fbpx Slik løser andre europeiske land helsehjelp til papirløse Hopp til hovedinnhold

Slik løser andre europeiske land helsehjelp til papirløse

HASTEHJELP: Papirløse i Sverige har hatt rett til helsehjelp «som ikke kan vente» siden 1. juli 2013, da det kom ny helsereform.  Illustrasjonsfoto: Colourbox

Debatten om helsehjelp til papirløse går høyt i flere europeiske land.

Italia:
I 2009 fikk papirløse i Puglia rett til full helsehjelp og rett til å velge fastlege til sine barn. Myndighetene innså at mesteparten av arbeiderne i jordbruket i regionen var papirløse. 

I 2010 overstyrte statlige myndigheter dette, da de mente regionen ikke hadde kompetansen som skulle til. Domstolene i landet mente Puglia hadde rett til å gi denne hjelpen. 

Samme år vedtok regionale myndigheter i Toscana en lov om helsehjelp til papirløse, basert på menneskerettighetene som sier du skal få hjelp uavhengig av status, på lik linje som en gir husly til hjemløse og gratis måltid til fattige. 

Barn har fått lik rett til fastlege som etnisk italienske barn. Det er imidlertid uklar praksis på området. Ni av 20 regioner har gått i gang med å gi tilbud, men hva slags tilbud varierer sterkt.

Tyskland:
Papirløse har rett til samme helsehjelp som asylsøkere, nemlig hjelp ved alvorlig sykdom eller sterk smerte. I praksis gis mest akutthjelp. 

Sykehus er pålagt å gi landets « Nav» beskjed om planlagte operasjoner. «Nav» har igjen plikt til å si fra til myndighetene om de planlagte operasjonene. Dette betyr at i praksis kan kun akutthjelp gis uten at helsepersonell bryter taushetsplikten. 

Frivillige helsesentre har i det siste dukket opp i blant annet Frankfurt og Kiel, og det jobbes med å finne en bedre løsning for gruppa.

Sverige:
Papirløse har hatt rett til helsehjelp «som ikke kan vente» siden 1. juli 2013, da det kom ny helsereform.

Før 2008 var ikke helsehjelp til voksne papirløse nevnt med ett ord i svensk lov.

Mellom 2008 og 2013 var ordlyden «akutt hjelp».

Ved situasjoner som fødsel måtte kvinnen dekke kostnadene selv. Sveriges største sykehus begynte imidlertid allerede i
2006 å gi den formen for hjelp som utøves etter svensk lov i dag, og utviklet praktiske retningslinjer og et etisk forum.

I dagens nasjonale lov inngår helsehjelp som tannlege, graviditets- og fertilitetshjelp m.m., mot en sum på ca 5 Euro. Det tilsvarer ca. 43 norske kroner.

Kilde: Platform for international cooperation on undocumented migrants

 

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.