Bruk av rusmidler kan gjøre sykepleieren uegnet

Bruk av rusmidler blant sykepleiere er en trussel mot pasientsikkerheten og bryter med både yrkesetikk (1) og loven (2). I Norge er rusmiddelbruk den vanligste årsaken til at sykepleiere får autorisasjonen sin tilbakekalt (3, 4). 

Sykepleiere skal ikke innta eller være påvirket av rusmidler i arbeidstiden, og alvorlig rusrelatert atferd kan få konsekvenser – også hvis det skjer på fritiden.

Sykepleiere skal være edru på jobb

I Norge drikker 40 prosent av menn og 28 prosent av kvinner alkohol ukentlig (5). Sykepleiere, som annet helsepersonell, har plikt til å være edru på jobb. 

I helsepersonelloven står det: «Helsepersonell skal ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden» (2, §8). Formålet med pliktmessig avhold er å sikre trygg behandling og bevare tilliten til helse- og omsorgstjenesten (6). 

Statens helsetilsyn påpeker at «[i]nntak av rusmidler fører til at manuelle ferdigheter og funksjoner som hukommelse, innlæring, konsentrasjon og feilkontroll svekkes, og fører til endret stemningsleie og kritikkløshet» (7). 

En slik ruspåvirkning vil gjøre at en sykepleier kan miste oversikten, forstå situasjoner dårligere og ta trege beslutninger. Derfor mener Helsetilsynet at ukontrollert bruk av rusmidler ikke er forenlig med det å være en trygg og ansvarlig sykepleier (7). 

Lovverket er skjerpet for å sikre trygg behandling

Pliktmessig avhold er en del av sykepleierens yrkesetiske ansvar for å gi faglig, etisk og juridisk forsvarlig behandling (1).

Pliktmessig avhold betyr at helsepersonell verken skal bruke rusmidler eller være påvirket mens de er på jobb. «Det er altså likegyldig om rusmiddelet er inntatt før eller i arbeidstiden, dersom helsepersonellet er påvirket i arbeidstiden» (6, § 8). 

Tidligere fastslo loven at helsepersonell ikke skulle innta alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden, men etter lovendring ble det presisert at «helsepersonell [ikke] skal være påvirket av rusmidler i arbeidstiden, uavhengig av når inntaket skjer» (8). 

Hensikten med lovendringen var å styrke formålet om å ivareta tilliten til helsetjenesten og hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet (8). Pasientsikkerhet handler om at pasienter ikke skal bli skadet eller utsatt for unødvendig risiko på grunn av det helsepersonell gjør – eller ikke gjør (9). 

Forskriften krever edruelighet før vakt

Avholdsforskriften presiserer at helsepersonell ikke skal bruke alkohol eller andre rusmidler i løpet av de åtte timene før de skal på jobb (10). 

Arbeidstid inkluderer også tidsperioder «hvor helsepersonell mot godtgjøring og i henhold til vaktordninger og arbeidsavtaler har forpliktet seg til å møte på arbeid på kort varsel eller til å gi råd og veiledning på telefon eller ved annen form for elektronisk kommunikasjon» (10). 

Det vil si at sykepleiere må være avholdende fra alkohol eller andre rusmidler hvis de for eksempel har hjemmevakt, bakvakt eller beredskapsvakt.

Helsetilsynet kan frata autorisasjonen

Helsetilsynet kan ta fra en sykepleier autorisasjonen hvis vedkommende er uegnet til å utøve yrket forsvarlig på grunn av bruk av alkohol eller andre rusmidler (2). 

I Norge har dette i mange år vært den vanligste årsaken til at sykepleiere mister autorisasjonen (4). Hensikten med å ta bort autorisasjonen er hindre nye brudd på reglene og å sikre at pasientene får trygg behandling og fortsatt kan stole på helsetjenesten (6).

En finsk studie som så på tilsynssaker mot sykepleiere på grunn av rusbruk, fant at alkohol var involvert i 25,1 prosent av sakene (11). I tillegg var det en betydelig andel sykepleiere som kombinerte alkohol med medikamenter (17,5 prosent) eller både medikamenter og narkotika (2,9 prosent) (11). 

Slike tilsynssaker kan starte med at kolleger merker at en sykepleier virker påvirket av alkohol eller rusmidler på jobb (7). Hvis arbeidsgiveren har grunn til å tro at avholdsplikten er brutt, kan sykepleieren pålegges å ta en alkoholtest, blodprøve eller liknende (10).

Rusbruk kan gjøre sykepleiere uegnet til yrket

I utgangspunktet skal ikke helsemyndighetene blande seg inn i kritikkverdig atferd som ikke har tilknytning til yrkesutøvelsen (6). I noen tilfeller kan det likevel bli aktuelt å gripe inn, hvis det gjelder alvorlige forhold som viser at vedkommende ikke er egnet til å jobbe som helsepersonell, eller som svekker tilliten til yrket (6). 

Omfattende alkoholbruk på fritiden, eller alvorlige alkoholproblemer, kan føre til at en sykepleier mister autorisasjonen – selv om vedkommende aldri har vært ruset på jobb (6, 12). Et eksempel på dette er gjentatt promillekjøring. Slik kritikkverdig atferd utenfor jobb kan gi grunnlag for tilbakekall av autorisasjonen (6). 

Sykepleiere som har mistet autorisasjonen på grunn av alkoholmisbruk, kan søke om å få den tilbake (13). Mange får ny autorisasjon etter rusbruk, men det stilles strenge krav (14). 

De må vise at de har tatt tak i årsakene til alkoholmisbruket, være rusfrie over en lengre periode og dokumentere dette gjennom rusmiddeltesting. I tillegg må de vise at de har utviklet seg og er egnet til å jobbe som sykepleier igjen (13). 

Statens helsetilsyn vil vanligvis kreve at sykepleieren kan dokumentere minst to års sammenhengende rusfrihet, og enda lenger hvis misbruket har vært alvorlig (13). Ofte kan det ta lang tid å komme ut av et alkoholmisbruk, og mange opplever tilbakefall underveis (7).

Arbeidsstress kan øke risikoen for alkoholbruk

Stress og belastninger på jobb kan gjøre sykepleiere mer sårbare for å utvikle et skadelig forhold til alkohol (15). For noen kan det være ekstra krevende å ha mye ansvar, samtidig som de kanskje har egne traumer eller blir sterkt berørt av å måtte håndtere død og lidelse. Dette kan utløse ytterligere traumereaksjoner (15). 

Noen sykepleiere tyr til alkohol i et forsøk på å mestre utfordringene de står i på jobben. Yngre sykepleiere har oftere et høyere forbruk av rusmidler (16), og under pandemien ble skadelig alkoholbruk mer utbredt blant helsepersonell (17). 

Det er imidlertid mindre jobbrelatert drikking og negative konsekvenser av alkoholbruk blant ansatte i helse- og omsorgsyrker enn i andre bransjer (18).

En god og tilpasset rusmiddelpolicy på arbeidsplassen kan være et viktig verktøy for å forebygge og håndtere rusbruk blant ansatte (19). Sykepleiere jobber ofte med oppgaver som innebærer stor risiko, som å ha ansvar for pasienter, håndtere medisiner og jobbe nattevakter. 

Frykt og skam hindrer sykepleiere i å søke hjelp

På noen arbeidsplasser kan det også være en alkoholkultur med drikkepress, og dette er viktig å fange opp i for eksempel medarbeiderundersøkelser (19). 

En kanadisk studie viste at de fleste sykepleiere som slet med rusmiddelbruk, ikke hadde søkt hjelp (20). Mange unngår å be om hjelp fordi de er redde for konsekvensene, synes det er skamfullt, er usikre på om det holdes hemmelig, eller frykter for å miste autorisasjon (21). 

God støtte fra ledere og arbeidsplassen kan være viktig for å forebygge skadelig alkoholbruk hos sykepleiere (15) og gjøre det lettere å søke hjelp hvis de får problemer.

Tidlig oppdagelse er viktig

Ifølge de yrkesetiske retningslinjene (1) skal sykepleiere bidra til pasientsikkerhet og forebygge uheldige hendelser og pasientskader. Når sykepleiere følger regelen om pliktmessig avhold, hjelper de til med å ivareta pasientsikkerheten i helse- og omsorgstjenestene. 

Det er viktig å oppdage problematisk rusmiddelbruk tidlig – både for å beskytte pasientene og for å beholde verdifulle sykepleiere i jobben (20). 

Forfatteren oppgir ingen interessekonflikter.