Fant tre måter å kommunisere om symptomer i intensivavdelingen
Ragnhild Nyhagen har funnet tre mønstre som går igjen når helsepersonell kommuniserer med intensivpasienten om symptomer. Det ene av dem bør unngås.
Ragnhild Nyhagen har funnet tre mønstre som går igjen når helsepersonell kommuniserer med intensivpasienten om symptomer. Det ene av dem bør unngås.
Det kan være hensiktsmessig å screene for depressive symptomer hos risikoutsatte personer og være oppmerksomme på at de kan ha mer behov for støtte fra helsepersonell.
Observerer du et symptom hos en pasient, er det ikke sikkert vedkommende trenger enda en ny pille. Kanskje er det en bivirkning du ser.
Pasientenes egne oppfatninger påvirker hvordan de mestrer sykdom og symptomer. Forskning viser at riktig veiledning gir håp og bedre funksjon.
Men helsesykepleier Gunn Hilde Austrheim forteller om lette symptomer på øya der nesten alle er vaksinert.
Som mor har hun en bønn til helsepersonell som møter pasienter som skader seg selv:
– Husk at selvskading er et symptom.
Kognitiv atferdsterapi, rådgivning, trening og avspenningsteknikker reduserer trolig symptomene på depresjon sammenliknet med vanlig praksis.
Sykepleiere synes at ikke-vestlige pasienter overdriver sine symptomer. – Pasientene kan bli fornærmet og føle seg misforstått, sier professor Jonas Debesay.
– Noen pasienter med symptomer på ketoacidose har opplevd å bli avvist på legevakt fordi blodsukkeret ikke har vært forhøyet.
Mange pasienter som ble alvorlig syke av covid-19, hadde fremdeles symptomer et halvt år senere. Vanligst er tung pust, trøtthet og nedsatt smaks- og luktesans.