Personer med alvorlige rusproblemer skal ikke møtes med straff – slik reagerer NSF

Regjeringen la torsdag frem del to av regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) kunne fortelle at regjeringen vil samle all befatning og bruk av mindre mengder narkotika til eget bruk i en ny straffebestemmelse, og at den skal ligge under legemiddelloven.

Videre sa Aas-Hansen at dette bygger på regjeringens syn om at narkotikabruk i betydelig grad er et helsespørsmål.

Justisministeren slår fast at narkotika er og skal forbli straffbart, men at de nå skal gjøre en særlig innsats mot unge rusbrukere. De som tas med mindre mengder, skal møtes med oppfølgning, sier hun.

NSF-nestleder: – Jeg er bekymret

Andre nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Gro Lillebø, er ikke beroliget av regjeringens signaler.

– Regjeringen sier de vil at politiet skal benytte minst mulig inngripende metoder. De skal straffeforfølge de med alvorlige ruslidelser mindre, men hva med barn og unge som er i risikogrupper? Jeg tror ikke de vil oppleve spytt-, urin- og blodprøver som «lite inngripende». Dette er en gruppe som parallelt opplever kutt i mange forebyggende tilbud i Kommune-Norge nå. Jeg er bekymret for hvordan dette vil utspille seg fremover, sier Lillebø.

Frykter mer kontroll og straff

Også signalene om at politiet skal få «egnede virkemidler», vekker uro hos Gro Lillebø. Hun frykter at det i praksis vil bety mer kontroll og straff, særlig for unge brukere.

– Signaler om at politiet skal få «egnede virkemidler», må ikke innebære økte ransakelser, kontroll, prøver og straffeforfølgelser. Jeg har en betenkning knyttet til at regjeringen i meldingens del to ser ut til å videreføre «straffesporet», med bruk av sanksjoner og kontroll. Særlig virker dette å gå utover de unge, mener Lillebø.

Hun understreker at ruspolitikken må være human, fordomsfri og kunnskapsbasert.

– Jeg mener målet med ruspolitikken må være at folk ikke blir møtt med straff, men med helsehjelp i form av råd, informasjon, veiledning og verdig behandling. Gevinsten vil være stor med en mer kunnskapsbasert og human ruspolitikk, sier Lillebø.

Helsesykepleier positiv

Regjeringens ønske om å styrke forebygging blir tatt godt imot av helsesykepleierne i NSF.

– Vi er positive til at regjeringen vil styrke ressurser og kompetanse til forebygging gjennom KoRus. Nå er det for stor variasjon i kommunene hvordan man jobber med dette og hvordan det prioriteres. Vi er spente på å se hvordan dette skal følges opp, sier Ann Karin Swang, leder for helsesykepleierne i NSF, og legger til:

– Kompetansekrav og en nasjonal minstestandard på innholdet i rådgivende enhet blir viktig å følge opp.

Intensjonene i rusreformens første del får støtte, men oppfølgingen i del to skaper bekymring.

– Vi støtter intensjonen om en utvikling på rusfeltet hvor helsehjelp erstatter straff. Antistigma, human, og kunnskapsbasert ruspolitikk står sterkt i del en, men følges ikke godt nok opp i del to. Dette er en sterk bekymring, sier Espen Gade Rolland, leder for faggruppen psykisk helse og rus i NSF.