Et lite hjertesukk, en tanke og en bønn fra en sykepleier som jobber i førstelinjen i Norges største akuttmottak: Alle må gjøre det de kan for å hindre spredning av koronaviruset.

Vi vet ikke nok, vi har ikke tid og hva skal vi si? Er det ikke litt privat? Men mer privat enn urin, avføring, smerter og sår kan det vel egentlig ikke bli, spør Lill Sverresdatter Larsen.

– Hvis noen opplever at det eneste gode alternativet som tilbys dødssyke er aktiv dødshjelp, har omsorgen for dødssyke i Norge et alvorlig problem, skriver innleggsforfatteren.

– Mange sykepleierstudenter har ikke råd til å studere med mindre de jobber ved siden av. Likevel får de ikke lov til å jobbe ved siden av praksis. Og hvem tar ansvaret? Ingen! skriver studentlederen.

– I dag står pårørende for i underkant av halvparten av alle årsverk som gis til eldre og andre voksne hjelpetrengende. Vi er på ville veier i kommunehelsetjenesten, og slik kan vi ikke ha det, skriver sykepleieren.