Tabubelagt tap

Stomipasientene er vare. De merker med en gang om sykepleieren synes det er ekkelt å stelle stomien.
At Grethe Følstad Lund har beroligende effekt, merkes med en gang. Det passer jo bra, siden hun treffer pasienter som må takle voldsom endring.
Stomisykepleieren tar imot meg på poliklinikken på Radiumhospitalet. Her kommer pasienter fra hele landet.
Lund ble ferdig stomisykepleier i 2008 og jobber med både inneliggende og polikliniske pasienter.
Tabubelagt
– Da kan vi få avklart mystiske ting. –
Hva tenker pasientene på? – At bæsj skal komme ut på magen. Det synes
de høres ekkelt ut. De forbinder stomi med noe veldig grisete. Mange er skrekkslagne ved tanken på å miste
normal tarmfunksjon. Å ha kontroll på urin og avføring var jo noe
de lærte som barn. De tenker at livet er ødelagt. Lund synes det er
slående hvor lite kunnskap folk har om sin egen kropp. – Men vi forklarer veldig konkret og ser
skuldrene falle. Vi får veldig god tilbakemelding på den
samtalen. Å være psykisk forberedt fører til et bedre
postoperativt forløp og aksept av ny livssituasjon, understreker
Lund, som opplever å ha en takknemlig rolle. – Hjelpen når fram. Det er få andre de kan
snakke med om dette, som er så tabubelagt. Men vi anbefaler dem å
være så åpne som mulig overfor venner og familie. Vi normaliserer
det. Det er vår jobb å motivere. Omstiller seg
– De har gjerne hatt diaré hatt 20-30
ganger per dag. De vet hvor alle doer i byen er. For disse kan stomien være midlertidig, og
de kan få operert et såkalt reservoar. Den nederste delen av
tynntarmen sys sammen til en slags pose som koples sammen med
endetarmen. Men kan tømme tarmen på vanlig måte, men er avhengig av
sterk lukkemuskel. Lund er imponert over hvordan de
fleste pasientene hennes takler omveltningen. – De er utrolig tøffe og
omstillingsdyktige. "Sånn er det, jeg har ikke noe valg", tenker
de. Det er morsomt å se at de etter hvert blir eksperter på
stomistell. Da kan de lære noe tilbake til oss. Gravide er det ikke så mange av her på
kreftsykehuset, men man kan godt både bli gravid og føde barn selv
om man har stomi. For øvrig kan en hard og komplisert fødsel føre
til inkontinens for urin og/eller avføring, som igjen kan føre til
stomioperasjon. Heller ikke de pasientene kommer hit. – Finn riktig stomipunkt!
– Det kan være helt avgjørende for hvordan
livet blir etterpå. Hun tar opp et kamera, som er fylt av
bilder. Hun viser de ildrøde tarmtuttene hun har fotografert.
Stomiene kan være cirka en til tre centimeter lange. Når man lager
en stomi, trekkes tarmen ut gjennom en åpning i abdominalveggen,
vrenges og sys fast i huden. Det er de som får komplikasjoner hun er
mest opptatt av. Den såre huden rundt stomien skyldes som regel
lekkasjer av avføring. Bildene bruker hun ofte når hun
underviser. En mann med stor mage har fått to stomier,
begge under den svære vommen. De er plassert helt feil. Han klarer
jo ikke å se stomiene sine selv. En annen har tre stomier. Mange
har periodisk eller kronisk sår hud. Lund tar gjerne før- og etter
bilder. – Unngå valkene!
– Plagene med sår hud blir
altoverskyggende. Det er helt avgjørende for livskvaliteten å få
skikk på sårene og finne rett utstyr. Vi må ha kunnskap om
sårprodukter og samarbeider med hudleger. Hun viser på magen min hvordan man finner
det ideelle punktet for stomien. Tenk deg en linje fra navlen og
til hoftekammen. Finn midten og gå to fingerbredder ned. Der er et
fint punkt. Helst på rektusmuskelen for å unngå brokk. Stomien skal ikke være i valker, for det
kan føre til store lekkasjeproblemer. Gamle arr må også unngås. – Noen sykepleiere vegrer seg for å
markere. Men dette får betydning for mange år framover. Feilplassering kan føre til
lekkasjeproblemer. Lekkasjer kan også skyldes at selve stomien er
for kort. Vektøkning eller –reduksjon er nok en årsak. Behagelig pose
Hun forteller videre at det er enklest å
håndtere er kolostomi. Avføringen fra tykktarmen er fast, og posen
må skiftes ved behov. Avføringen fra tynntarmen er grøtete eller
flytende. Den er etsende og kan fort føre til sår hud. Hun viser på
posen jeg har på låret hvordan den nederst kan åpnes og tømmes med
en praktisk mekanisme. Så må åpningen rengjøres. Deretter er det
bare å rulle bunnen opp igjen og feste den. Klar til nye
forsyninger. I grunn ganske enkelt. Med limet på låret er det lett å forestille
seg hvor sårt det kan bli når huden stadig utsettes for fuktighet
og kjemikalier. Man skjønner også hvor trygt det må være å ha en
ekspert å gå til. Lund forklarer jo så logisk og greit. Snakker om samliv
– Det er ikke noe tema på festmiddag,
akkurat, ler hun. Men hun føler seg som en komplett
sykepleier. Får brukt alt; fra konkret veiledning om utstyr og
stell til samtaler om ernæring og livssituasjon. Sex og samliv er et viktig tema. I starten
var det ubehagelig å ta det opp, men nå går det greit. – Jeg prøver meg fram. Begynner kanskje med
å si noe om hva jeg vet er vanlige plager med samliv. Noen vil
snakke, andre ikke. For eksempel kan hun vise til at når
endetarmen er fjernet hos kvinner, kan samleie føre til
støtsmerter. Mer utflod er også vanlig. Er nervene i bekkenet
skadet, kan menn oppleve ereksjonssvikt. – Og så spør jeg om dette er noe de har
merket. Viktig ernæring
Å salte maten er lurt for dem, mye væske
forsvinner i avføringen. Appelsin, asparges og epleskall må alle
være forsiktig med. Trevlene kan sette seg fast og føre til
tarmslyng. – Men ingenting er forbudt. Vi anbefaler
dem å prøve seg fram for å finne ut hva de tåler. Trenger flere stomisykepleiere
Det fins cirka 70 stomisykepleiere i Norge.
Mange av dem forsvinner til private bandasjister og jobber som
selgere. Flere nærmer seg pensjonsalder. – Behovet for stomisykepleiere er stort,
ikke minst i kommunene. Særlig med tanke på den kommende
samhandlingsreformen. Kunnskap om stomistell er mangelvare. – Også på sykehuset. Men her er det lettere
å få til intern opplæring. Det er verre i kommunene. Faggruppen ser for seg en stomisykepleier i
hver kommune, slik man tenker om kreftsykepleie. – Liggetiden blir stadig kortere og
pasientene rekker ikke skikkelig opplæring før de drar. Hun vet godt hvor sensitive pasientene
er. – De merker med en gang om sykepleieren
ikke kan stomistell og om de synes det er ekkelt. Derfor oppfordrer hun alle sykepleiere å
lære seg grunnleggende stomistell. Stomi Årsaker til stomi: Utdanning stomisykepleie Høgskolen i Bergen, videreutdanning i klinisk
sykepleie, 60 studiepoeng. Oppstart har vært avlyst to ganger grunnet for få
søkere Nærmeste alternativ er Gøteborg. Ingen stomiutdanning i Danmark. 6 dansker utdannet
i Norge.
Å få stomi er en stor inngripen som påvirker identitet og
selvbilde. Lund og kollegene ønsker å snakke med pasientene før de
blir operert.
For dem med for eksempel alvorlig ulcerøs kolitt, kan det være
en lettelse å få stomi.
En svært viktig oppgave for Lund er å markere hvor stomien skal
være før operasjonen mens pasienten er våken.
Det er kanskje det hun liker aller best ved jobben sin: Å få
sår hud til å gro.
Lund går bort til skapet sitt og henter noen stomiposer. Den
ene klasker hun på låret mitt, som er bart i sommerværet. Ingen
tvil om at limet er sterkt, det prikker i huden. Men selve posen er
av mykt, tynt og behagelig stoff,
Mange synes Lund har en sær jobb.
Maten påvirker innholdet i stomien. Lund har mange brosjyrer å
dele ut. Der kan man lese om tyggegummi som skaper gass, egg som
forårsaker lukt og at de med tynntarmsstomi anbefales mat som
binder: Banan, havre, ris og pasta er bra.
Lund er nestleder i Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for
stomisykepleiere. Hun håper utdanningen består.
0 Kommentarer