Fire av ti vil flytte bistandsmidler til norsk helsevesen
Seks av ti mener Norge bør bruke mer på helse og omsorg enn vi gjør nå. Midlene vil de primært hente fra bistandsbudsjett og fra olje- og energisektoren.
Seks av ti mener Norge bør bruke mer på helse og omsorg enn vi gjør nå. Midlene vil de primært hente fra bistandsbudsjett og fra olje- og energisektoren.
Mens helseforskjellene har blitt mindre i flere land i Europa de siste årene, peker pilene i Norge motsatt vei, viser Folkehelserapporten 2018.
Stramt statsbudsjett til tross: Her er sakene helseministeren har tenkt å bruke litt ekstra penger på, og gjerne vil ha blest om.
Etter mange års kamp skal barn og unge endelig få et eget kompetansesenter. Det vil forhåpentligvis være klart i løpet av 2022.
Oslomet lanserer en rekke nye digitale masteremner innen temaet seksuell helse og vil også arbeide mot en egen master på feltet. Sykepleiere er i målgruppen.
Arbeidsgiver skal sørge for at stress på arbeidsplassen ikke gjør deg syk.
Dyp venetrombose kan utvikle seg til posttrombotisk syndrom med langvarige plager. Pasientene sliter ofte både med symptomer og med å følge kompresjonsbehandlingen.
Det første Jonas Gahr Støre gjorde som helseminister var å treffe sykepleierne.
Høgskulen på Vestlandet har hatt posterutstilling av studentenes bacheloroppgaver de siste to årene. Prosjektet var lærerikt, både sykepleiefaglig og metodisk.
– Både fagforbund og arbeidsgivere bør bli flinkere til å se eldre arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren som en ressurs, sier Fafo-forsker Tove Midtsundstad.