– Vold i jobben gjør noe med oss som sykepleiere

– Det er dessverre en kjent sak at sykepleiere opplever vold og trusler på jobb i helsevesenet, og at det gjør noe med oss sykepleiere som opplever dette, sier Espen Gade Rolland, nestleder i Faggruppen for Psykisk helse og Rus NSF.

Høye tall

Omtrent 20 prosent av sykepleiere oppgir at de blir utsatt for vold i jobben en gang i måneden. Det opplyser Ole Greger Lillevik, førstelektor ved Høgskolen i Narvik. Han er utdannet psykiatrisk sykepleier med master i helsefag og har særlig kompetanse på vold mot ansatte i helsevesenet.

– Jeg tror klinikere er ganske gode til å vurdere risiko, men hvis det er en økt risiko må det vurderes hvilke rammer som skal være til stede, sier Lillevik

Trenger opplæring

Natt til tirsdag ble en sosionom drept ved en institusjon i Asker. Høyskolelektor Lillevik sier at vold mot ansatte i hjelpeapparatet er en stor arbeidsmiljøutfordring.

– Selv om det er en ekstrem hendelse, så oppstår det alvorlige situasjoner, påpeker han.

Fylkesleder Hegg understreker at hun ikke kan uttale seg om denne hendelsen, men på et generelt grunnlag mener hun at det er pasientens behov som skal være styrende for kompetansesammensettingen.

Lilleviks inntrykk er at spesialisthelsetjenesten er blitt veldig gode på sikkerhetsrutiner, men at en del kommunale tjenester for rus og psykisk helse ikke har rukket å bygge opp et godt nok system rundt forebygging og håndtering av voldelige situasjoner.

– Det finnes en del mennesker som burde fått opplæring og kompetanse i håndtering av voldssituasjoner, men som ikke får det, sier han.

Stort spenn

Fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund Akershus, Ragnhild Hegg, forteller at det har vært økt oppmerksomhet på sikkerheten til sykepleiere i psykiatri og somatikk nettopp fordi det forekommer tilfeller av vold mot sykepleiere på jobb. Hegg opplever at de fleste steder har gode rutiner, både for å melde fra om og håndtere voldsepisoder.

Espen Gade Rolland peker på at sykepleiere innen psykisk helse og rus jobber innen et bredt fagfelt, alt fra høysikkerhetsinstitusjoner på regionalt nivå til små kommunale institusjoner og hjemme hos brukerne.

– Når det er et så stort spenn i arbeidsstedene må det også bli et stort spenn i sikkerhetsrutinene. Sikkerheten vil variere alt etter hvilken målgruppe sykepleierne jobber med, sier han.

Sikkerhetsrutiner

Debrifing etter hendelser for å finne ut av hva som skjedde, hva man kan lære og hvordan man kan sikre at det ikke skjer igjen, nevnes som måter å bedre sikkerheten til sykepleiere på.

– Det er også økt fokus på sikkerhet der man i utgangspunktet ikke forventer å oppleve vold, for eksempel i hjemmesykepleien. Vi vet at det skjer, men det kan være vanskelig å forutsi, forteller Fylkesleder Hegg.

Høyskolelektor Lillevik mener at selv om det alltid er utøvers ansvar, så kan hjelperen bidra til å dempe følelsen av avmakt.

– Ved et for stort fokus på egenskaper ved pasienten, risikerer man å se bort fra sitt eget bidrag til situasjonen og strukturene rundt.

Dilemma

Espen Gade Rolland mener det er viktig å huske på at pasienter generelt ikke er farlige.

– Det er ofte et stigmatiserende bilde som komme fram i mediene, men det er noen tilfeller med alvorlige hendelser, som vi også må ta alvorlig.

Høyskolelektor Lillevik påpeker at selv om man må være oppmerksom på risikoen i forbindelse med enkelte personer, så kan man ikke ha ambisjoner om å fange opp alle farlige mennesker. Han mener man da kan få et samfunn som setter inn tiltak som er krenkende for mange som ikke er farlige.

 – Et så finmasket risikoverktøy vil dra med seg langt flere enn nødvendig, og det er et dilemma, sier han.