Hvordan være påskrudd i praksis? Her er mine tips

Hva skjer hvis du ikke klarer å være «påskrudd» i praksis? Hvor mange dårlige dager kan du tillate deg før det påvirker læringsutbyttet og resultatet? Det er spørsmål mange studenter kanskje ikke tenker over før de står midt i praksisperioden. 

En intens opplevelse

Før jeg gikk inn i min første praksisperiode, hadde jeg ingen erfaring fra helsevesenet. Jeg hadde knapt satt mine føtter på et sykehjem eller sykehus – verken som pasient eller pårørende. Nå sto jeg plutselig overfor en helt ny verden. Jeg skulle lære hvordan det er å jobbe i det helsevesenet jeg hadde hørt så mye om. 

Jeg hadde mange forventninger, og flere tidligere studenter hadde advart meg: «Det blir intenst.» Det hadde de rett i. Men intensiteten handler ikke om antall arbeidstimer eller fysisk krevende oppgaver. Det handler om den mentale belastningen. Som student må man hele tiden være påskrudd – klar til å lære, observere og reflektere.

Nå nærmer jeg meg min tredje praksisperiode, denne gangen i kirurgisk praksis. Jeg vet ikke hvilken avdeling jeg skal på, men én ting er sikkert: Jeg må være beredt på å være påskrudd igjen.

Hva hvis man ikke klarer det?

Men hva skjer hvis jeg ikke klarer det? Det er lov å ha en dårlig dag, ikke sant? De fleste praksisveiledere ville nikket bekreftende på spørsmålet mitt. Men hva med en hel uke? Hvor langt skal praksisveilederen strekke seg? Og ikke minst: Hvor mange dårlige dager kan man tillate seg før det påvirker resultatet?

Det finnes ingen fasit. Som student i praksis er hovedmålet å lære, og det krever aktiv deltakelse. Gjennom praksis skal man ikke bare utføre oppgaver, men også delta i strukturerte læringsaktiviteter, levere arbeidskrav og reflektere over erfaringene for å bygge kunnskap. Hvis man ikke er til stede fysisk og mentalt, kan læringsutbyttet reduseres betraktelig. I verste fall kan det føre til at man ikke føler seg tilstrekkelig forberedt på arbeidslivet etter endt utdanning.

Hvordan finne løsninger?

I mine praksisperioder har vi hatt en ordning med inntil ti prosent fravær. Dersom fraværet overstiger dette, oppstår det ofte en mulighet til å ta igjen vakter. Men kan man «ta igjen» engasjement på samme måte som man tar igjen fravær? 

Det er et felles ansvar – både for studenten og veilederen – å identifisere og snu en negativ utvikling. Åpen kommunikasjon og samarbeid er nøkkelen til å finne gode løsninger.

Her er mine beste tips 

Gjennom mine praksisopplevelser har jeg erfart at det er mulig å bevare engasjementet, selv i krevende perioder. Her er noen av mine beste tips:

1. Kople teori og praksis sammen: Bruk praksisperioden som en arena for å omsette teori til praksis. Diskuter faglige problemstillinger med veilederen, og reflekter sammen. 
2. Planlegg pauser: Selv om det er viktig å være påskrudd, trenger hjernen tid til å hvile. Ta korte, men effektive pauser for å lade opp. 
3. Snakk om utfordringer: Hvis du kjenner at det er vanskelig å holde oppmerksomheten, vær åpen med veilederen din. De er der for å støtte deg, ikke bare for å evaluere. 
4. Forebygg utbrenthet: Finn en balanse mellom arbeidsinnsats og hvile. Husk at du ikke bare skal «komme deg gjennom» praksis. Du skal også lære og utvikle deg. 
5. Ta vare på deg selv: Spis godt, sov nok og vær fysisk aktiv. Å ta vare på seg selv utenfor praksisperioden er like viktig som innsatsen på jobb.

Praksis er en krevende, men også utrolig morsom del av utdanningen. Å være påskrudd hele tiden er ikke alltid lett, men ved å bruke verktøy som refleksjon, kommunikasjon og selvomsorg kan man møte utfordringene på en god måte.