Når jeg forteller om yrket som sykepleier, så forteller jeg gjerne om de akutte hendelsene. Men det er sykepleiernes hverdagslige arbeid som virkelig berger mange liv.

At sykepleiere ved flere av våre sykehus og i kommunene ikke får ammefri er ikke til å begripe. Det gjør meg rett og slett forbanna.

Behovet for flere helsearbeidere øker, men ressursene er begrensede. Samtidig krever oppgavedeling en grundig plan for kompetanse og pasientsikkerhet.

Ledere svikter når de overser betydningen av relasjonsbygging. Godt samarbeid krever synlig og tydelig ledelse.

Samtykkekompetente mennesker har rett til å takke ja eller nei til enhver intervensjon, behandling eller undersøkelse uavhengig av hva leger og jordmødre måtte velge.

Alle eldre har en verdi for noen i kraft av den de er, og verdien bør ikke knyttes opp mot fysisk og psykisk funksjon, som mange eldre føler på, dessverre. 

Nå når helseteknologi kommer for fullt, så er vi på ballen og ser på teknologiske nyvinninger slik vi ser på en ny kollega. Beslutningstakerne ser også potensialet for helsetjenestene.

Å møte fagfolk og medpasienter ansikt til ansikt skaper trygghet og styrker mestringsfølelsen. På UNN får vi ikke bare kunnskap, men også fellesskap som gir håp i en krevende situasjon.