Manndom for fall

I slutten av februar i år mistet Halvor penis. Han reagerte med lettelse.
Penisamputasjon er noe vi nødig snakker om. Det fremkaller lett et grøss. Eller et beskjemmet fnis. Man vet ikke helt hvordan man skal te seg.
Det er som om man kan kjenne smerten. Fysisk og eksistensielt.

Dobbelt hemmelig
Hvert år får rundt 50 menn i Norge beskjed om at de har kreft i penis, og at de må på sykehus for behandling. Noen trenger kun stråling, eller bare å få fjernet en liten flekk. De fleste må fjerne glansen, altså penishodet.
Men ti menn må hvert år amputere hele penis. Rubb og stubb. Ingen av disse har forventet sykdommen. Ingen er forberedt på å bære diagnosen – det dobbelt hemmelige: Kreft. Amputert.

Liten, viktig gruppe
Urolog Bjørn Brennhovd på Radiumhospitalet er den av de mest erfarne legene i landet på denne typen amputasjon. Hovedbudskapet er at få rammes, og av de som rammes, trenger ikke alle å fullamputere. Han betegner mennene med peniskreft som en sjelden, men viktig gruppe, som trenger et koordinert og tverrfaglig team rundt seg for å ha best mulig prognose.
Regelen for peniskreft er den samme som for kreft ellers: Jo tidligere pasienten kommer, jo bedre prognose. Og jo bedre prognose, jo mindre trenger kirurgen å skjære.
Noen pasienter bryr seg ikke om hvor mye kirurgen skjærer, de vil bare ha kreftcellene vekk. Andre menn vil heller dø med sykdommen enn å amputere.

Våken under operasjonen
Halvor ville ikke dø. For ham har livet mange andre verdier enn det seksuelle. På grunn av diabetes hadde forhuden allerede forvoldt ham en god del plager, i form av verking som ikke forsvant.
Via fastlegen ble det i januar 2010 sendt en anmodning om undersøkelse ved Sørlandet sykehus. I oktober kom han inn til vurdering, i november ble det tatt prøver. Det ble funnet kreftceller, og han ble etter hvert sendt videre til Radiumhospitalet.
Halvor forteller at han har hatt god støtte hos fastlegen. Han opplevde både varme og faglig dyktighet på Radiumhospitalet. Møtet med sykehuset har bare vært en fornøyelse, sier han.
På Radiumhospitalet fikk han beskjeden: Penis måtte vekk, helt eller delvis.
– Dette vet du best. Dette er ingen bilmotor, så det er ikke mitt fag, var svaret bilmekanikeren, og nå pasienten, ga.
Halvor var våken og bevisst under hele amputasjonen. Som storvokst diabetiker var det ikke tilrådelig med full narkose. Med en gang han kjente noe, fikk han mer smertelindring. Han lå på ryggen og så ikke hva som skjedde. Snakket med anestesipersonalet underveis.
Halvor husker samtalen:
– Nå syr han, sa sykepleieren som hjalp legen.
– Jeg fikk tatt bort alt, sa kirurgen til Halvor.
Halvor beskriver det som en nydelig følelse.
En lettelse.

Psykiske plager
En studie utført ved Ullevål sykehus i 1994 (Opjordsmoen og Fosså), fulgte opp 30 pasienter flere år etter at de hadde blitt behandlet for peniskreft. Studien viser at pasientene som hadde blitt behandlet med hel eller delvis amputasjon, rapporterte om at de seksuelt fungerte dårligere enn de som hadde fått annen type behandling, hvor penis ble bevart. Men – det var ingen forskjell på hvor fornøyd de var på andre områder som målte livskvalitet.
Halvparten av pasientene hadde psykiske plager ved oppfølging, og disse pasientene var mindre fornøyd og var mindre sosiale.

Truet maskulinitet
Sett fra en rent biologisk vinkel vil en amputasjon føre til at evnen til penetrasjon, til å gjennomføre et samleie, forsvinner. Ved å se på penis i en utvidet, kulturell ramme – som et symbol på manndom – er det lett å tenke seg at hele den maskuline kjønnsidentiteten kan bli truet ved å fjerne penis.
Fallos er ifølge den leksikalske definisjonen den greske betegnelsen på en erigert penis. Men fallosen er i mange kulturer også selve den patriarkalske målbærer: Den symboliserer styrke, makt, tapperhet, krigerskhet, maskulinitet og fruktbarhet.
En fallisk person er i psykologiens termer en som har maskuline trekk og egenskaper – og har tendenser til dominans og maktutøvelse.

Geografiske forskjeller
I Norge er bare 1 prosent av alle nye krefttilfeller hos menn i penis. Urolog Brennhovds inntrykk er imidlertid at stadig yngre menn rammes. Det seksuelt overførbare HPV-viruset kan ha skylden for det. Også i Europa og USA er bare 1 prosent av alle nye krefttilfeller hos menn, peniskreft. I Sør-Amerika, Asia og Afrika utgjør peniskreft i enkelte områder 10–20 prosent av alle kreftformer hos menn.
Sykdommen er ifølge Oncolex sjelden i kulturer hvor rituell omskjæring blir gjort i barneårene. Peniskreft har også andre årsaker enn HPVviruset. En risikofaktor er at smegma samles under forhuden. Dette kan komme av infeksjoner som følge av for eksempel diabetes, trang forhud eller mangel på hygiene. Fimose, røyking og mange seksualpartnere er også risikofaktorer.

Deformert som mann
I ukene som har gått siden operasjonen har det kommet nye tanker til for Halvor. Han erkjenner at det er en del av kroppen han nødig ville miste. Han føler seg til tider deformert og redusert som mann.
Om opplevelsen av verdighet og egenverd gjennom sykdommen, sier han at jo, den har blitt rammet. Det er ikke hvilken som helst kroppsdel – og det er heller ikke hvilken som helst funksjon han har mistet. Toppen av kosen har forsvunnet. Det hender han savner den toppen.
På grunn av diabetesen var evnen til seksuell prestasjon allerede redusert før han fikk kreftdiagnosen. Sorgreaksjonen ved «ikke å strekke til som mannfolk», som han beskriver det, hadde han vært igjennom. Han syntes det var ille å miste potensen, men beskriver en fantastisk støtte i kona.
Halvor nekter å la tunge tanker få overtaket. Han og kona har fremdeles et godt samliv. Begge er snart pensjonerte, og de har fått barna de skal ha. Han har tro på å beholde humøret, ikke dvele for mye ved det som har skjedd, eller det som kan komme til å skje. Når det til tider blir tungt, så synger han en liten visestubb.
Da forsvinner mørke tanker.

Ny penis
Ifølge ordbokdefinisjonen har begrepet rehabilitering to betydninger: å gjeninnsette «i tidligere verdighet og stilling», eller å sette i «funksjonsdyktig stand igjen».
Ifølge urolog Bjørn Brennhovd gjør spesielt de italienske plastikk-kirurgene en heroisk innsats for å rekonstruere et funksjonelt lem, blant annet med innsetting av bøyler som skal beholde stivhet. Men Brennhovd vet at det å lage en penis på nytt, og «sette den i funksjonsdyktig stand» kan være vanskelig, i de fleste tilfeller umulig.
Rekonstruksjon er imidlertid et tilbud til pasientene. Det nye lemmet kan ligne penis i slapp tilstand, men får bare en kosmetisk funksjon. Det er ikke mulig å oppnå ereksjon eller orgasme med de metodene som brukes i Norge i dag. Det er likevel viktig for mange at de fremdeles kan dusje eller ta badstu sammen med andre uten å bli beglodd.

Ikke fantomsmerter
Når det gjelder den andre siden av rehabilitering: tap – og den leksikalske definisjonen «gjeninnsettelse » – av verdighet, blir urolog Brennhovd ofte overrasket. Han ser pasienter som nettopp fått beskjed om at de har kreft – der. Det går ifølge ham bedre enn man skulle tro når man står utenfor.
Den mannlige identiteten kan få seg en knekk, og mange blir redde for at partneren skal forlate dem. Men likevel, Brennhovds erfaring etter ti år med denne pasientgruppen er at det stort sett går bra.
På Radiumhospitalet er det en psykiater som sitter stand by dersom det skulle være behov for å snakke mer enn det kirurgene og sykepleierne på sengepost og poliklinikken har tid til. Fantomsmerter er ikke et tema etter penisamputasjoner, ifølge Brennhovd. Noen pasienter som ikke har fjernet alt, får smerter av de første, nattlige ereksjonene. Men da er det stingene som gjør vondt, og de forsvinner etter hvert.

Flaut å tisse
Toalettbesøkene ble med ett et problem for Halvor. Strålen gikk alle veier, opp i klærne og oppover veggen, det var ingen kontroll. Det var rett og slett flaut, og han kviet seg for å dra på besøk hos folk. I slike tilfeller kan kirurgene legge inn et rør mellom testiklene og endetarmen, så han kan sitte og tisse. Men det er heller ikke uproblematisk i forhold til hygiene, for eksempel. Halvor fant råd selv. Han skar av et stykke plast fra en flaske skyllemiddel. Plastbiten er perfekt skjold mot en tøylesløs urinstråle. Liten og diskret er den også, går i lomma uten problemer.

Viktig potens
Sju menn i Ullevål-studien fortalte at hvis de fikk valget igjen, ville de valgt en behandling som ga lavere langsiktig overlevelse, for fortsatt å være seksuelt potent.
De fleste prioriterte likevel høyere langsiktig overlevelse.
Kreftsykepleier Rosalind Celia Andrews påpeker i en fagartikkel at pasienter som har amputert penis trenger mye omsorg knyttet til følelser og deres eget selvbilde. Hun understreker at mange vil føle det svært vanskelig å være naken uten penis og vil kunne oppleve selvmordstanker.
Det kan ifølge Andrews også være vanskelig for sykepleieren å se en pasient uten penis. Mye skam er ifølge forfatteren knyttet til penisamputasjon. Noen menn kan tro at det er Guds måte å straffe vedkommende for umoralsk oppførsel eller en eller annen form for høy seksuell aktivitet.
Penis er en privat del av kroppen, og mange pasienter føler ifølge Andrews ikke at de lenger er «hele» mennesker.

Får svar
Hva var det så Halvor mistet mens han småpratet med sykepleieren under lokalbedøvelsen i februar? Var det manndommen?
Det er klart, sier han, at det gjør noe med selvbildet.
Men hva skal en gjøre? Det er som det er.
Livet er mye mer enn de minuttene i senga, mener han. Man kan være kjærlig og god med hverandre, selv om man ikke avslutter som i ungdommen.
Halvor lever. Så kan han velge å gnure på det vonde eller ikke.
Om noen spør, får de et klart svar på hva som har skjedd – joda, de kappa han rett av. Reaksjonen kan være «oi, oi, var det så ille?».
Slike svar er av de tingene han ikke lar gå inn på seg. Halvor har funnet sin vei gjennom. Legen tok alt – han tar det som en mann.