Fra korridor­pasient til pasient på "feil avdeling"

Det er et politisk og faglig mål at pasienter ikke skal ligge på korridor. Samtidig er det positivt at sykehus har en høy beleggsprosent. Det er et av områdene sykehus måles på. En beleggsprosent på over 85 beskrives positivt og vitner om høy produktivitet.

- Når sykehus og avdelinger er fulle, legges derfor pasienter heller på ledig plass i en annen avdeling enn der pasienten sykdomsmessig hører hjemme, skriver  Meldeordningen i en pressemelding.

Truer pasientsikkerheten

Ved første øyekast kan slike løsninger virke som noe positivt.

- Men meldinger om uønskede hendelser har vist at plassering av pasienter på feil avdeling svekker pasientsikkerheten,  ifølge Meldeordningen.

Det er særlig følgende tre hovedområder risikoen for feil øker:

• Uklarheter omkring medisinsk ansvar
• Dårligere tilgang til kompetanse og utstyr
• Redusert observasjon og oppfølging

På bakgrunn av dette har Kunnskapssenteret laget et læringsnotat som de håper vil bli lest og fulgt ute i spesialisthelsetjenesten.

"Uklart medisinsk ansvar"

I meldingene om uønskede hendelser som Kunnskapssenteret får inn, er en gjenganger at pasienter som ligger på «feil avdeling», ikke blir tilsett av lege.

Den regulære legevisitten hopper over disse pasientene fordi helsepersonell på avdelingen forventer tilsyn fra en annen, relevant avdeling.

Et eksempel:

En gastrokirurgisk pasient med gallesten og betennelse ble på grunn av plastmangel, lagt på ØNH sengepost der det ikke er dokumentert legetilsyn før om to dager.

"Pasienten har nå stigende infeksjonsprøver og en begynnende pankreatitt. Det skulle nok blitt gjennomført en ERCP i går, men det er altså ikke gjort idet pasienten ikke ble tilsett før på ettermiddagen. I dag har vi ikke mulighet for ERCP her på sykehus X og jeg må derfor flytte pasienten til sykehus Y."

"Manglende kompetanse, utstyr og teknologi"

Moderne sykehusbehandling er høyspesialisert med avansert medisinsk og teknologisk utstyr.

Et annet risikoområdet som meldesentralene får mendinger om, gjelder manglende kompetanse i å håndtere utstyr når pasienter var innlagt på feil avdeling.

Eksempel:

"Ingen av personalet som har hatt ansvar for denne pasienten har hatt kunnskap i hvordan man behandler et thorax dren, blander actilyse, hvordan man kopler av og på suget, hva skal man observere på pas og drenet. Hva slags komplikasjoner kan pasienten få hvis actilysen gis feil? (mengde, hastighet og temperatur på medikamentet), hva gjør man hvis drenet faller ut?, thoraxkassa velter, hvordan bytter man kasse? Pasienten forstod at personalet ikke var komfortable med situasjonen og at de ikke hadde nok kunnskap om det de drev med …"

Manglende observasjon og oppfølging

Spesialisert kompetanse gir seg utslag, ikke bare i konkrete ferdigheter, men også i forventning om forløp og oppmerksomhet på risiko og forebygging av dette. Også her øker risikoen for feil dersom pasienter ligger på "feil" avdeling.

Eksempel:

"Indremedisinsk pasient i relativt medtatt allmenntilstand innlagt ved øyeavdeling på grunn av fullt sykehus. Ikke lagt noen klar plan for videre oppfølging. Det er visstnok prosedyre at vakthavende øyelege skal vurdere og behandle pasienten. Dette er ikke bra pasientbehandling, da øyelegers indremedisinske kompetanse er lav. På samme måte som at indremedisineres øyekompetanse er lav. Vår post har også lav sykepleierbemanning og selvsagt varierende/lav kompetanse på behandling av indremedisinske pasienter."

Her kan du lese og laste ned Meldeordningens læringsnotat.