Ap vil gi 200 millioner for å øke bemanningen

– Vi ser at flere heltidsstillinger blir en helt avgjørende sak på grunn av koronaen, sier Ingvild Kjerkol.

Hun er Arbeiderpartiets (Ap) helsepolitiske talsperson.

Hun viser til at det har vært flere tilfeller der dårlig bemanning og høy vikarbruk har bidratt til smittespredning av covid-19.

– Det viser tydelig hvorfor faste og hele stillinger er så avgjørende, både i krisetid og til vanlig. Derfor ønsker Ap en opptrappingsplan for bemanning og heltid, både i kommunene og i sykehusene. Primært gjelder det for sykepleiere og helsefagarbeidere, det er de som jobber mye deltid, særlig i kommunene.

200 millioner for å øke bemanning og heltid

Slik er forslaget fra Ap:

• Stortinget ber regjeringen om å iverksette en plan for økt bemanning og flere heltidsstillinger i eldreomsorgen.

Det er satt av 100 millioner kroner til kommunene, og tilsvarende til sykehusene i partiets alternative budsjett for 2021.

– Men en opptrappingsplan må gå over flere år, sier Ap-politikeren.

Vil utrede behovet for kompetanse i kommunene

Ap foreslår også dette:

• Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med ansattes organisasjoner, utrede det totale kompetansebehovet i kommunale helsetjenester.

– Vet man ikke at behovet er stort allerede, da?

– Det man kan gjøre med en slik gjennomgang, er å peke ut nasjonale mål for kommunehelsetjenesten, sier Kjerkol.

Hun presiserer:

– Mål som det er mulig å nå. Det trenges en analyse av hva man trenger av kompetanse i kommunehelsetjenesten. Vi ser at det er ulikt fra kommune til kommune, sier hun.

NSF-lederen: – Forstørrelsesglass på problemene

– Hva syns du om de to forslagene fra Ap?

– Det er jo en dobling av de øremerkede midlene regjeringen foreslo for å øke heltid. Det er vi veldig fornøyde med. Og jeg mener kartlegging er helt nødvendig for å opprettholde tjenester med kvalitet i kommunene, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF). 

– Neste statsbudsjett bør presentere en løsning på de utfordringene som vi nå ser ekstra tydelig. Problemene var der fra før, det er ikke noe nytt, men koronaepidemien har satt forstørrelsesglass på dem.

– Det trengs enda mer penger i kommunene?

– Det er jo foreslått en dobling, fra 100 til 200 millioner. En ting er å si at man ønsker heltid, men hvis ikke det er midler, hjelper ikke det. Derfor er både kartlegging og reelle midler nødvendig, sier Larsen.

– Skrikende behov for spesialsykepleiere

I forslaget fra Ap står det at utredningen må inkludere alle relevante yrkesgrupper inkludert leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, andre helsefagutdannede og andre relevante yrkesgrupper.

– Det er særlig behov for flere sykepleiere, kanskje?

– Ja, og særlig de med videreutdanning, sier Ingvild Kjerkol.

– Andre yrkesgrupper, da?

– Ja, det trengs også. Nå er det lovfestet at kommuner skal ha psykolog, men kommuner er forskjellige, og vi kan ikke fortsette slik regjeringen gjør ved stadig å lovfeste nye yrkesgrupper uten at man har en grundig utredning av kompetansebehovet, sier Kjerkol.

– Jeg tror ikke det har gått opp for regjeringen at det for eksempel er et skrikende behov for sykepleiere med spesialkompetanse. Det trengs også mer klinisk kompetanse. Og kompetanse på faglig ledelse er viktig, særlig lokalt, påpeker Ingvild Kjerkol.

– Alt dette må med i en utredning av kommunenes kompetansebehov.

Hun mener også at utdanningsinstitusjonene må forplikte seg mer.

– Vi må tenke nytt

– Er det en NOU dere ser for dere når dere snakker om kartlegging?

NOU-er (Norges offentlige utredninger) er faglige utredninger gjort av en gruppe nedsatt av regjeringen eller et departement og gir grunnlag for politiske forslag som regjeringen sender til Stortinget.

– Vi må starte en plass, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

– Det står mye om behovet for økt bemanning i Nova-rapporten «En utvikling som må snus», som NSF har bestilt?

– Nova-rapporten er viktig. Samtidig må vi tenke nytt. For eksempel om oppgave- og ansvarsfordeling og samhandling mellom tjenestene, sier NSF-lederen.

– Enig, sier Kjerkol.

– Det koster bare småpenger å kartlegge?

– Selve utredningen koster ikke så mye. Men det vil føre til mål som vil koste på kommende kommunebudsjetter. Og det må vi bevilge i Stortinget, for selv om spesialisthelsetjenesten har fått økte budsjetter, har vi ikke sett det samme i kommunesektoren, sier hun.

– Har ikke sett vekst i kommunene på kompetansebiten

– Vi må styrke spesialkompetansen i kommunene. Nå er det ti år siden samhandlingsreformen kom, og vi har ikke sett vekst i kommunene på kompetansebiten, sier Kjerkol.

Kjerkol viser til Stoltenberg-regjeringens stortingsmelding «Utdanning for velferd» i 2012. Den handlet om å styrke helse- og sosialfaglig utdanning og forskning med utgangspunkt i befolkningens behov for helse- og velferdstjenester. Meldingen skulle legge grunnlag for en helhetlig politikk på området.

– Men den meldingen var for overflatisk. Å utrede tar tid. Nå håper jeg regjeringen blir med på å skaffe kunnskapen som er nødvendig for å utrede kompetansebehovet, sier Ingvild Kjerkol.