Lars Berrum

Tanken på å gjøre noe for andre stimulerer åpenbart mitt egoistiske nervesystem. Rett før jeg sovner, slår det meg at ved å la julen handle om andre så kan det faktisk oppstå en vinn-vinn-situasjon. En seier både for andre og mitt ego. Det må jeg gjøre noe med. Men ikke før til neste år.

Akkurat på samme måte som når man inngår en pakt med djevelen, så vil en pakt med sykepleien være noe du ikke blir kvitt. Den innhenter deg. Den roper når du ikke lenger kan ditt fag. 

Vet dere hvorfor damer alltid går sammen på toalettet? Fordi de må snakke om hvor sinnssyk opplevelse en fødsel er.

Hun er tilknyttet mange avdelinger og har jobbet så å si i hele Norge. Hun gir meg en omsorg og behandling jeg aldri før har opplevd.

I disse tider popper det ut nok et kull ferdig utdannede sykepleiere. Nok en gjeng helter som skal forebygge, behandle og ikke minst redde liv. 

Jeg tror jeg aldri har møtt en sykepleier som skryter av å redde liv. Jeg vil ha mer av det.

Det er ikke en fjern drøm jeg snakker om. Det er noe reelt. Jeg hørte nylig at det finnes noe som heter Pårørendealliansen.

Enhetslederen forlater vaktrommet. Døren lukkes. Det er ingen lapp på døren. Jeg angrer ikke på valget av yrke, men gleder meg til neste lønningssamling.