Evaluering av den helsefaglige forskningssatsingen i Helse Nord
Helse Nord har over tid satset spesifikt på å styrke helsefaglig kompetanse og forskning. Det har gitt flere forskere og stipendiater og en økning i antallet publikasjoner.
Helse Nord har over tid satset spesifikt på å styrke helsefaglig kompetanse og forskning. Det har gitt flere forskere og stipendiater og en økning i antallet publikasjoner.
Retningslinjer som ikke ble oppfattet som faglig velbegrunnet, logiske, relevante eller i samsvar med egne kliniske erfaringer eller følelser var vanskeligere å følge.
For å lykkes med amming og gi omsorg til barnet, kan mødre ignorerer grunnleggende behov hos seg selv som å spise og utholde smerter.
Unge jenter er opptatt av blødning og blødningsforstyrrelser i forbindelse med p-pillebruk.
Rekruttering til Hjerteskolen virker tilfeldig, der «det gjelder å få dem på listen». Helsepersonell bør kommunisere bedre i fagmiljøet og utarbeide retningslinjer for rekrutteringen.
Det er utfordrende for hjemmesykepleiere å kartlegge pasientenes ernæringsmessige risiko fordi retningslinjene ikke tar nok hensyn til den hjemlige arenaen.
Personer med genetisk aortasykdom bør få individtilplasset diagnoseinformasjon og hjelp til å finne trygge, lystbetonte aktiviteter. Mange trenger også psykososial støtte.
Det blir vanskeligere å observere og gjøre kliniske undersøkelser. Heller ikke alle pasientene har gode nok digitale ferdigheter eller tilstrekkelig helsekompetanse.
Sykepleiere registrerte flere kliniske infeksjonstegn hos barn med kateterrelatert infeksjon i blodbanen (KRIBB) enn hos barn uten. Likevel ble ikke alle observasjonene dokumentert.