fbpx – Følelsene har dødd Hopp til hovedinnhold

Syrisk flyktning i Libanon: – Følelsene har dødd

Ung mannlig syrisk flyktning i Libanon
KALD HÅND: Mohamed svetter, men hånden er kjølig, for blodomløpet mangler. Fingeren mistet han i krigen i Syria. Smertene i hånden er kroniske.  Foto: Marit Fonn

Soldat Mohamed skulle hjelpe sine skadde kamerater i Syria-krigen. Da kom en ny rakett.

Syriske Mohamed var soldat i hjemlandet sitt høsten 2012, slik mange unge menn var tvunget til å være. Han var 20 år.

Sykepleien treffer ham i flyktningleiren Inmaa i Libanon, 12 kilometer fra den syriske grensen. Utenfor en butikk i utkanten av leiren beretter han om hvordan han brått ble merket av krigens herjinger.

Les også om sykepleier Amalsom bor i samme leir.

Våknet på feltsykehus

Dagen Mohamed forteller om, var de ti soldater som kjørte motorsykler sammen. En av syklene ble truffet av en rakett. Mohamed stoppet og gikk for å hjelpe sine skadde kamerater.

Han rakk å se at en av dem hadde fått armen kuttet av, en annen hadde store sår på beinet, før han selv ble truffet av en ny rakett. Han ble slått i bevisstløs i bakken, våknet så vidt og registrerte at en sjåfør i følget kom for å hjelpe ham. Så husket han ingenting før han våknet opp på et feltsykehus.

Nye angrep

Ringfingeren på høyre hånd gikk tapt i angrepet. Han hadde mange sår på kroppen og armene. Han fikk den mest nødvendige sårbehandlingen på sykehuset. Hånden ble sydd.

Etter en stund var det et massivt angrep i området og det kom mange nye pasienter som trengte akutt hjelp til sykehuset. Da måtte han selv ut derfra.

Har sluttet å føle

Dette skjedde i oktober 2012. Her i Inmaa-leiren kom han i 2014. Man kan skimte Syria i nord, det er 12 kilometer til grensen.

To av kameratene døde, og én ble hardt skadet i angrepet den gangen, forteller han.

– Hva føler du om det som har skjedd?

– Da eller nå?

– Begge deler?

– Jeg føler ingenting. Følelsene har dødd.

Svett panne, kald hånd

Nå har han konstant smerter i hånden. Solen steiker her i leiren. Han peker på svetteperlene i pannen. Men hånden hans er kjølig. Den mangler blodsirkulasjon.

Medisinsk hjelp har han ikke fått siden han var på feltsykehuset for over to år siden. Han prøver å leve med smertene så godt han kan.

– Hvordan er livet i en flyktningleir?

Han har ikke mange ord om det:

– Hva kan vi gjøre? Vi bor her, sier han bare.

Mohamed er født i 1992. Samme år som min sønn er født, merker jeg meg, og historien hans rykker enda nærmere. Det kunne like gjerne skjedd oss.

– Hvilken dato er du født?

– Det husker jeg ikke.

Han bor sammen med far, mor og sin kone, og har ikke barn.

Sa at de unge skulle bli terrorister

I Inmaa-leiren er folk plukket ut etter visse kriterier:

– Først begynte vi med enker, uansett alder. Etter en stund fikk vi ledig plass og tok imot familier med skadde familiemedlemmer, forteller Mohamed Kurhani fra den ikke-statlige organisasjonen Union of Relief and Development Associations (URDA), som driver 32 av flyktningleirene i Libanon.

Syriske gutter i flyktningleir i Libanon.
VELKOMNE: Enker ble først prioritert i Unmaa-leiren, etter hvert familier med en far og barn under 16 år. Disse to er godt under aldersgrensen. Foto: Marit Fonn

Deretter aksepterte de familier som inkluderte en far, men som ikke hadde barn eldre enn 16 år.

Ifølge andre kilder Sykepleien har snakket med er sikkerhetsmyndighetene engstelige for at ungdom på 18 år eller eldre vil kunne danne terroristgrupper, og det er derfor en sikkerhetsrisiko å ha dem i leiren.

Men alle vet at terrorgrupper kan bli dannet i et hvilket som helst nabolag, i en leilighet, bakgate eller leir. Derfor kan dette oppleves som et dekkargument for å øke presset på syrerne og for å gjøre det vanskelig å drive leire.

Myndighetene vil helst ikke ha flyktningleire i Libanon. 

Flertallet bor i leiligheter

Antallet registrerte syriske flyktninger i Libanon er 1,2 millioner. Mange antar at i tillegg oppholder det seg 300 000 uregistrerte syrere i landet.

I januar stengte Libanon grensen for nye flyktninger.

Majoriteten av de syriske flyktningene i Libanon bor i leiligheter.

– 200 000 bor i leire, resten i leiligheter, sier Kurhani.

Men det tærer på økonomien for de fleste familier:

– Det vil bli flere flyktninger som må bo i leirene, for mange vil ikke ha råd til å bo i leilighetene sine lengre, sier han.

Fallet i Syria

Det er 22 millioner syrere. Før krisen var Syria godt på vei til å innfri FNs tusenårsmålfor utvikling. Ett av målene er å utrydde ekstrem fattigdom og sult. Landet har mistet minst tre tiår i humanitær utvikling i løpet av den tre år gamle borgerkrigen, ifølge en ny FN-rapport.

Nå lever 45 prosent av syrerne under fattigdomsgrensen. Før krigen var tallet 12 prosent.

Arbeidsløsheten har økt fra 8 til nesten 50 prosent.

Syria var et av de få arabiske landene som hadde innfridd alle FNs tusenårsmål, ifølge økonom Abdalla Dardari i UN Economic and Social Commission for Western Asia (ESCWA).

– I dag er Syria bare bedre enn Somalia i å innfri disse utviklingsmålene, sier Dardaritil nettstedet United Nations Radio.

10 millioner er internt fordrevet i Syria

Ifølge Mohamed Kurhani fordeler de syriske flyktningene seg omtrent slik:

1,5 millioner i Libanon, 2 millioner i Tyrkia, over 1,5 millioner i Jordan, 400 000 i Irak.

I Syria er det nesten 10 millioner internt fordrevne, antar han.

– Og flere vil det bli, dessverre, sier Kurhani.

Hva kan vi gjøre? Vi bor her i leiren.

Mohamed, tidligere soldat i Syria

200 000 syrere bor i leire, resten i leiligheter.

Mohamed Kurhan, URDA
Les også: