fbpx Rasisme i helsevesenet: – Det vondeste er når ingen reagerer Hopp til hovedinnhold

Rasisme i helsevesenet: – Det vondeste er når ingen reagerer

saya gajendran i uniform på jobb som pleieassistent

– Jeg er veldig glad i jobben min og liker å jobbe med mennesker, men enkelte opplevelser er veldig belastende, sier Saya Gajendran. Hvor mange ganger hun har blitt utsatt for n-ordet på jobb, har hun mistet oversikten over.

Saya Gajendran er medisinstudent og har jobbet som pleieassistent siden hun var tenåring. I jobben har hun stått i mye rasisme fra spesielt eldre pasienter. 

«Ikke skyt meg, din tamilkriger!»

Slike kommentarer har Saya Gajendran hørt på jobb.

Gajendran opplevde rasisme på jobb for første gang som 16-åring. Da kom det som et sjokk. På vei hjem tenkte hun på kommentarene fra pasienter, og merket at de gjorde sterkt inntrykk på henne.

– Når man er den eneste mørke på jobb, føler man seg veldig alene med det, sier hun.

Hun forteller at hun gradvis har fått mer selvtillit til å si ifra.

– Nå prøver jeg alltid å slå ned på det, og si at det ikke er greit å snakke til folk slik, sier hun.

Taushet gjør det verre

Det som betydde mest, var de gangene kollegaer tok affære.

– Da jeg jobbet på omsorgssenter, jobbet vi to og to med pasientene. Den jeg jobbet med var flink til å slå ned på rasismen, og det gjorde det mye lettere for meg å stå i, sier hun.

Men hun har også opplevd det motsatte.

– Jeg har vært i rom hvor pasienter har slengt rasistiske bemerkninger etter meg, og medstudenter har latt som de ikke hørte det. Det gir en følelse av at de er med på det og tolererer det, sier hun.

Hun understreker at det kan være lettere for etnisk norske kollegaer å si ifra.

– For oss som er synlig annerledes, er det mye mer sårt. Derfor er det ekstra viktig at kollegaer tar ansvar, sier hun.

Vil ikke jobbe med eldre

Opplevelsene hun har hatt med pasienter, har påvirket yrkesvalget hennes videre.

– Det er utelukket at jeg jobber med geriatri når jeg er ferdig utdannet. Jeg har begrenset interesse for arbeidsoppgavene og feltet, og erfaringer med rasisme har også spilt inn i valget, sier hun.

Hun er tydelig på at flere venner på studiet med minoritetsbakgrunn deler de samme erfaringene som henne.

Bilde av Saya Gajendran

Etterlyser tydelig ledelse

Hennes klare oppfordring går til både kollegaer og ledelse.

– Det viktigste er å anerkjenne at dette er et problem, og skape rom for å snakke om det. Når du er den eneste mørke på jobb, er det ekstra vanskelig å ta det opp alene, sier hun.

Hun er tydelig på hva som ikke hjelper.

– Ikke si at vi bare må tåle det. Når ingen reagerer, er stillheten nesten verre enn selve kommentaren, avslutter hun.

Rasisme rammer sykepleiere

Gajendran er ikke alene om å oppleve rasisme på jobb i helsevesenet. 

I 2020 gjorde Sykepleien en spørreundersøkelse. Hver fjerde sykepleier oppga at de det siste året hadde vært vitne til at kolleger ble utsatt for diskriminerende eller hatefulle ytringer. I de fleste tilfellene ble hudfarge antatt å være motivasjonen bak ytringene.

Christopher Gambert er fagdirektør på Likestillings- og diskrimineringsombudet. Han understreker viktigheten av arbeidsgivers rolle når ansatte opplever diskriminering og rasisme. 

– Når ansatte møter rasisme på jobben, kan det være svært belastende. Derfor er det avgjørende at kollegaer og ledelse viser støtte. Ledelsen har ansvar for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø og må vurdere tiltak for å hindre at ansatte utsettes for rasisme, sier han.

– Minimere belastningen på den enkelt ansatte

Gambert peker på at klare retningslinjer og fagmøter kan være viktig for at ansatte skal kunne håndtere utfordrende situasjoner.

– Vanskelige situasjoner på jobb kan være krevende. Derfor bør arbeidsplassen være føre var, ha klare retningslinjer og diskutere på forhånd hvordan ansatte best kan møte slike utfordringer, sier han.

– Når man jobber sammen bør man håndtere situasjonene som et lag, og ikke la noen stå alene, legger han til. 

Han understreker at rasisme aldri skal aksepteres på arbeidsplassen. 

– Som pasient har man i utgangspunktet ikke rett til å trakassere ansatte med rasistiske kommentarer, og man kan ikke kreve å bli behandlet av noen med en bestemt hudfarge. Samtidig så har tjenesteyter en plikt til å ivareta pasienten i tilfeller der rasistiske kommentarer skyldes en medisinsk tilstand, som demens, sier han. 

– I slike tilfeller er det viktig å vurdere hvordan virksomheten kan minimere belastningen på den enkelte ansatte gjennom tydelige retningslinjer. De må sikre at ansatte kan si ifra og få støtte når vanskelige situasjoner oppstår, legger han til.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse

Quiz

Annonse
Annonse