fbpx Bompengedebatt for sykepleierstudenter Hopp til hovedinnhold

Bompengedebatt for sykepleierstudenter

bildet viser student Lozan Balisany ved Lovisenberg
STUDENT: – Mange av oss studenter eier ikke bil, derfor ble det dumt å ha bompenger som start på debatten, sier andreårsstudent Lozan Balisany. Hun etterlyste et klart ja eller nei fra politikerne til forslag om å ikke tilby deltidsstillinger. Foto: Eivor Hofstad

Da NSF og Lovisenberg diakonale høgskole i Oslo inviterte byrådskandidatene til politisk debatt, ble det mye bompengesnakk. Bare én sykepleierstudent stilte et spørsmål. Det rakk ingen å svare på.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Lovisenberg diakonale høgskole i Oslo har arrangert valgkampdebatter sammen i valgår siden 2009. I Oslo hadde de blå styrt i 18 år, før de rødgrønne tok over for fire år siden. 

«Hvem blir byrådsleder», var tittelen på den times lange politiske duellen mellom Raymond Johansen (Ap) og Eirik Lae Solberg (H) som gikk av stabelen mandag 26. august i høgskolens lokaler. Da debatten var over, hadde ingen av dem fått noe særlig mer applaus enn den andre.

Ville ha et ja eller nei om å kutte ut deltid

– Jeg tror Raymond Johansen svarte noe mer konkret på løsninger for å jobbe for heltidskultur, bedre lønns- og arbeidsvilkår i omsorgssektoren og å styrke jordmortjenesten, er dommen fra andreårsstudent Lozan Balisany.

Hun var den eneste studenten som slapp til med et spørsmål. Hun ba om et klart ja eller nei på om de ville slutte å tilby deltidsstillinger og kun lyse ut heltidsstillinger. Men da var tiden ute, så ingen rakk å svare. Likevel var hun den som fikk den største applausen under hele debatten.

– Trenger lån og full jobb

Da Sykepleien snakket med henne etter duellen, begrunnet hun spørsmålet sitt:

– Studenter må bli innstilt på heltidskultur allerede i utdanningen. Vi må vite at det bare finnes fulle stillinger som venter på oss der ute. Nyutdannede sykepleiere har behov for lån, da trenger vi full jobb. Jeg skjønner at det koster penger, men jeg mener man må ta seg råd til det.

Hun mener det også hadde vært det beste for pasienten, som ville fått færre personer å forholde seg til.

– Jeg har jobbet en del i hjemmesykepleien i hjemkommunen min, og da ser jeg hvor sårbart det er når mange er syke, for eksempel under influensasesongen. Da kan vi plutselig bare være ekstravakter som jobber.

Enige om sykepleiersatsing

Over halvparten av debatten gikk med til å snakke om bompenger og kollektivtransport. Da det gjensto 24 minutter ble de to kandidatene utfordret på spørsmål som mer direkte angår sykepleiere. På spørsmål fra både ordstyrer Aslak Bonde, sykepleiere og NSF-folk i salen, svarte de så de hørtes rørende enige ut, i hvert fall om målene.

Bildet viser Johansen og Lae Solberg
SNAKKESALIGE: Byrådskandidatene Raymond Johansen (Ap) og Eirik Lae Solberg (H) diskuterte mest bompenger og kollektivtransport. Ordstyrer Aslak Bonde (til høyre) fikk dem etter hvert over til helsepolitikk. Foto: Eivor Hofstad

Begge ville ha mindre deltid og mer av heltidsstillinger. Høyres kandidat ønsket at man konsentrerte seg om den ufrivillige deltiden.

Begge ville bekjempe sykepleiermangelen og øke rekrutteringen. Solberg sa at Høyre alltid satset på utdanning og mente man måtte bli flinkere til å la andre profesjoner gjøre mye av det sykepleiere gjør.

Johansen ville bidra til faglig påfyll og ha kompetansestiger. Han ville også gå i dialog med utdanningene om tidspunktene for praksisen.

– Kanskje bør praksis på sykehjem tas senere i studiet, sa han og minte om at sykehjemspasientene er sykere nå:

– Før kom sykehjemspasientene med koffert i hånda. Nå kommer de i ambulanse, sa han.

Kommunal eller privat sykehjemsdrift

Begge ville også ha gode lønnsbetingelser og arbeidsforhold hos de ulike sykehjemsaktørene og var bekymret over at en som jobber i kommunalt drevet sykehjem kan tjene 60 000 kroner mer i året enn en som jobber i et privat kommersielt drevet sykehjem.

Solberg understreket at Høyre ønsket en «velferdsmiks» av ulike driftsformer i sykehjemmene, både kommunal, privat ideell og privat kommersiell.

– Høyre mener også at det skal stilles krav til lønns- og arbeidsbetingelser, i hvert fall en minstelønn.

Johansen sa Ap hadde et mål om at 25 prosent av sykehjemmene skulle drives av ideelle aktører.

– Men vi lover å fortsette å rekommunalisere helse- og omsorgssektoren. Private kommersielle sykehjem har dumpet lønns- og arbeidsbetingelsene, det er å gå baklengs inn i framtida, sa han og fikk applaus.

– De private har høyere brukertilfredshet, minte Solberg om.

– Sykefraværet ved Manglerud sykehjem ble halvert etter at kommunen tok over, repliserte Johansen og høstet latter.

– Har blitt en tradisjon

NSF skal være en partipolitisk uavhengig organisasjon for sykepleiere i hele landet.

– Hvorfor engasjerer NSF seg i hvem som skal bli byrådsleder i Oslo, da, forbundsleder Eli Gunhild By?

– Det er blitt en tradisjon med politiske dueller i valgkampene. Tidligere har blant andre Erna Solberg, Jonas Gahr Støre, Bent Høie, Kristin Halvorsen og Siv Jensen deltatt. I år, som det er lokalvalg, har vi valgt å invitere byrådslederkandidatene i Oslo. Debatten handlet om spørsmål som er viktige for sykepleiere og sykepleierstudenter, men også om andre saker som er av interesse for tilhørerne, sier By.

– Har dere liknende valgkampmøter noen andre steder i landet?

– Fylkesorganisasjonene i NSF arrangerer en rekke politiske debattmøter i fylkene. Dette er viktig for å sette NSFs saker på dagsordenen.

149 flere sykepleierårsverk i Oslos hjemmetjeneste

Bildet viser hjemmesykepleier Marte Mauseth og bruker Marit Berntzen
BLIR FLERE: Hjemmesykepleierne i Oslo har fått flere kolleger å spille på, men er 149 flere for hele byen nok? Her fikser Marte Mauseth bandasjen på foten til Marit Berntzen i bydel Gamle Oslo i 2017. Foto: Eivor Hofstad

Oslo kommune er midt i en satsing på hjemmetjenesten som foreløpig har resultert i 149 flere sykepleierårsverk. Line Orlund i NSF Oslo er glad for dette, men ikke fornøyd likevel.

Byrådet i Oslo ønsker å øke antall årsverk i hjemmetjenesten fra 2016 og ut 2019 med 500. Satsingen gjelder primært innbyggere over 67 år.

– Vi er opptatt av at eldre skal få være sjef i eget liv og kunne bo trygt hjemme så lenge de ønsker. Med flere medarbeidere får eldre denne muligheten. De vil møte kjente fjes og få tettere oppfølging, sier byråd for eldre, helse og arbeid, Tone Tellevik Dahl (Ap).

Det siste kan det være behov for, siden kommunerevisjonen nylig har undersøkt bemanningssituasjonen for hjemmetjenestene i Oslo kommune. Ifølge Dagsavisen ble det funnet at brukere som får besøk to ganger om dagen, i snitt får 24 forskjellige personer på hjemmebesøk i løpet av en måned.

Andelen besøk av personer uten formell helsekompetanse er 24 prosent, mens andelen besøk av sykepleier er 28 prosent.

Kostet 450 millioner

Byrådet har bevilget cirka 450 millioner kroner for at alle de 500 årsverkene skal finansieres.

Budsjettet i bydelene er økt med 62 millioner kroner for 2019 for å få de siste 75 årsverkene på plass innen utgangen av året.

Under halvparten av midlene har vært øremerket til henholdsvis «aktivitetstid», rehabiliteringsteam og dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. Resten har bydelene fått som såkalte frie midler på toppen av budsjettene.

– Vi følger dem tett, og sier ifra hvis vi synes noen bydeler ikke er flinke nok til å rekruttere, sier Dahl.

Aktivitetstid

Aktivitetstid er én gratis ekstra time i uken fra hjemmetjenesten for de over 67 år som allerede får hjemmetjenester. De kan selv bestemme hvordan de vil bruke denne timen, og kan samle den opp over flere uker, slik at det for eksempel kan bli en tur på butikken, konsert, teater eller andre hverdagslige aktiviteter i nærmiljøet.

149 flere sykepleierårsverk

Midlene har så langt ført til en økning for sykepleierne på 27 prosent og for helsefagarbeiderne på 16 prosent.

– Det tilsvarer 149 flere årsverk for sykepleiere og 95 flere for helsefagarbeidere, sier byråden.

Det er kun faste stillinger som telles med.

Bildet viser Tone Tellevik Dahl
GIR IKKE NØYAKTIG TALL: Byråd Tone Tellevik Dahl svarer ikke direkte på hvor mange av de 500 årsverkene som har gått til assistenter uten formell kompetanse. Foto: Sturlason

– Hvilke yrkesgrupper tilhører de andre 244 årsverkene?

– Ergoterapeuter og fysioterapeuter har økt med rundt 70 prosent. I tillegg er det ansatt miljøarbeidere, vernepleiere med flere, ramser Dahl opp.

– Enn assistenter uten formell kompetanse?

– Bydelene har prioritert kompetanse med de friske midlene og fått et voldsomt kompetanseløft med denne satsingen. Men vi har ikke ansatt alle ennå.

– Den største gruppen er kanskje assistenter uten formell kompetanse?

– Vi ser at ufaglærte er redusert med 28 prosent siden 2016. Vi har dermed fått en kraftig økning i kompetansen i teamene. Foreløpig er sykepleiere den gruppen som har fått den største økningen i årsverk, mens fysioterapeuter og ergoterapeuter har størst vekst prosentvis.

NSF ser et større behov

Fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Oslo, Line Orlund, forteller at de har samarbeidet med kommunen om flere årsverk.

– Vi er glade for at det er en vekst i sykepleierstillinger. Men det er et større behov, fordi det har både vært en vekst i oppgavene og i kompleksiteten av disse, sier hun.

Line Orlund, fylkesleder i NSF Oslo under streiken med NHO
VIL IDENTIFISERE SYKEPLEIERBEHOVET: – Fornøyd blir jeg ikke før Oslo kommune inviterer oss til å utarbeide en rekrutteringsplan, sier Line Orlund, fylkesleder for Oslo NSF. Arkivfoto: Marit Fonn

Fylkeslederen hevder mange av de nye årsverkene er brukt til å etablere ordningen med aktivitetstid for eldre.

– Dette er det ikke sykepleiere som dekker opp, sier Orlund.

Dahl opplyser at det kan det være, siden det er den enkelte bydel og bruker i samarbeid som bestemmer hvilket behov brukerne har.

– Hvor mange sykepleierstillinger må komme før NSF Oslo er godt fornøyd?

– Behovet er stort, vi snakker om flere hundre hvis vi ser på hele Oslo kommune. Fornøyd blir jeg ikke før Oslo kommune inviterer oss til å utarbeide en rekrutteringsplan der vi både identifiserer behov for sykepleiere og legger en plan for hvilke tiltak kommunen må iverksette for å klare å rekruttere dem, sier Orlund.

– Dette løftet er helt nødvendig

Byrådet har lagt ned 432 sykehjemsplasser siden 1. januar 2016. Siden byrådsskiftet i 2015 er det også flere som får hjemmesykepleie. Flere får også hverdagsrehabilitering og tjenester for å kunne mestre egen hverdag.

– Med mindre sykehjemsplasser og flere som får tjenester hjemme blir det vel et større press på hjemmetjenesten. Er 149 nye årsverk blant sykepleierne nok, Tone Tellevik Dahl?

– Det er vanskelig å vite hva som er riktig tall. Sykepleierne representerer den medisinskfaglige kompetansen som er nødvendig for å vurdere den enkeltes situasjon raskt og godt når man for eksempel utskrives fra sykehus eller kommer hjem fra helsehus. Utskrivningspraksisen til sykehusene og samhandlingsreformen har satt press på kommunehelsetjenesten. Da trenger vi flere, dyktige sykepleiere, akkurat slik NSF selv sier. Det blir flere eldre, og vi lever lenger med ulike sykdommer. Derfor vil nok veksten i antall helsepersonell bare øke i årene fremover. Så dette løftet er helt nødvendig, sier byråden.

Hun forteller at ikke alle politikerne er enige i det.

– En representant fra Høyre sa på forrige bystyremøte at vi ikke trengte alle de 500 årsverkene. Jeg mener vi trenger dem. Vi er midt i både en kompetansereform og en kapasitetsreform, sier hun.

Ber NSF fremsnakke kommunen

– Vil du ta Orlund på ordet og invitere NSF til å utarbeide rekrutteringsplan sammen med dere?

– Byrådet har tatt grep, og vi setter til høsten i gang kull nummer to for kvalifisering av sykepleiere utdannet utenfor EØS/EU, et tiltak NSF i Oslo har gitt oss mye ros for. Videre har vi et samarbeid om rekruttering på utdanningssteder, og vi har oppfordret NSF til å fremsnakke kommunen som en god arbeidsgiver. Vi samarbeider mer enn gjerne om flere måter vi sammen kan øke rekrutteringen, både til utdanningen og til våre stillinger.

Sykepleierne takker nei til fulle stillinger

I tillegg har byrådet avsatt 2 millioner kroner i 2019 og tilsvarende for 2020 til et prosjekt om heltidskultur.

– Er det noe Oslo-sykepleierne kommer til å merke noe til?

– Jeg håper det. Sykepleierne selv sier at de ikke har et deltidsproblem, men jeg vet at mange sykepleiere ikke jobber 100 prosent. Jeg håper de nå vil si ja til 100 prosent, ikke bare jobbe 80 prosent og shoppe ekstravakter.

– Det er vel en del ufrivillig deltid også?

– Blant sykepleiere har jeg ikke hørt det. Uansett så skal alle virksomheter nå ha en heltidssamtale med alle i deltidsstillinger, slik at vi får kartlagt ufrivillig eller valgt deltid.

Dahl forteller at hun har blitt forundret når de har utlyst 100-prosentstillinger og kontrakten skal skrives.

– Da har det i flere tilfeller skjedd at sykepleierne sier de ønsker en lavere prosent. Vårt ønske om flere i heltid blir da ikke realisert, fordi innstilt kandidat likevel ikke vil.