Sluttet på sykepleierutdanningen etter at hun måtte utsette praksis et år

Da Benedikte Fjellheim (21) var liten, ville hun bli jordmor eller lege. Etter at hun hadde jobbet i hjemmetjenesten på Sortland, falt det henne naturlig å begynne på sykepleierstudiet.

I februar i år brakk Fjellheim foten på vei hjem fra vakt på praksisplassen på poliklinikken ved sykehuset i Narvik. Hun sklei på isen ikke langt unna poliklinikken.

Hun var halvveis inn i praksisperioden da hun fikk beskjed om at hun måtte vente et år for å kunne ta praksis på nytt.

– Jeg ville fortsette i praksis

– Det var ekstremt sårt å ikke kunne fortsette i klassen min. Det var et kjempefint klassemiljø, sier Benedikte Fjellheim.

– Jeg hadde laget meg en plan. Så kommer hendelsen som snur alt opp ned, sier Fjellheim. 

Det første hun gjorde etter at hun falt, var å sende en melding til læreren sin. 

– Jeg ville fortsette i praksis, jeg ville ikke ta det på nytt. Men læreren min virket ikke positiv til det, forteller hun. 

Av legen fikk hun beskjed at hun bare trengte å gå en uke med gips, etter det skulle hun få en støvel (walker). 

– Jeg sendte mail til sykehuset. De virket positive. Det var skolen som ikke ville. 

Da hun skulle ha møte med lærerne for å snakke om planen videre, sa de at det ikke var mulig å fortsette praksis, forteller hun. 

– Jeg fikk ikke engang forklare meg. 

Fjellheim prøvde å foreslå at hun kunne ta praksis om sommeren. 

Norsk Sykepleierforbund Student har laget en undersøkelse som handler om tilrettelegging i praksis. Benedikte Fjellheim er en av 1468 studenter som har deltatt. Les mer om undersøkelsen: 

Et års forsinkelse

– Jeg skulle først være i kirurgisk praksis, etter det skulle jeg i rus og psykiatri. Men jeg fikk ikke lov å ta den praksisen heller, siden jeg ikke fikk fullføre kirurgisk praksis. Jeg måtte vente til januar 2025. 

Fjellheim sier det ville vært mulig å fullføre praksis siden hun var i poliklinikken, der det ikke er tunge løft som ved sengepost.

– Det er lettere å overholde de hygieniske prinsippene på poliklinikken enn hva det er på sengeposten.

Hun sier videre at den første tiden kunne hun ha foretatt små kirurgiske inngrep, hvor man sitter under sitter inngrepet.

– Jeg fikk lov å ta alt av det teoretiske, det var bare praksis igjen. 

Da foten ble bra, hadde hun mistet lysten til å fortsette på UiT.

– Nå gidder jeg ikke mer

Etter at Bendikte fikk vite at hun måtte vente et år, fikk hun avsmak. 

– Jeg tenkte at «nå gidder jeg ikke mer, jeg gidder ikke å bli sykepleier». 

Hun bestemte seg for å slutte på UiT og flytte fra Narvik tilbake til hjemstedet sitt, Sortland. Der skal hun begynne sykepleierstudiet på deltid.

– Nå har jeg flyttet hjem og jobber i hjemmetjenesten igjen. Jeg føler gnisten har kommet tilbake, sier hun. 

– Unødvendig strenge 

– Jeg vet om elever jeg gikk i klasse med i Narvik som ikke turte å dra i slalåmbakken eller spille ishockey, som er hobbyen deres, fordi de var redde for å bli skadet eller syke. 

Fjellheim sier at hun har forståelse for at man må ha et visst antall timer i praksis og at det er forskjellige krav man må forholde seg til. Hun synes likevel at reglene er unødvendig strenge. 

– Man må kunne gjøre unntak i enkelttilfeller, for det er kjipt at små ting skal få så store konsekvenser, mener hun.

Hun tror at hendelser som dette gjør at færre har lyst å fullføre studiet. Og at det blir mindre attraktivt å søke. 

NRK har tidlige omtalt denne saken. Til NRK svarer Laila Arnesdatter Hopstock, instituttleder for helse- og omsorgsfag ved UiT, at hun forstår det er fortvilende å bli satt tilbake et helt år på grunn av en brukket fot. Hun sier til NRK at det er lite de får gjort, så lenge de må forholde seg til nasjonale krav og EU-direktiv.