Tabubelagt tap

At Grethe Følstad Lund har beroligende effekt, merkes med en gang. Det passer jo bra, siden hun treffer pasienter som må takle voldsom endring.

Stomisykepleieren tar imot meg på poliklinikken på Radiumhospitalet. Her kommer pasienter fra hele landet.

Lund ble ferdig stomisykepleier i 2008 og jobber med både inneliggende og polikliniske pasienter.

Tabubelagt
Å få stomi er en stor inngripen som påvirker identitet og selvbilde. Lund og kollegene ønsker å snakke med pasientene før de blir operert.

– Da kan vi få avklart mystiske ting.

– Hva tenker pasientene på?

– At bæsj skal komme ut på magen. Det synes de høres ekkelt ut. De forbinder stomi med noe veldig grisete.

Mange er skrekkslagne ved tanken på å miste normal tarmfunksjon. Å ha kontroll på urin og avføring var jo noe de lærte som barn. De tenker at livet er ødelagt. Lund synes det er slående hvor lite kunnskap folk har om sin egen kropp.

– Men vi forklarer veldig konkret og ser skuldrene falle. Vi får veldig god tilbakemelding på den samtalen.

Å være psykisk forberedt fører til et bedre postoperativt forløp og aksept av ny livssituasjon, understreker Lund, som opplever å ha en takknemlig rolle.

– Hjelpen når fram. Det er få andre de kan snakke med om dette, som er så tabubelagt. Men vi anbefaler dem å være så åpne som mulig overfor venner og familie. Vi normaliserer det. Det er vår jobb å motivere.

Omstiller seg
For dem med for eksempel alvorlig ulcerøs kolitt, kan det være en lettelse å få stomi.

– De har gjerne hatt diaré hatt 20-30 ganger per dag. De vet hvor alle doer i byen er.

For disse kan stomien være midlertidig, og de kan få operert et såkalt reservoar. Den nederste delen av tynntarmen sys sammen til en slags pose som koples sammen med endetarmen. Men kan tømme tarmen på vanlig måte, men er avhengig av sterk lukkemuskel.

 Lund er imponert over hvordan de fleste pasientene hennes takler omveltningen.

– De er utrolig tøffe og omstillingsdyktige. "Sånn er det, jeg har ikke noe valg", tenker de. Det er morsomt å se at de etter hvert blir eksperter på stomistell. Da kan de lære noe tilbake til oss.

Gravide er det ikke så mange av her på kreftsykehuset, men man kan godt både bli gravid og føde barn selv om man har stomi. For øvrig kan en hard og komplisert fødsel føre til inkontinens for urin og/eller avføring, som igjen kan føre til stomioperasjon. Heller ikke de pasientene kommer hit.

– Finn riktig stomipunkt!
En svært viktig oppgave for Lund er å markere hvor stomien skal være før operasjonen mens pasienten er våken.

– Det kan være helt avgjørende for hvordan livet blir etterpå.

Hun tar opp et kamera, som er fylt av bilder. Hun viser de ildrøde tarmtuttene hun har fotografert. Stomiene kan være cirka en til tre centimeter lange. Når man lager en stomi, trekkes tarmen ut gjennom en åpning i abdominalveggen, vrenges og sys fast i huden.

Det er de som får komplikasjoner hun er mest opptatt av. Den såre huden rundt stomien skyldes som regel lekkasjer av avføring. Bildene bruker hun ofte når hun underviser.

En mann med stor mage har fått to stomier, begge under den svære vommen. De er plassert helt feil. Han klarer jo ikke å se stomiene sine selv. En annen har tre stomier. Mange har periodisk eller kronisk sår hud. Lund tar gjerne før- og etter bilder.

– Unngå valkene!
Det er kanskje det hun liker aller best ved jobben sin: Å få sår hud til å gro.

– Plagene med sår hud blir altoverskyggende. Det er helt avgjørende for livskvaliteten å få skikk på sårene og finne rett utstyr. Vi må ha kunnskap om sårprodukter og samarbeider med hudleger.

Hun viser på magen min hvordan man finner det ideelle punktet for stomien. Tenk deg en linje fra navlen og til hoftekammen. Finn midten og gå to fingerbredder ned. Der er et fint punkt. Helst på rektusmuskelen for å unngå brokk.

Stomien skal ikke være i valker, for det kan føre til store lekkasjeproblemer. Gamle arr må også unngås.

– Noen sykepleiere vegrer seg for å markere. Men dette får betydning for mange år framover.

Feilplassering kan føre til lekkasjeproblemer. Lekkasjer kan også skyldes at selve stomien er for kort. Vektøkning eller –reduksjon er nok en årsak.

Behagelig pose
Lund går bort til skapet sitt og henter noen stomiposer. Den ene klasker hun på låret mitt, som er bart i sommerværet. Ingen tvil om at limet er sterkt, det prikker i huden. Men selve posen er av mykt, tynt og behagelig stoff,

Hun forteller videre at det er enklest å håndtere er kolostomi. Avføringen fra tykktarmen er fast, og posen må skiftes ved behov. Avføringen fra tynntarmen er grøtete eller flytende. Den er etsende og kan fort føre til sår hud. Hun viser på posen jeg har på låret hvordan den nederst kan åpnes og tømmes med en praktisk mekanisme. Så må åpningen rengjøres. Deretter er det bare å rulle bunnen opp igjen og feste den. Klar til nye forsyninger. I grunn ganske enkelt.

Med limet på låret er det lett å forestille seg hvor sårt det kan bli når huden stadig utsettes for fuktighet og kjemikalier. Man skjønner også hvor trygt det må være å ha en ekspert å gå til. Lund forklarer jo så logisk og greit.

Snakker om samliv
Mange synes Lund har en sær jobb.

– Det er ikke noe tema på festmiddag, akkurat, ler hun.

Men hun føler seg som en komplett sykepleier. Får brukt alt; fra konkret veiledning om utstyr og stell til samtaler om ernæring og livssituasjon.

Sex og samliv er et viktig tema. I starten var det ubehagelig å ta det opp, men nå går det greit.

– Jeg prøver meg fram. Begynner kanskje med å si noe om hva jeg vet er vanlige plager med samliv. Noen vil snakke, andre ikke.

For eksempel kan hun vise til at når endetarmen er fjernet hos kvinner, kan samleie føre til støtsmerter. Mer utflod er også vanlig. Er nervene i bekkenet skadet, kan menn oppleve ereksjonssvikt.

– Og så spør jeg om dette er noe de har merket.

Viktig ernæring
Maten påvirker innholdet i stomien. Lund har mange brosjyrer å dele ut. Der kan man lese om tyggegummi som skaper gass, egg som forårsaker lukt og at de med tynntarmsstomi anbefales mat som binder: Banan, havre, ris og pasta er bra.

Å salte maten er lurt for dem, mye væske forsvinner i avføringen. Appelsin, asparges og epleskall må alle være forsiktig med. Trevlene kan sette seg fast og føre til tarmslyng.

– Men ingenting er forbudt. Vi anbefaler dem å prøve seg fram for å finne ut hva de tåler.

Trenger flere stomisykepleiere
Lund er nestleder i Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for stomisykepleiere. Hun håper utdanningen består.

Det fins cirka 70 stomisykepleiere i Norge. Mange av dem forsvinner til private bandasjister og jobber som selgere. Flere nærmer seg pensjonsalder.

– Behovet for stomisykepleiere er stort, ikke minst i kommunene. Særlig med tanke på den kommende samhandlingsreformen.

Kunnskap om stomistell er mangelvare.

– Også på sykehuset. Men her er det lettere å få til intern opplæring. Det er verre i kommunene.

Faggruppen ser for seg en stomisykepleier i hver kommune, slik man tenker om kreftsykepleie.

– Liggetiden blir stadig kortere og pasientene rekker ikke skikkelig opplæring før de drar.

Hun vet godt hvor sensitive pasientene er.

– De merker med en gang om sykepleieren ikke kan stomistell og om de synes det er ekkelt.

Derfor oppfordrer hun alle sykepleiere å lære seg grunnleggende stomistell.

Stomi

• Stomi betyr åpning (gresk).
• Rundt 10 000 personer lever med stomi i Norge (antatt antall)
• Kolostomi: Utlagt del av tykktarm, plassert på venstre side av magen
• Ileostomi: Utlagt del av tynntarm, plassering høyre side
• Urostomi: Utlagt urinveier, plassering høyre side. Urinlederne blir koblet til et lite stykke tynntarm, som deretter blir lagt ut på magen
• Midlertidig stomi: For eksempel ved ulcerøs kolitt, komplikasjoner etter kirurgi eller ved langtkommen kreft. Gjelder både kolo- og ileostomi. Gjelder også premature

Årsaker til stomi:

• Kreft
• Medfødte misdannelser
• Skader
• Avføringslekkasjer
• Alvorlig obstipasjon
• Kroniske tarmbetennelser som Chrons sykdom og ulcerøs kolitt.
• Senkomplikasjoner av kroniske lidelser, for eksempel multippel sklerose og ryggmarksbrokk

Utdanning stomisykepleie

Høgskolen i Bergen, videreutdanning i klinisk sykepleie, 60 studiepoeng.

Oppstart har vært avlyst to ganger grunnet for få søkere

Nærmeste alternativ er Gøteborg.

Ingen stomiutdanning i Danmark. 6 dansker utdannet i Norge.