fbpx Ber sykehusene avdekke omsorgssvikt Hopp til hovedinnhold

Ber sykehusene avdekke omsorgssvikt

Portrett av Siri Gjesdahl, leder av Barns beste

Når voksne havner på sykehus på grunn av selvmordsforsøk, vold eller rus, kan det sitte sårbare barn igjen hjemme som ingen oppdager. Det vil regjeringen gjøre noe med.

– Jeg ble veldig glad da jeg så dette, sier Siri Gjesdahl til Sykepleien.

Gjesdahl er mangeårig leder av kompetansenettverket BarnsBeste i Kristiansand.

Hun har sett med bekymring på hvor tilfeldig det kan være hvilke sårbare barn som blir oppdaget og hvilke som går under radaren.

Da årets oppdragsdokumenter fra Helse- og omsorgsdepartementet til spesialisthelsetjenesten ble presentert forrige uke, var det derimot én setning som vakte Gjesdahls begeistring:

Hvert av de fire regionale helseforetakene blir nemlig her instruert til å ha «særlig oppmerksomhet på sårbare barn og unge […] og videreutvikle og implementere verktøy for å avdekke omsorgssvikt og barnemishandling som rammer barn og unge, jf. pilotprosjektet ‘Barn under radaren’ i Sørlandet sykehus HF».

– I praksis betyr dette at alle sykehusene nå blir bedt om å ta i bruk samme verktøy, mener Gjesdahl.

– Det gjør at vi kan få bedre kvalitetssikring og mer likeverdige tjenester.

Testet ut

I det omtalte «Barn under radaren»-prosjektet benytter helsepersonell en sjekkliste for å avklare om det skal eller ikke skal sendes bekymringsmelding til barnevernet når pasienter i visse kategorier har ansvar for mindreårige barn.

Sjekklisten «The Hage Protocol» har opprinnelse i Nederland og er oversatt og tilpasset norske forhold av Sørlandet sykehus og BarnsBeste. Den skal brukes i situasjoner som involverer rusproblematikk, selvmordsforsøk, alvorlig psykisk tilstand eller vold. Situasjoner hvor man vet at det er forhøyet risiko for alvorlig omsorgssvikt.

Siden 2019 har den blitt utprøvd av ansatte i akuttmottak, ambulante akutt-team og ambulansetjeneste ved Sørlandet Sykehus.

– Dette er en måte for oss å hjelpe barn uten at vi fysisk ser dem. De har før gått under radaren. Det skal de ikke gjøre nå.

Det fortalte sykepleier ved akuttmottaket i Arendal, Marthe Gautland til Sykepleien da vi skrev om prosjektet i 2021.

Sykepleier Marthe Gautland ved Sørlandet sykehus viser frem sjekklisten Barn under radaren

Sjekklisten skal avklare situasjonen og hvorvidt det er grunnlag for å sende bekymringsmelding.

Det jeg er opptatt av er at vi får økt kvalitet, faglig sikkerhet og at vi unngår tilfeldig variasjon i tjenestene
Siri Gjesdahl

Siri Gjesdahl fra BarnsBeste understreker at suksess for «Barn under radaren» ikke måles i antall bekymringsmeldinger, selv om dette antallet nå kan forventes å stige også på landsbasis.

– Det jeg er opptatt av er at vi får økt kvalitet, faglig sikkerhet og at vi unngår tilfeldig variasjon i tjenestene.

Plikter å melde fra

Ifølge helsepersonelloven har helsepersonell plikt til å «ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at barnets forelder eller søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade».

Helsepersonell er dessuten forpliktet til å melde fra til barnevernstjenesten dersom «det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt».

Om og hvordan disse paragrafene følges opp i praksis, kan derimot variere.

Sykepleier Gautland ved Sørlandet sykehus mener «Barn under radaren» gir god beslutningsstøtte.

– Vi kan lene oss på det som kommer frem i sjekklisten og trenger ikke begrunne en bekymringsmelding med «magefølelse», uttalte hun til Sykepleien i 2021.

Sprer ordet

I høst inviterte BarnsBeste alle norske helseforetak til å implementere metoden. Åtte søknader kom inn, og alle ble godkjent. Med oppfordringen fra oppdragsdokumentet til helseforetakene ligger det nå an til å bli langt flere som tar den i bruk.

Siri Gjesdahl forteller at BarnsBeste nå vil gjøre sitt.

– Vi jobber nå for å gjøre oppdraget fra departementet kjent for alle som bør vite om det. Vår styringsgruppe har representanter fra alle de fire regionale helseforetakene. I tillegg har vi representanter fra hvert av landets helseforetak i et koordinatornettverk, som vi nå vil bruke aktivt for å gjøre oppdraget kjent og bistå med implementering.

Hun ser behov for at det kan bli forsket på meldingene som sendes og hvilke konsekvenser disse får, og ønsker at dette prioriteres.

– Det skal uansett ikke være tilfeldig hvilke sårbare barn som blir oppdaget og hvilke som går under radaren, understreker Gjesdahl.

0 Kommentarer

Annonse
Annonse