Arbeidsgivere begrenser sykepleiernes faglige handlingsrom

Denne teksten er ment som et innspill til debatt i forbindelse med markeringen av sykepleierdagen: 

Det er på tide med et nasjonalt, lovfestet system som tydeliggjør hva sykepleiere kan og skal få lov til å gjøre.

Selvstendighet

Hva betyr det egentlig å være selvstendig som sykepleier? I teorien innebærer det å bruke sin faglige vurderingsevne, handle i tråd med kunnskap og erfaring og ha et handlingsrom til å sikre god og trygg pasientbehandling. 

I praksis er denne selvstendigheten i økende grad bundet opp av interne prosedyrer og arbeidsgiverstyring, og det er på tide å stille spørsmål ved om det er forsvarlig.

Kan oppleves som faglig trakassering

Ifølge helsepersonelloven har sykepleiere et selvstendig ansvar for sine handlinger og skal handle i tråd med faglig forsvarlighet. Men i Norge er det ikke lovfestet hvilke prosedyrer eller legemidler sykepleiere kan utføre eller administrere uavhengig av lege, slik det er i en del andre land. Det åpner for store variasjoner mellom virksomheter og for at arbeidsgivere kan innskrenke sykepleierens handlingsrom uten å utfordre lovverket.

Et tydelig eksempel på dette er når sykepleiere som har jobbet i akuttmottak, begynner i sykehjem og opplever at oppgaver de tidligere utførte selvstendig, nå krever legetilsyn eller ekstra tillatelser. Det handler ikke om tapt kompetanse, men om interne retningslinjer som i praksis kan føles som en form for faglig degradering. Når erfarne sykepleiere blir fratatt oppgaver de trygt har håndtert i årevis, skapes det ikke bare frustrasjon. Det kan også oppleves som faglig trakassering.

Norge trenger et tydelig rammeverk

Til sammenlikning har Polen et nasjonalt lovverk som spesifiserer hvilke prosedyrer og medikamenter sykepleiere har fullmakt til å utføre eller administrere. Det skaper trygghet både for pasienter og helsepersonell, og fjerner rommet for vilkårlige innskrenkninger. Det betyr ikke at alle sykepleiere har samme kompetanse. Det betyr at grunnkompetansen er anerkjent og beskyttet.

Norge trenger et slikt tydelig rammeverk. Arbeidsgivere skal kunne styrke kompetansekrav og tilby videreutdanning, men de skal ikke kunne begrense allerede anerkjent og forsvarlig praksis. Uklare rammer gjør at sykepleierens selvstendighet er avhengig av ledelsens tillit, snarere enn av formell kompetanse. Det er ikke til fordel for verken pasientsikkerhet eller arbeidsmiljø.