Sommeren 2018 tok jeg et sommervikariat som sykepleier på nyfødtintensiven i Stavanger. Jeg oppdaget raskt at jeg var eneste mannlige sykepleier på avdelingen, det var noen mannlige leger, men ellers var det lite menn å se. Det ble raskt en del oppmerksomhet rundt dette, og jeg fikk mange hyggelige kommentarer om at det var fint å ha en mann på avdelingen.

Noen sa en gang at «livet er et glimt mellom to evigheter». Vi forlater evigheten og fødes inn i livet og blir mottatt med kjærlighet og varme, omgitt av helsepersonell og familien … Du er hovedfokuset. Men er det alltid slik når vi skal dø og på nytt tre inn i evigheten?