58 pasienter tok sitt eget liv mens de var innlagt

Nyheter
LES OG LÆR: Nestleder i NSFs faggruppe for rus og psykiatri, Espen Gade Rolland, oppfordrer alle sykepleiere som jobber innen rusomsorgen og psykiatrien om å diskutere læringsnotatet fra Helsedirektoratet.

Noen av selvmordene på døgnenheter i psykisk helsevern kunne vært unngått, og Espen Gade Rolland (bildet) er svært fornøyd med at Helsedirektoratet endelig sier noe om hvordan dette kan gjøres.

​I 2015 og 2016 tok 58 personer sitt eget liv mens de var innlagt i døgnenhet i psykisk helsevern. 310 pasienter forsøkte å ta selvmord (se oversikt nederst i saken).

I alt var det totalt 590 selvmord i Norge i 2015, men det finnes ingen nasjonal oversikt over antall selvmordsforsøk.

Et nytt læringsnotat fra Helsedirektoratet viser at faren for selvmord i psykisk helsevern kan reduseres ved ulike beskyttelsestiltak, bedre risikovurdering og nok personell med riktig kompetanse.

Endelig!

Nestleder i NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus (NSF-SPoR), Espen Gade Rolland, ønsker læringsnotatet velkommen.

– Vi har i flere år vært pålagt å melde inn selvmord og selvmordsforsøk til Meldeordningen uten å ha fått noe utbytte tilbake. At det nå kommer et læringsnotat er kjempebra, sier han.

Rolland oppfordrer alle sykepleiere som jobber innen psykisk helsevern til å diskutere notatet.

– Institusjonene rundt om er svært forskjellig organisert og pasientgruppene har forskjellige behov. Det er derfor viktig at hvert enkelt sted diskutere hvordan de kan bruke notatet til å øke pasientsikkerheten hos seg, sier han.

Ikke nok beskyttet

Mange av selvmordene som skjedde på institusjon lot seg gjennomføre på grunn av bygnings- og interiørmessige forhold som ikke ga tilstrekkelig beskyttelse for pasientene. Det at eiendeler pasientene har med seg inn på institusjonen ikke blir kontrollert, er noe som ikke følges godt nok opp, ifølge læringsnotatet.

Mangel på riktig kompetanse er et annet problem, spesielt når pasienten skal vurderes før det eventuelt innvilges permisjon. For lav bemanning med fast helsepersonell utenom vanlig arbeidstid og i ferier er andre forhold som er problematiske.

Rolland mener det er på høy tid at myndighetene lager en nasjonal oversikt over hvilke kompetansebehov tjenesten har og hvilken kompetanse som faktisk finnes i tjenesten.

– Slik det er nå, har vi absolutt ingen oversikt over hvilken kompetanse de forskjellige ansatte har. Vi må få samme oversikt som resten av helsetjenesten har, sier han.

En annen utfordring Rolland peker på, er at andelen ufaglærte er for høy.

Overdoser vanligst blant kvinner

Totalt tar flest pasienter sitt eget liv og gjør selvmordsforsøk ved å henge seg med egne klær, skolisser, sengeklær, ladeledning til mobiltelefon, dusjforheng og gardiner. Blant kvinner er overdose av legemidler den mest brukte selvmordsmetoden og særlig blant kvinner under 18 år.

Fellestrekk i sakene meldesentralen har gått igjennom som gjaldt tilgang på legemidler og farlige gjenstander, var at prosedyre for gjennomgang av personlige eiendeler ikke var fulgt ved innleggelse eller etter tilbakekomst fra permisjon.

– Mange beskrev at de i konkrete situasjoner var i tvil om bruk av tvungen gjennomgang av personlige eiendeler. Tvilen var begrunnet med at de var usikre på fortolkning av aktuelt lovverk som skal ivareta pasientens integritet og samtidig kunne gi tilstrekkelig beskyttelse, skriver Helsedirektoratet.

Dilemma

Rolland kjenner igjen denne beskrivelsen.

– Politisk er det ytret et ønske om større medbestemmelse og mindre inngripen i den enkelte pasients integritet. På den annen side så skal vi visitere dem for å sikre at de ikke har noe som kan påføre dem skade. Nå er regelverket mer presist, men det er allikevel store forskjeller for hvordan dette best kan løses ved de ulike institusjonene. Det er for eksempel stor forskjell på prosedyrer og rutiner på en akuttpost og et åpent distriktspsykiatrisk senter (DPS), sier han.

Å sikre at institusjonen har riktig bemanning med riktig kompetanse vil være avgjørende for at visitering og vurdering av selvmordsfare gjøres på en god måte.

Slik kan selvmord forebygges

Ifølge læringsnotatet kan pasientsikkerheten økes ved bedre beskyttelsestiltak av lokaler og at det innføres gode rutiner på selvmordsrisikovurdering. Nok personell med riktig kompetanse og som kjenner pasienten, kan være med å bidra til rask identifikasjon av økt selvmordsrisiko.

Du kan lese hele notatet her.

Les også: