I fellesskap skal vi sikre velferdsstaten både for dem som har bygget den og for generasjonene som kommer.

Vi som arbeider i psykisk helsevern, hevder ofte at vi bruker oss selv som verktøy eller instrument i møtet med pasientene. Hvordan gjør vi det egentlig, og hva kan det brukes til?

– Frykten rundt pandemien var ikke fundert på mangel av tilstrekkelig med utstyr, medikamenter eller egnede arealer, men det faktum at vi mangler intensivsykepleiere, skriver innleggsforfatteren.

Identitet som sykepleier i en ny tid innebærer for meg tilpasning og integrasjon av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Det bør forankres i et samspill med pasienter, pårørende, andre sykepleiere og annet helsepersonell.

Det er åpenbart at politikerne mangler kunnskap om hva masterkompetanse er. Det burde også være selvsagt at denne kompetansen kreves for fremtidens spesialsykepleiere og av fremtidens studentgruppe. 

Sykepleieryrket har vært krevende. Det har gitt meg masse å bearbeide. Jeg har måttet lære meg å reflektere på egen hånd. Tenke tanken ut.