I Norge holder vi oss med to parallelle helsetjenester. En spesialisthelsetjeneste der det er fagfolkene som står nærmest den syke som tar beslutningene, og en kommunal helse- og omsorgstjeneste der beslutninger om tildeling av tjenester tas av personer som knapt har møtt personen det gjelder.

Helsevesenet mangler kunnskap, verktøy og tilpasning til en aldrende og mangfoldig befolkning. Resultatet er forsinket diagnostikk, manglende støtte og økt belastning på familiene.

– Jeg tør påstå at dagens kunnskapsbaserte praksis rettet mot eldre, mangler noe grunnleggende. Nemlig å lytte til stemmene til dem som opplever problemet. Ikke bare til dem som løser det, skriver spesialsykepleieren.

Jeg var den jenta som var bedre enn gutta i fotball, som spilte ishockey, ville være med i bryteklubben og diltet etter faren min med verktøykasse og snekkerbelte. Hva hadde skjedd med meg om jeg hadde vokst opp i dag?