En kartlegging av helsepersonells erfaring med Pediatrisk tidlig varslingsskår (PEVS)
PEVS bidrar til systematikk og bedret kommunikasjon på barneavdelingene. Men det er behov for oppfølging og forbedring av rutinene og kvalitetsarbeidet.
PEVS bidrar til systematikk og bedret kommunikasjon på barneavdelingene. Men det er behov for oppfølging og forbedring av rutinene og kvalitetsarbeidet.
Sykepleiere kan oppleve moralsk stress og føle skam når de er i skvis mellom pasientens behov og behandlingssystemets krav. Etisk refleksjon i veiledning kan hjelpe.
Helsepersonell kan lære av smerteteam når de har farmakologiske spørsmål og skal utarbeide handlingsplaner, og når de skal etablere åpne og tillitsfulle relasjoner til pasienten.
Organiseringsformen gjør at sykepleierne jobber mer isolert og kan stagnere faglig. Det er foreldrene som blir eksperter på barnet – ikke sykepleierne.
Kvinnene som fødte med keisersnitt, nedprioriterte ofte sine egne plager, følte seg mye alene og fikk uvurderlig hjelp fra partneren.
Retningslinjer som ikke ble oppfattet som faglig velbegrunnet, logiske, relevante eller i samsvar med egne kliniske erfaringer eller følelser var vanskeligere å følge.
Mange visste ikke at generisk bytte kun kan gjøres mot en godkjent bytteliste, eller de var usikre på hvordan de skulle bruke Felleskatalogen riktig.
De etterlatte følte at de opprettholdt et bånd til avdøde gjennom dagboken fra intensivoppholdet. Den bidro også til å strukturere en kaotisk tid og gjorde det lettere å få ut følelser.
En omsorgsdiskurs, som rettet seg mot pasientens behov, var fremtredende i evaluerings- og vurderingsnotatene. Behandlingsplanene inneholdt en problemfokusert diskurs, der kun problemer ble journalført.