fbpx FHI: Mange koronapasienter sliter med langvarige helseplager Hopp til hovedinnhold

FHI: Mange koronapasienter sliter med langvarige helseplager

Bildet viser koronavirus.
VIRUS SOM GIR SYKDOM: Folkehelseinstituttet har gjennomgått en rekke studier som tar for seg ettervirkninger av covid-19 Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Mange pasienter som ble alvorlig syke av covid-19, hadde fremdeles symptomer et halvt år senere. Vanligst er tung pust, trøtthet og nedsatt smaks- og luktesans.

Det viser en gjennomgang Folkehelseinstituttet har gjort av over 43 vitenskapelige artikler som tar for seg senskader.

Det er særlig pasienter som har vært innlagt på sykehus, som rapporterer vedvarende symptomer lenge etter infeksjon, går det frem av oversikten. En stor andel av disse pasientene opplever fortsatt symptomer ved seks måneders oppfølging.

Studiene fordeles på oppfølging etter en til tre måneder, tre til seks måneder og mer enn seks måneder.

Mer alvorlig sykdom gir økt risiko

Pasienter som ble undersøkt etter seks måneder, viste at mange hadde minst ett symptom som vedvarte. Vanligst var tungpustethet (dyspné), trøtthet og nedsatt lukte- og smakssans.

Funnene tyder også på at mer alvorlig sykdom er forbundet med økt risiko for langvarige symptomer. Én studie fant også at disse pasientene hadde økt bruk av helsetjenester etterpå.

Folkehelseinstituttet understreker at studiene har ulik tilnærming. De benytter forskjellige metoder og prosedyrer og har ulike temaer, og det mangler kontrollgrupper.

– Uten kontrollgrupper er det vanskelig å avgjøre om de vedvarende symptomer er spesifikke for covid-19 eller mer generelt kan tilskrives en sykdomsperiode, skriver Folkehelseinstituttet i oppsummeringen.

Vanskelig å skille ut effekt

Studiene var også preget av høyt frafall, og ved at en del av deltakerne husket dårlig hva de hadde oppgitt av opplysninger tidligere.

På samme måte kan begrensninger knyttet til pandemien generelt – som begrensninger i personlig frihet, nedstengning og livsstilsendring – påvirke rapporteringen av noen av symptomene, påpekes det.

– De langvarige effektene av covid-19 og den langvarige effekten av pandemisituasjonen kan være vanskelig å skille ut i ukontrollerte studier, skriver FHI.

Les også:

Tredobling i antall korona­pasienter på Ahus på to uker

Bildet viser inngangspartiet ved Akershus universitetssykehus.
MERKER ØKT SMITTEPRESS: Flere pasienter er lagt inn på Akershus universitetssykehus de siste ukene. Arkivfoto: Marit Fonn

Fra 17. februar har antall koronapasienter på Akershus universitetssykehus økt fra 7 til 24. – En ganske betydelig belastning, sier sykehusdirektøren.

Fra 17. februar har antallet koronapasienter på Akershus universitetssykehus økt fra 7 til 24.

– En ganske betydelig belastning, sier sykehusdirektøren.

De siste ukene har flere koronasyke pasienter blitt innlagt på Ahus. På to uker er det en tredobling.

Administrerende direktør Øystein Mæland ved Ahus forklarer at det er det økende smittepresset i befolkningen som gir utslag i tallet på koronapasienter ved sykehuset.

– Nå har vi en økende smittetrend i både de tre bydelene i Oslo som hører til oss, og også i noen av de store kommunene i Akershus. Det er forklaringen, sier han.

Håper tiltak får effekt

Mandag var totalt 102 koronapasienter innlagt på norske sykehus, nær en firedel av dem på Ahus. Det viser Helsedirektoratets oversikt.

– Det er en ganske betydelig belastning, som er til å ta og føle på. Vi har for tiden også ganske mange intensivpasienter, men vi har ikke kapasitetsproblemer. Vi har avtaler med sykehusene i hovedstadsområdet om bistand, dersom situasjonen blir kritisk, sier Mæland.

Han håper de skjerpede tiltakene som nå blir innført i både Oslo i nabokommunene, får effekt.

– Det har vi sett tidligere. Nettopp å hindre overbelastning i sykehusene er en vesentlig begrunnelse for å innføre tiltak. Vi må satse på at det virker, slik det har gjort før, sier Ahus-direktøren.

Smittehopp i Oslo-området

I slutten av mars i fjor var det på det meste 64 koronapasienter ved sykehuset. Forrige innleggelsestopp var i midten av januar, med 37 koronapasienter. I ukene etter gikk det nedover – helt til 17. februar. Da snudde det.

Også ved Oslo universitetssykehus var 17. februar et gledelig bunnpunkt, med fem koronapasienter. Mandag var det 14. Dermed har det vært nær en tredobling i koronapasienter også der.

De siste ukene har smittetallene økt i Oslo. 25. februar ble det rapportert om 245 smittetilfeller siste døgn.

Også i Lillestrøm har det vært økt smitte den siste tiden. Ifølge ordfører Jørgen Vik (Ap) var det en økning i smittetilfeller på 30 prosent i forrige uke, og nær 20 prosent av de smittede i kommunen har ukjent smittevei.

Forberedt på flere pasienter

Ahus-direktøren sier at sykehuset er forberedt på at det kan bli flere koronapasienter i ukene som kommer. Det er for tidlig til at man kan regne med noen kraftig effekt av vaksinen, som stort sett er satt på sykehjemsbeboere. De har i liten grad kommet til Ahus for behandling.

– Dekningsgraden av vaksinen er foreløpig ikke høy nok til at vi får en stor effekt av den hos oss, sier Mæland.

Når det gjelder den britiske virusvarianten, som Folkehelseinstituttet nå anslår at mellom 50 og 70 prosent av de smittede i Oslo og Viken er smittet med, har ikke sykehusdirektøren oversikt over hvor stor andelen er blant de innlagte koronapasientene ved sykehuset.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.