Den ferske tingrettsdommen om overtid til en deltidsansatt løftes frem av NSF som en seier som «vil underbygge vår argumentasjon i sykepleiersaker». 

I realiteten viser dommen at systemet belønner deltid mer enn heltid – og at NSFs linje forsterker denne utviklingen. Samtidig advarer arbeidsgiversiden mot å bruke deltidsansatte til ekstravakter nettopp fordi ordningen gjør deltid mer lønnsomt. Det er et varsko for heltidskulturen. Ikke en seier.

Mange ønsker deltid – frivillig

NSF framstiller ofte ufrivillig deltid som hovedproblemet. Men både forskning og Sykepleiens egne saker viser et annet bilde: Mange sykepleiere velger deltid frivillig av hensyn til familie og fritid, ubekvem arbeidstid og samlet belastning. En fagfellevurdert studie publisert i Sykepleien dokumenterer at ubekvem arbeidstid er den største hindringen for å øke stillingsprosent, mens familie/fritid er viktige grunner til å jobbe deltid. Sykepleien har også omtalt at heltidskultur «lar vente på seg» fordi mange faktisk ønsker deltid, og nyutdannede sier rett ut at de vil jobbe deltid etter studiet.

I tillegg er det mange sykepleierstudenter som under studiene kun ønsker en liten helgestilling og som vil ta ekstravakter når de har tid og overskudd. Nå kan det bli vanskeligere for dem å få ekstravakter utover helgestillingen. I verste fall kan dette bidra til frafall blant studenter av økonomiske grunner. Poenget er ikke at alle, men at mange foretrekker deltid.

Overtidslinjen gjør heltid mindre attraktivt

NSFs linje om overtidsbetaling fra første time for deltidsansatte høres rettferdig ut, men skaper en utilsiktet skjevhet: Deltid blir økonomisk mer fordelaktig enn heltid. Etter dommen i Sarpsborg-saken har NHO og Spekter rådet arbeidsgivere til å slutte å bruke deltidsansatte til ekstravakter for å unngå etterbetalingskrav og ulik lønn for likt arbeid. Dette svekker fleksibiliteten for dem som ønsker deltid og undergraver samtidig heltidssatsingen. 

Dette er heller ikke en enkeltsak: 26 deltidsarbeidende sykepleiere ved Sykehuset Østfold har varslet søksmål om overtid fra første time. Hvis dette blir malen, skrus insentivene ytterligere i favør av deltid.

Heltid finnes – men ikke alltid der alle vil jobbe

NSF peker ofte på «mangel på heltid». Samtidig viser offentlige tall at heltidsandelen for sykepleiere har økt over flere år (64,2 prosent i 4. kvartal 2023), selv om andelen fortsatt er lavere i deler av helsetjenesten. Bildet er mer sammensatt: Det finnes heltidsstillinger – særlig i kommunen – mens presset på heltid er størst på sykehus. Løsningen er derfor ikke bare å skape flere heltidsstillinger. Dersom NSF forholdt seg til egne premisser om heltid, ville de vist at det allerede ligger mange hele stillinger ute – både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. 

En kan ikke både kreve heltid som norm og samtidig bygge et kompensasjonsregime som gjør deltid mer lønnsomt. Vil NSF ha heltid, må heltid lønne seg mer enn deltid – i lønn, vilkår og hverdag.

Mitt tidligere poeng står seg bedre nå enn i 2024

Jeg skrev i Sykepleien i 2024 at heltid ofte blir et økonomisk tapsprosjekt sammenliknet med deltid og vikarlogikk. Med dommen og debatten våren 2026 ser vi at vi er på vei enda lenger i samme retning. Jeg kan trygt si at det nå er mer gunstig å jobbe deltid enn heltid. Som en konsekvens mistenker jeg at flere heltidsansatte vil redusere stillingen til deltid. Hva er poenget med å jobbe 100 prosent til fast lønn når man kan jobbe en mindre stilling og få resterende timer utløst som overtidsbetaling?

For egen del: Jeg er deltidsansatt og vikar og er i hvert fall ikke fristet til å jobbe heltid slik situasjonen er nå. NSF er flinke til å snakke om ufrivillig deltid. Kanskje de også bør ta opp begrepene ufrivillig heltid og frivillig deltid – og forholde seg til at mange faktisk velger deltid.