fbpx Nye kostholdsråd: – Selv noe reduksjon i alkoholforbruket kan ha ganske store positive helsegevinster Hopp til hovedinnhold

Nye kostholdsråd: – Selv noe reduksjon i alkoholforbruket kan ha ganske store positive helsegevinster

Bildet er en kollasj med ølglass og innfelte bilder av Siv Skarstein, spesialsykepleier og førsteamanuensis ved Oslomet – storbyuniversitetet, og Espen Gade Rolland, som er leder for NSFs faggruppe for psykisk helse og rus.

Unngå alkohol, sier de nye kostholdsrådene. – Rådet virker nok best på de som har et moderat og lavt forbruk, mener spesialsykepleier og faggruppeleder.

Den nordiske kostholdskomiteen har lagt frem nye råd om hva vi bør spise mer og mindre av. Mindre rødt kjøtt og mer platebasert kosthold er en sentral anbefaling. Men komiteen er også ekstra tydelig når det gjelder alkohol.

Det er ingen trygg terskel for alkoholforbruk, og derfor bør man unngå å drikke alkohol, lyder rådet.

Espen Gade Rolland og Siv Skarstein skrev i 2021 en forskningsartikkel om alkohol i Sykepleien. «Høyt forbruk av alkohol henger sammen med somatisk sykdom, psykisk helse og sosial status», skrev de.

Rolland er leder for NSFs faggruppe for psykisk helse og rus, mens Skarstein er spesialsykepleier og førsteamanuensis ved Oslomet – storbyuniversitetet. De støtter det nye kostholdsrådet rundt alkohol.

– Lever ikke nødvendigvis sunnere

– Generelt sett er det gode grunner til å redusere alkoholforbruket, som de nye rådene anbefaler. Selv noe reduksjon kan ha ganske store positive helsegevinster, spesielt i det lengre løp og hos eldre mennesker, sier duoen.

Rolland og Skarstein peker på at når det er et høyt gjennomsnittsforbruk i en befolkning, så er storforbrukerne flere, og de drikker mer.

– Kampanjer og kostholdsråd gir oss først og fremst mer kunnskap om helse, men vi lever ikke nødvendigvis sunnere av den grunn. Dette virker nok best på de som har et moderat og lavt forbruk. De med lavt forbruk har ofte holdninger som stimulerer til forsiktig omgang med alkohol og kan generelt sett ofte være mer opptatt av sunn livsstil, sier de.

Individuelle forskjeller

Folk er forskjellig, både fysisk og psykisk. Individuelle forskjeller vil innvirke på hva som er et helseskadelig alkoholbruk hos den enkelte, påpeker Rolland og Skarstein.

Og utdyper:

  • Risikoen for helseskade og sykdom forårsaket av alkohol kommer også an på hvor mye en person drikker over tid, hvor lang tid vedkommende har hatt et hyppig alkoholinntak og hvor mye som drikkes på en gang.
     
  • Svært høye enkeltinntak av alkohol kan i verste fall ha en dødelig utgang. Risikoen for skader og ulykker øker også suksessivt med alkoholbruken i befolkningen og med høye inntak.

Kan gi forskjellige sykdommer

Et høyt alkoholforbruk over tid kan føre til forskjellige sykdommer eller skader. Rolland og Skarstein nevner kreft, nevrologiske sykdommer, hjerte- og karsykdom, metabolske tilstander og mage-tarm-sykdom.

Samtidig reagerer menn og kvinner fysiologisk forskjellig på alkohol, blant annet på grunn av ulik kroppsmasse, konstaterer Rolland og Skarstein.

– Eldre og skrøpelige personer er mer sårbare for å utvikle sykdom grunnet alkoholbruk.

Mener behandling må være individuelt tilpasset

De to peker igjen på den sosioøkonomiske faktoren:

– Spiser du sunt, trener jevnlig, har gode boforhold, god økonomi, en helsefremmende livsstil og gode relasjoner, så er risikoen for sykdom mindre selv om du tidvis inntar alkohol.

Men, sier Rolland og Skarstein:

– Et betydelig alkoholforbruk som pågår over tid, vil stort sett føre til sykdom og helseskade hos de fleste.

For pasienter med alvorlig skadelig bruk og alkoholavhengighet er det behov for individuelt tilpassede behandlings- og hjelpetiltak, sier duoen:

– Her vil sykepleiere med spesialistkompetanse kunne bidra.

Fakta
Nordiske kostholdsråd

Her er noen av hovedanbefalingene i den nye rapporten fra den nordiske kostholdskomiteen:

  • Spis mer grove kornprodukter. Fullkorn bør utgjøre minst 90 gram per dag.
  • Frukt, bær og grønnsaker. Anbefaler et variert inntak på mellom 500 og 800 gram per dag.
  • Poteter anses å være del av et sunt og miljøvennlig matkonsum. Kokte eller bakte poteter anbefales, tilberedt med lite fett og salt. Man bør ikke spise mye av frityrstekte poteter.
  • Bønner og linser: Det anbefales at belgfrukter inngår som en betydelig del av kostholdet.
  • Hvitt kjøtt: Det anbefales ikke at konsumet øker fra dagens nivå.
  • Fisk: Det anbefales å spise 300–450 gram fisk i uken fra bærekraftig forvaltede bestander. Av dette bør 200 gram være fet fisk.
  • Melk og andre meieriprodukter: Moderat bruk. 350–500 milliliter melk med lavt fettinnhold per dag er nok til å møte behovet for kalsium og vitamin B12.
  • Fruktjuice bør holdes på lavt til moderat inntak. Bør begrenses for barn.
  • Alkohol: Det er ingen trygg terskel for alkoholbruk. Anbefalingen går derfor ut på at man bør unngå å drikke alkohol, og hvis man drikker, bør inntaket være svært lavt.

Kilde: NTB

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse