel tilstand av nedsatt bevissthet, forteller Bjørn Bjorvatn, professor, lege og leder av Nasjonalt kompetansesenter for søvn og Bergen søvnsenter.

– I motsetning til et menneske som er i koma kan et sovende menneske når som helst vekkes opp. Men søvn er ikke bare fravær av våkenhet. Det skjer ting når vi sover som ikke skjer når vi er våkne. For eksempel at vi utskiller viktige stoffer.

 

Søvnstadier

Søvnen deles inn i fem stadier, 1–4 og REM (rapid eye movement)-søvn.

Stadium 1 er overgangsfasen mellom søvn og våkenhet. I denne fasen er hjernebølgene noe langsommere enn når vi er våkne, men vi er lette å vekke.

Stadium 2 kalles lett søvn, cirka 50 prosent av den totale søvnen foregår i dette stadiet.

Stadium 3 og 4 regnes som dyp søvn; her er hjernebølgene langsomme, og det er vanskelig å vekke oss når vi befinner oss på dette stadiet i søvnen.

Bjorvatn forteller at den dype søvnfasen regnes som den viktigste for å bli uthvilt og fungere bra neste dag.

– Under REM-søvnen derimot, er hjernebølgene nesten like aktive som når vi er våkne, men samtidig er muskulaturen på sitt mest avslappete. Det er vanlig å drømme i denne fasen.

Å kartlegge søvn kan gjøres på mange forskjellige måter.

– Man kan benytte spørreskjema og kartlegge hvordan folk selv har opplevd søvnen sin den siste måneden. Søvndagbøker er også et enkelt og godt redskap for å kartlegge søvn. Begge disse undersøkelsene gir et subjektivt inntrykk av hvordan folk opplever eget søvnmønster, forteller han.

– I tillegg bruker vi objektive målinger hvor vi registrerer hvordan mennesker sover om natten ved å feste elektroder til hodet deres. Dette kalles polysomnografi og registrerer hjernens aktivitet, muskelspenninger og øyebevegelser. Polysomnografi kan gjøres både på sykehus og hjemme. Ved slike undersøkelser kan man også filme pasienten. Dette gjør vi en sjelden gang hvis pasienten for eksempel går mye i søvne eller sover veldig urolig, sier Bjorvatn.

 

Behandling

– En annen måte å registrere søvn på er aktigrafi, hvor vi utstyrer folk med et armbånd som de går med hele døgnet.

På søvnsenteret i Bergen og ved Senter for søvnmedisin ved Haukeland universitetssykehus gis behandling mot alvorlige søvnproblemer og søvnsykdommer som narkolepsi, urolige bein og søvnapné.

– Disse tilstandene er svært forskjellige og trenger derfor forskjellig behandling. Narkolepsi og urolige bein krever medikamentell behandling, mens søvnapné kan behandles med vektreduksjon, pustemaske eller operasjon. Personer som lider av forsinket søvnfase eller søvnløshet kan få hjelp ved å legge om søvnvaner eller ved bruk av lyskasse, mens parasomni, som innebærer å gå i søvne, snarere krever konkrete tiltak som låste dører og vinduer, sier Bjorvatn.

Dette er søvnsykdommene:

Livsviktig

– Å jobbe med søvn er tverrfaglig. Og siden behandlingen av problemene er så forskjellige er det viktig med en grundig utredning av pasienten.

Bjorvatn synes spørsmålet «hvorfor sover vi?» er dumt.

– Dette er et spørsmål jeg får veldig ofte, men jeg synes det er like meningsløst som «hvorfor er vi våkne?». Alle vet at vi må være våkne for å spise, hvis ikke ville vi sultet i hjel, og vi må være våkne for å ha sex, hvis ikke ville vi dødd ut. Søvn er også livsviktig, sier han.

– Vi bruker en tredjedel av vår eksistens på å sove, alle levende vesener sover. Til og med hos bananfluer har man påvist inaktive faser som kan sammenlignes med søvn. Absolutt alle levende vesener veksler mellom søvn og våkenhet, eller mer aktive og mindre aktive faser. Men vi forstår ikke fullt ut hva som skjer når vi sover.

 

Mysterium

Bjorvatn tror ikke – og håper heller ikke – at vi noen gang kommer helt til bunns i søvnens mysterier.

– Vi forstår ikke, og kommer heller aldri til å forstå søvn som begrep. På samme måte som vi aldri kommer til å løse gåten om menneskehetens eksistens. Vi kommer til å få vite mer om hva som skjer når vi sover enn vi gjør i dag, men vi kommer ikke til å forstå alt.

Bjorvatn forteller at synet på søvn har endret seg etter hvert som forskningen har avdekket nye fenomener knyttet til søvn.

– Eksempelvis trodde man en periode at man hadde løst søvngåten. Dette var fordi man oppdaget et søvnhormon, et hormon man produserer i våken tilstand, men bryter ned når man sover. Men det viste seg ikke å være fullt så enkelt.

 

Mørkets hormon

– Hva er det viktigste som skjer i hjernen vår når vi sover?

– Hjernen skiller blant annet ut melatonin, som er det overordnete hormonet som styrer døgnrytmen. Melatonin kan derfor brukes til å behandle en vanlig søvnsykdom som forsinket søvnfasesyndrom. Melatonin skilles ut fra epifysen, en liten hjernestruktur dypt inni hjernen, og påvirker vår biologiske klokke som styrer om vi er såkalte a- eller b-mennesker.

Melatonin kalles mørkets hormon fordi det skilles ut når det er mørkt. Hos de fleste når produksjonen et maksimum ved tre-fire tiden om natten.

– Men hormonet vil også skilles ut hvis vi ikke sover, som hos skiftarbeidere. Produksjonene av dette hormonet er også knyttet til alder; jo eldre vi er, jo mindre produserer vi, sier han.

Tanken om at vi restitueres når vi sover gjelder fremdeles, altså at vi produserer stoffer som brytes ned når vi sover. Men Bjorvatn forteller at de hormonelle prosessene og samspillet mellom disse i våken og sovende tilstand er svært komplekse.

– Vi mener at søvn er vesentlig når det gjelder sykdommer og død, men vi vet ikke nøyaktig hvorfor. Forskning har påvist sammenheng både mellom langvarig søvnmangel og psykiske problemer, og mellom søvnmangel og fysisk sykdom, sier Bjorvatn.

– Forsøk med rotter viser at de dør etter 18 døgn uten søvn. Hvis vi mennesker ikke sover blir vi i første omgang irritable, sure, grinete og trette, men det er ikke livstruende.

– Det er dokumentert at vi er i stand til å prestere godt, både fysisk og psykisk på kortvarige tester selv om vi har søvnunderskudd.

 

Forskjellige behov

Men varig søvnmangel øker risikoen for alvorlige tilstander som diabetes, overvekt og depresjon.

– Er mennesker veldig forskjellige når det gjelder søvnbehov?

– Ja, behovet for søvn varierer fra menneske til menneske. Vi er jo svært forskjellige som mennesker og da er det jo heller ikke så rart at vi har forskjellig søvnbehov. Men de fleste av oss sover mellom seks og ni timer i døgnet.

Mellom 10 og 15 prosent av befolkningen har alvorlige søvnproblemer over tid.

– Hva med drømmer? Er det skadelig ikke å drømme?

– Nei, jeg tror ikke drømmer er så viktige.

Bjorvatn minner om at Freuds teori om at drømmer er et uttrykk for skjulte ønsker heldigvis ikke lenger er rådende.

– Det ville vært problematisk for dem som for eksempel drømmer at de begår massemord. I dag tror vi at drømmer kan ha en viss betydning for hukommelse og for å bearbeide inntrykk. Men det kan være vel så belastende å drømme mye, for eksempel i form av mareritt, enn ikke å drømme i det hele tatt.

Til og med hos bananfluer har man påvist inaktive faser som kan sammenlignes med søvn.