Akkurat denne julen er vi på Gran Canaria. Men neste år, da skal jeg gi

Da var det jul igjen, og den varer ikke helt til påske. Den varer faktisk hele året. Ikke den julen vi alle lærer barna våre at vi skal feire. Den er ikke-eksisterende. Jeg snakker om den perioden hvor folk møter press, opplever ulikhet, krangler, er opptatt av seg selv og «drekker seg i hjel». 

Den julen varer hele året. Det er den nye julen som jeg har lest at stadig blir verre. Den julen varer helt til påske og så videre til neste påske. Det virker som det er vårt nye DNA. Vår dysfunksjonelle julefeiring har tatt over livene våre. Hele året.

Det positive med dette er at julen ikke lenger blir så trist. Den er jo akkurat som de andre månedene i året. Høyt tempo, følelsen av å ikke strekke til, skuffelse, ensomhet og en sterk fornemmelse av å ikke ha det like bra som naboen. 

Har vi blitt en versjon av Grinchen?

Er det så enkelt? At vi bare må akseptere at vi som nasjon, har blitt en versjon av Grinchen? En nasjon som hadde det bra, men som gjennom en stadig hardere og mer kapitalistisk julefeiring gjorde oss egoistiske og gretne? Et julevirus som ble en kronisk tilstand. Lider vi av en kronisk «Grinch»? 

Heldigvis ikke. Sykdommen er heldigvis ikke kronisk, og akkurat som Grinchen, kan også denne skjebnen reddes via julen. 

Høyt sykefravær, høye selvmordstall, dyrtid og psykisk uhelse. Ja, til og med i verdens rikeste land er det tøffere tider. I harde tider er vi ofte offer for populistiske løsninger og fokuset vendes innover, og det er nettopp derfor vi må bruke julen til å snu trenden. 

Hvorfor ikke lage en ny julefeiring

I en tid hvor verden higer etter statsledere som «sier det som det er», la julen være det motsatte. La julen være kunstig. La oss late som om julen faktisk er den feiringen vi lærer barna at den liksom er. Dropp gaver til dine voksne venner. Prioriter barna. Dropp massive planer. Bruk heller tiden på å besøke den i vennekretsen som du vet ikke liker julen. 

Gå inn i julen med lave fysiske, gastronomiske og materialistiske forventninger. Ikke prøv å imponere. Tenk heller motsatt. Nedprioriter. Gå inn i julen uten for mye planer. Prøv å være en annen versjon enn den du ellers er; en bedre en. Få med familien din på å gi til noe eller noen som trenger det. Ha tid til å sette pris på det å få være til stede, ikke noe mer. 

Nullstill! Lag en ny julefeiring. Få med hele familien på et spill. Et spill hvor dere ikke tenker på dere selv. Et spill hvor julen ikke handler om overforbruk på dere selv, men normalt forbruk på andre. Greier vi å vinne dette spillet, så kan det hende det motiverer oss til å spille litt mer neste år. Det er det som er kuren mot sykdommen. Det er dette som er Grinchens antidot. 

Det handler ikke om meg

Det er så enkelt å si. Det er så enkelt å skrive. Jeg hører det overalt – hva julen handler om. Jeg hadde lyst å skrive det ned. Kun som et fysisk bevis på min egen dobbeltmoral. Mitt eget hykleri. For min jul kommer til å bli som den alltid er. Full av stress. Lite tid. Gaver til voksne. For mye alkohol. Ja, jeg kommer til å lese om det negative julen skaper for noen og tenke at det ikke angår meg. Tenke at det får ikke jeg gjort noe med. Tenke at det ikke handler om meg. Akkurat slik jeg gjør hele året. 

For det negative med julen har faktisk blitt et helårsproblem, men heldigvis ikke for meg. Min familie greier seg godt. Det er det viktigste. Det er trist å lese om andre, men lite jeg får gjort. Ja vel, så er verden inne i en Grinchen-æra, men da er det ikke tiden for å vende seg utover. Da er det best å vende seg innover, for i slike tider er det den beste Grinchen som overlever. Følge flokken, men tenk på deg selv. Være sterkest. 

Jeg drømmer om å være en bedre person

Men hvert år. Helt på tampen. Ofte når jeg legger meg på selve julaften. Da oppstår det et lite julemirakel. En liten uegoistisk tanke får plass. En tanke som vender utover og sniker seg inn i julehjernefettet. Den tanken er fin. Den tanken forteller meg at noe kan jeg bidra med. Tanken betrygger meg om at det ikke trenger å være mye, men at det selv med litt kan hjelpe noen andre. Jeg merker jeg begynner å smile. 

Tanken på å gjøre noe for andre stimulerer åpenbart mitt egoistiske nervesystem. Rett før jeg sovner, slår det meg at ved å la julen handle om andre så kan det faktisk oppstå en vinn-vinn-situasjon. En seier både for andre og mitt ego. Det må jeg gjøre noe med. Neste år. 

Neste år skal vi melde oss som frivillige. Vi skal ha tid. Vi skal nedprioritere egne behov. Vi skal ha tid til andre. Vi skal bruke vår privilegerte situasjon og faktisk gi julen til noen som trenger det. Det motsatte av Grinchen. Neste år. Jeg sovner. Jeg drømmer om å være en person med medmenneskelighet og raushet. En enkel fyr som faktisk gjør det lille ekstra. En gang i året. Bare noen dager. Det koster ikke mye. Dagen etter våkner jeg med en god følelse. Jeg ser utover havet. Ja, for akkurat denne julen er vi på Gran Canaria. Men neste år. Da skal jeg gi!