Sykepleiere har fortsatt lite makt og myndighet til å påvirke organisatoriske forhold og fordelingen av ressurser i helsetjenesten. Men kravene om effektivisering og rasjonalisering gjør at behovet for innflytelse kanskje er større enn noen gang. At Norsk Sykepleierforbund ønsker å halvere samfunnsfaget i utdanningen kan derfor synes som et stort paradoks, mener forfatterne.

Det største skillet mellom teori og praksis synes å være misforholdet mellom utdanningens fokus på helhetlig og psykososial sykepleie, og sykepleiernes faktiske arbeid innenfor et medisinsk og spesialisert helsevesen. Sykepleierutdanningen må i større grad forberede studentene på den virkeligheten de vil møte, særlig innenfor spesialisthelsetjenesten.

Sykepleiere som videreutdanner seg i psykisk helsearbeid, risikerer å forlate skolebenken uten fagspesifikk kunnskap om temaer som for eksempel selvmordsforebygging og psykiatrisk diagnostikk.