fbpx – Skal fremtidens helse- og omsorgstjeneste i kommunene baseres på hjelp fra pårørende? Hopp til hovedinnhold

– Skal fremtidens helse- og omsorgstjeneste i kommunene baseres på hjelp fra pårørende?

Bildet viser silhuetten av en kvinne som triller en eldre mann i rullestol i solnedgang.
IKKE PÅRØRENDES ANSVAR: – Én ting er hva pårørende ønsker å bidra med. En helt annen ting er når hjelpen blir gitt fordi det er mangel helsepersonell. Vi kan ikke basere oss på pårørende som daglige hjelpere, skriver Anne-Marie Isaksen. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– I dag står pårørende for i underkant av halvparten av alle årsverk som gis til eldre og andre voksne hjelpetrengende. Vi er på ville veier i kommunehelsetjenesten, og slik kan vi ikke ha det, skriver sykepleieren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Dagens situasjon i helse og omsorgstjenestene i Kommune-Norge er meget, meget alvorlig. Som sykepleier lurer jeg på om vi i det hele tatt klarer å overholde loven om forsvarlig helsehjelp.

I år gjennomførte Sykepleien en undersøkelse som inkluderte 1188 sykepleiere i kommune helsetjenesten. Av disse svarte 72 prosent at de vurderte å slutte på arbeidsplassen sin. Videre oppga 69 prosent at bemanningen ikke sto i samsvar med behovet.

Det må komme tiltak nå

Nå må regjeringspartiene sette seg ned og tenke grundig over hvordan vi kan organisere den kommunale helsetjenesten fremover og, ikke minst, hvordan vi kan få til en økt bemanning med både sykepleiere og helsefagarbeidere.

Det komme føringer fra sentrale myndigheter slik at kommunene settes i stand til å ivareta de syke og eldre. Det nytter ikke å skyve ansvaret over på kommunene som allerede har et stramt budsjett.

Jeg tenker det muligens er mangel på vilje og besluttsomhet.

Tidligere ble det lagt sentrale føringer med penger i potten til både utdanning og lønn for å ruste opp lærerne i den kommunale skolen. Så hvorfor i all verden klarer ikke våre sentrale myndigheter å gjøre det samme med kommunehelsetjenesten?

Jeg tenker det muligens er mangel på vilje og besluttsomhet, og kanskje de fleste ikke tenker på at dette kan ramme dem selv? Skal vi ha en verdig og faglig forsvarlig offentlig kommunehelsetjeneste så må tiltak komme NÅ!

Seniorene har de største forpliktelsene

Loven om kommunale helsetjenester § 4–1 om krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet er klar og tydelig. Den sier: «Den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud».

Vi fikk også en Verdighetsgarantiforskrift som trådte i kraft i 2011 hvor formålet var å sikre at eldreomsorgen skulle tilrettelegges på en slik måte at den skulle bidra til en verdig, trygg og meningsfylt alderdom.

I dag står pårørende for i underkant av halvparten av alle årsverk som gis til eldre og andre voksne hjelpetrengende. Hovedomsorgsgiverne til eldre er barn – og fortrinnsvis døtre i 50-års alderen, og et økende antall omsorgsgivere er i 60-årene.

Det er altså seniorene i arbeidslivet som har de største omsorgsforpliktelsene for eldre, noe som fremkommer i NOVA-rapport 14/20. Jeg har arbeidet i mange år som sykepleier i kommunehelsetjenesten i forskjellige kommuner i Nord-Norge.

Fører til økt sykefravær

Dagens situasjon er at pårørende ofte tar på seg et veldig stort ansvar, noe som ofte fører til at det går utover deres egen arbeidshverdag. Ofte tar de ut sykmeldinger for å pleie sin far eller mor noe som igjen fører til økt sykefravær.

Enkelte er også tvunget til å sykmelde seg fordi de er fullstendig utslitte.

Enkelte er også tvunget til å sykmelde seg fordi de er fullstendig utslitt av både å ta vare på sin nærmeste og samtidig være i full jobb. En kan spørre seg om dette er en verdig eldreomsorg for det «rike» landet Norge.

Loven om kommunale helsetjenester sier også: «Tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene». Er det nok fagkompetanse tilgjengelig når pårørende må steppe inn og bidra med nødvendig hjelp til sine syke og eldre? Er det virkelig verdighet å bli nødt til å ta imot hjelp fra sine nærmeste fordi vi ikke har nok og riktig bemanning?

Ikke en verdig eldreomsorg

Ville du ha likt å bli dusjet og stelt av din datter eller sønn? Er det verdighet for den eldre eller den syke å se at de nærmeste må forsake jobb, fritid og ferie for å gi den nødvendige helsehjelpen fordi vi ikke har nok bemanning? Så lurer jeg på hvorfor vi i det hele tatt har lover og forskrifter når de ikke blir fulgt opp i praksis?

Min mor har sagt: «Når jeg kommer dit at jeg må ha hjelp så må dere sende meg på sykehjem. Jeg vil ikke være til belastning for mine nærmeste».

I den siste tiden er det midlertidig også kommet frem at pårørende nesten inngår som en del av pleiepersonalet på sykehjem, noe som også fremkom under Debatten med Fredrik Solvang i september da et av temaene gikk ut på at pårørende hjalp til med matlaging. Er det greit?

Eldreomsorgen bør skinne

Én ting er hva pårørende ønsker å bidra med. En helt annen ting er når hjelpen blir gitt fordi det er mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere. Jeg tenker vi er på ville veier i kommunehelsetjenesten, og slik kan vi ikke ha det.

Vi kan ikke basere oss på økt bruk av pårørende som daglige hjelpere.

Vi kan ikke basere den kommunale helse- og omsorgstjenesten på økt bruk av pårørende som daglige hjelpere. I 2005 sa Jens Stoltenberg følgende i valgkampen om eldreomsorg: «Vi kommer ikke til å gi en krone i skattelette før det skinner i eldreomsorgen». Vel, nå er det gått seks, år og Arbeiderpartiet er det største partiet på Stortinget.

Jeg håper virkelig – av hele mitt hjerte – at de klarer å mobilisere et godt samarbeid med resten av regjeringen slik at eldreomsorgen ute i kommunene faktisk begynner å skinne.

Les også:

Slik vil regjeringen bidra til at pårørende kan leve gode liv

Tre generasjoner på en parkbenk
PÅRØRENDE: Barnefamilier får mye i regjeringens nye pårørendestrategi, men Pårørendealliansen etterlyser tiltak for hovedgruppen av pårørende. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Ett år på overtid har regjeringen nå lansert sin pårørendestrategi og handlingsplan. Pårørendealliansen tar imot med litt blandede følelser.

– Det er som med julegaver – du får ikke alltid det du ønsker deg aller mest, sier daglig leder for Pårørendealliansen, Anita Vatland.

«Julegavene» hun snakker om, er tiltakene nevnt i regjeringens nye pårørendestrategi og handlingsplan, som ble lanserte denne uken omtrent ett år på overtid.

Det heter at planen skal «bidra til at pårørende blir anerkjent som en ressurs og til at de kan leve gode liv».

Helse- og omsorgsdepartementet skal som del av strategien blant annet utarbeide en nasjonal pårørendeundersøkelse, bidra til bedre pasient- og pårørendeopplæring og utvikle modeller for mer fleksible former for avlastning.

– Vi er først og fremst glade for at planen endelig kommer, sier Vatland.

– Vi har fått et slags kart og terreng, men mange spørsmål om veivalg står fortsatt åpne.

– Enorm innsats

– Mange pårørende gjør en enorm innsats for sine nærmeste, uttalte statsminister Erna Solberg i en pressemelding i forbindelse med lanseringen.

Høyrepolitikeren kalte omsorgsbidraget til de pårørende en viktig verdi i samfunnet og noe man må støtte opp om.

Regjeringen viser til at belastningen er stor for mange pårørende. Den ulønnede innsatsen skal være beregnet til 136 000 årsverk. Til sammenlikning er det 142 000 årsverk i de kommunale omsorgstjenestene.

Ser Kristelig Folkepartis avtrykk

Vatland ser tydelige avtrykk fra Kristelig folkepartis politikk og elementer fra likeverdsreformen i dokumentet.

Plikt om barneansvarlig personell i kommunene, tilrettelegging for etablering av barnehospice og lovfestet koordinatorordning for familier som har barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, er noen av de mer konkrete tiltakene som presenteres.

Vi er opptatt av at man skal kunne leve gode egne liv og kombinere pårørendeliv med arbeid

Anita Vatland, daglig leder i Pårørendealliansen

– Familier med syke barn og barn som er pårørende, får mye, og det er bra, mener Vatland.

Hun savner derimot tiltak som kommer den store hovedgruppen av pårørende mer til gode, det vil si yrkesaktive personer på 40 år og oppover som yter uformell omsorg til foreldre, partnere og andre familiemedlemmer.

– Vi skulle gjerne sett mer konkrete tiltak gjør det mulig å kombinere jobb og pårørendeinnsats uten at det ødelegger for både inntekt, helse og pensjon.

«Kjærlighet betaler ikke regninger»

Vatland savner blant annet mer om omsorgsdager og permisjonsmuligheter i strategiplanen.

– Vi er opptatt av at man skal kunne leve gode egne liv og kombinere pårørendeliv med arbeid. Strategiplanen peker ikke på noe som gjør at den spagaten blir lettere, og «kjærlighet betaler ikke regninger», som vi pleier å si.

Over 300 pårørende, samt en rekke fagpersoner og organisasjoner, har kommet med innspill til strategien. 

– Ser det ut til at regjeringen har lyttet til dere i Pårørendealliansen?

– Vi kjenner igjen terminologien vår og faktagrunnlaget, men ikke våre forslag til løsninger, sier Vatland.

Regjeringens tiltak for pårørende

Her er et utvalg av tiltakene fra regjeringens pårørendestrategi:

  • Utarbeide en nasjonal pårørendeundersøkelse
  • Vurdere å innføre plikt om at helse- og omsorgstjenesten i kommunen har barneansvarlig personell
  • Styrke arbeidet med å kartlegge og ivareta barn og unge som er pårørende
  • Videreføre satsingen på bruker- og pårørendeopplæring i arbeidet med Demensplan 2025
  • Forenkle hjelpestønadsordninger og ha dokumentasjonskrav med mer tillitsbaserte løsninger
  • Utvikle sammenhengende tjenester for barn og familier med barn med behov for sammensatte tjenester
  • Lovfeste en koordinatorordning for familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne
  • Legge til rette for etablering av barnehospice med funksjoner som avlastningsopphold og pårørendestøtte
  • Vurdere ordning for økonomisk trygghet for foreldre som ikke har opparbeidet seg rettigheter i dagens pleiepengeordning
  • Utrede en ordning med husvikar ved kortvarig sykdom hos pårørende til barn med store omsorgsbehov

Dokumentet kan leses i sin helhet her.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.