Jo oftere jeg tar en fot i bakken, jo stødigere står jeg

Det er hvitt på bakken i Trondheim, og akkurat når det har sunket inn at vi er inne i den mørkeste tida av året, dukker det opp stadig flere små og store lys rundt omkring. Julestjerner, lys i trær og i gatene er et sikkert tegn på at jula nærmer seg.

Jeg er nok en av dem som på ingen måte har problemer med at julestjernene kommer opp før første søndag i advent. Alle lysglimt er hjertelig velkomne i mørket og må gjerne vare lenge.

Jula kan være en gyllen anledning til å ta en fot i bakken og finne roen. 

Finner jeg roen, ser jeg klarere

For meg er det beste med å finne roen alle de nye ferske tankene som dukker opp som jeg ikke får tilgang på når jeg løper fra den ene oppgaven til den neste, noe jeg altfor ofte gjør. Da er det rom for de mange ulike perspektiver som gjør at jeg ser ting klarere enn om jeg bare ser det ene perspektivet jeg har hengt meg opp i. Det er som om jeg har en liten debrif i meg selv. 

Innen medisinsk simulering øver vi på å jobbe bedre sammen i team for å løse vanskelige oppgaver lik dem vi står i til vanlig i arbeidshverdagen. Vi gjennomfører et scenario som er gjenkjennbart fra det daglige arbeidet med like lite informasjon tilgjengelig som vi har til vanlig. Etter at scenarioet er gjennomført, går vi og setter oss sammen rundt et bord, innimellom med en kopp kaffe eller et glass saft, for å debrife. Dette er min favorittstund i simuleringen.   

Det handler om å finne en balanse

I løpet av en debrif sier alle noe om sine perspektiver og opplevelser gjennom scenarioet, og gjennom å få alle perspektivene frem kan hele teamet se klarere hva som fungerte bra og hva som kunne vært løst enda bedre. Vi snakker også om hva som kunne ført til at vi hadde funnet frem til disse løsningene tidligere under selve hendelsen. Ofte handler det om å få frem all informasjon gjennom god kommunikasjon i teamet.

Når alle deler sine perspektiver med teamet, blir bildet klarere og klarere, og de beste løsningene dukker opp. Akkurat som når jeg tar en fot i bakken.

Det handler om å finne balansen mellom fremdrift i arbeidet og å få all tilgjengelig informasjon frem i lyset for å kunne gjøre de riktige valgene og tiltakene. Hele teamet er avhengige av hverandre for å jobbe godt sammen under tydelig og trygg teamledelse. 

Øvelse gjør mester

Bård Fyhn har forsket på psykologisk trygghet i team. Han mener at følelsen av å bli akseptert som en er, og en lærende innstilling, er sentralt for å oppnå psykologisk trygghet. I medisinsk simulering oppnår vi mest når deltakerne deler sine refleksjoner fritt og ønsker å lære av simuleringen og refleksjonene i debriefen etterpå. 

Når jeg tar en fot i bakken, er det som om alle tankene og følelsene mine slipper til og passerer. Jeg aksepterer dem, og gjennom å se hele bildet blir det klart for meg hva jeg vil prioritere. Jeg aksepterer dem, og gjennom å se hele bildet blir det klart for meg hva jeg vil prioritere og velge i mitt neste steg videre i livet – enten det handler om hva jeg skal lage til middag eller livsvalg som har mye større konsekvenser for fremtiden min. 

Jo oftere jeg tar en fot i bakken, jo stødigere står jeg. Og jo oftere vi øver på å jobbe sammen i team, jo bedre blir vi til å ta gode beslutninger når det gjelder.

Med ønske om en fredelig jul, og en god fot i bakken.