Vil at sykepleierspesialister skal kunne skrive ut resepter: – Hadde vært mye mer effektivt

– Internasjonalt har allmennsykepleieren større ansvarsområde. Vi må følge med på hvordan kompetansen blir brukt i Norge, sier Jan-Eilert Pedersen, fagleder og avansert sykepleierspesialist.

Nå mener han det er på tide at AKS-ene som arbeider i legenær praksis får utvidede rettigheter, blant annet til å forskrive medisiner. 

– Det handler egentlig ikke bare om større handlingsrom, men å tilgjengeliggjøre medisiner for pasientene gjennom mer effektivt team-samarbeid. I dag er ansvar og rettigheter hemmende for å ta AKS i Norge til internasjonalt nivå, mener han.

Notodden-modellen

Pedersen har hatt en viktig rolle i å utvikle «Notodden-modellen» som du kan lese om her:

LES: I denne kommunen er det allmennsykepleier som kommer på visitt

LES: Allmennsykepleier Silja Dørmænen: -Jeg jobber selvstendig, og har legene i ryggen 

Han har jobbet som AKS i kommunen siden 2020, og har hele veien hatt som mål at Notodden – og også resten av landet – skal ha AKS-ere som bruker hele sin kompetanse.

I 2023 ble fire avanserte kliniske allmennsykepleiere (også kalt AKS) organisert sammen med allmennlegetjenesten ved det kommunale legesenteret Tinneberget på Notodden.

Her jobber to av allmennsykepleierne tett sammen med legene. De samarbeider om pasientoppfølgingen og har overtatt ansvar for noen av pasientene.

Allmennsykepleierne kan, gjennom ordinasjon av medisiner etter prosedyre diagnostisere og sette i gang behandling innenfor visse rammer, de svarer på PLO-meldinger fra sykehjem og hjemmesykepleien, og de dokumenterer i journalsystemet på legekontoret.

Regner godord

Både kommunalsjefen, kommuneoverlegen og avdelingsleder på omsorgssenteret gir tommel opp.

– Det er en veldig stor forbedring for oss, sier Irene Småkasin, avdelingsleder på Haugmotun omsorgssenter i Notodden kommune.

– Å knytte allmennsykepleierne så tett til fastlegene, er et svært godt supplement, sier kommunalsjef Une Marit Tangen.

– Dette er faktisk en avlasting, sier Lars Erik Aaker Brunæs, kommuneoverlege. (Les mer her)

Tett på legene

– Hva er hemmeligheten, Jan-Eilert Pedersen?

– Hemmeligheten er at vi har organisert AKS-sykepleierne tett på legetjenesten. Små tverrfaglige team der AKS og lege samarbeider tett og kjenner hverandre på individnivå. Legene elsker dette. Leger som ikke har fått en AKS på sitt team, maser om å få det, sier han.

– Ingen motstand underveis, heller?

– For å få til en endring må man også forvente at det kommer motstand. Slik er det. Men da må vi vise og fortelle konkret om hvilken kompetanse AKS-en har. Rolleforståelse handler om å kunne bruke hele sin rolle, og også vite hvor egen kompetanse slutter. Erfaringene vi har gjort oss i legekontor frem til 2025, skal vi også bygge på i andre deler av våre tjenester når AKS utvikles i framtida, påpeker han.

Må være tålmodig

Pedersen mener måten Notodden nå organiserer AKS-kompetansen på er starten på et paradigmeskifte i Norge.

– Selv om det er unikt på kommunenivå i Norge, er dette helt vanlig og etablert i andre land, sier han:

– Internasjonalt er det godt kjent at allmennsykepleiere samarbeider med allmennleger, sier han.

Han viser til at den internasjonale termen Nurse Practitioner (NP) tilsvarer våre allmennsykepleiere.

– Vi har vært inspirert av det som kalles «collaborative models for nurse practitioners» i utviklingsarbeidet. Slike team sikrer beslutningsstøtte og myndighet og god kjennskap til hverandre, noe som gir tillit og trygghet. Visjonen i utviklingsarbeidet har vært «best sammen, men ikke alltid samtidig». Det viser til at det skal legges opp til at AKS kan fungere som en svært selvstendig behandler i godt samarbeid med lege, påpeker Pedersen.

Men en NP har ofte rettigheter til å forskrive medisiner. Jan-Eilert Pedersen jobber for at AKS-ene skal få enda større spillerom.

– Men en må være tålmodig. Det tar tid å gå opp denne rollen.

Internasjonal trend

Når Pedersen leser forskningslitteratur om utvikling av NP i andre land, ser han et mønster som går igjen:

I starten er det ofte skepsis, uklarheter og profesjonskamp rundt den nye rollen. NP-ene blir nødt til selv å forme sin rolle og kommunisere ut, og vise hva de faktisk har kompetanse til. 

Så får flere og flere øynene opp for hva en NP faktisk kan. Da ser andre profesjoner og myndigheter at dette er nyttig. 

Og med det kommer samarbeidsmodeller og et større selvstendig ansvar for NP-ene. Og med det får Nurse Practitioner en stadig viktigere rolle i helsevesenet.

Siden 2015 har Helsedirektoratet hatt en tilskuddsordning hvor norske kommuner kan søke om midler for å utdanne AKS-sykepleiere. Nøyaktig hvor mange AKS-sykepleiere som har kommet ut av de midlene, har han ikke oversikt over. 

Tall han har fra Helsedirektoratet viser imidlertid at det per november 2024 er 210 avanserte kliniske allmennsykepleiere som har fått spesialistgodkjenning.

Pedersen mener at Norge følger den samme løypa som han har sett internasjonalt når den nye sykepleierrollen skal utvikles.

– Jeg ser den samme trenden her til lands også. Vi må nå følge med slik at kompetansen faktisk blir brukt i hele sin bredde.

Flere verktøy

– Vi er på riktig vei i Norge, men det mangler noen verktøy for at allmennsykepleieren kan bruke hele sin kompetanse. 

– Hvilke verktøy savner du?

– AKS bør kunne forskrive medikamenter, og i større grad ha selvstendig ansvar for å diagnostisere og behandle pasienter, sier han og påpeker at dette hører til Nurse Practitioner-rollen i mange andre land.

– Slik det er i Norge har ikke en allmennsykepleier ansatt på legekontoret tilgang til reseptmodulen. De har ikke andre rettigheter enn en sykepleier med bachelor, sier han. 

Pedersen legger til at kompetansen til en avansert klinisk allmennsykepleier skiller seg vesentlig fra den som en sykepleier med tre års grunnutdanning har.

– Hvis allmennsykepleierne kunne skrive ut resepter når de jobber i konsulterende team med leger, hadde det vært mye mer effektivt. Slikt teamsamarbeid sikrer kvalitet, veiledning og oversikt, mener han.

– Noe mer?

– Det må komme egne takster for allmennsykepleiere på legekontoret. I dag tjener fastlegekontoret lite økonomisk på å samarbeide med allmennsykepleiere. Med egne takster ville det bli likt over hele landet og vært et insentiv for legene for å knytte til seg en AKS. Dette mener jeg må på plass, sier han.

Vil ha «LIS»-løp

Avanserte kliniske allmennsykepleiere følger i dag et forskriftsfestet masterløp og kan søke om spesialistgodkjenning etter utdanning. 

Jan-Eilert Pedersen er leder for Rethos-gruppa som arbeider med læreplanen for AKS-masteren. Rethos står for nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene.

Han er for et toårig spesialiseringsløp etter masteren og før spesialistgodkjenning for å sikre etterutdanning.

– Etter samme modell som LIS-leger, bør vi ha AKSIS-sykepleiere, slår han fast, men da bør forskrivningsrett inngå i dette, påpeker han.

LIS står for leger i spesialisering og er et strukturert opplæringsopplegg før de får spesialistgodkjenning innen sitt medisinske fagfelt.

– Jeg venter i spenning på stortingsmeldingen om allmennlegetjenesten for fremtiden som er varslet til sommeren, sier han.