I denne kommunen er det allmennsykepleier som kommer på visitt

NOTODDEN: – Nå skal jeg gjennomføre en tverrfaglig visitt sammen med sykepleier på avdelingen, forklarer Silja Dørmænen på vei inn dørene på Haugmotun omsorgssenter.

Det er nemlig allmennsykepleieren som stiller fra legekontoret når ukens visitt starter. 

Dørmænen jobber på Tinneberget legesenter, og dette er ukens faste visittdag på omsorgssenteret. 

På Haugmotun omsorgssenter kan pasientene velge om de vil følges opp av allmennhelseteam, det vil si AKS-sykepleier og fastlege – eller bare av fastlege.

– På mange måter gjør jeg det samme som på en legevisitt, men vi kaller det tverrfaglig visitt, fordi det er jeg som AKS som kommer, forklarer hun.

I den ene hånden har hun stetoskopet. Det har hun alltid med.

Tar selvstendige beslutninger

Denne onsdagen er Silja Dørmænen på visitt på avdeling DF.

Hun starter med et møte med Jurgita Aulinskiene, sykepleier på avdelingen. De går gjennom en liste med forskjellige problemstillinger. 

Etter hvert som problemstillingene blir tas opp, noterer de. Jurgita skriver i kommunehelsetjenestenes system, Silja skriver i det journalsystemet som legekontoret bruker.

Enkelte ting skal tas opp med lege tilbake på legesenteret, men det meste blir avgjort der og da.

Urinveisinfeksjon og kols

Allmennsykepleierne i teamet har anledning til å ordinere medisiner etter prosedyre for utvalgte enkelttilstander. Legen informeres da i etterkant.

Det betyr at de kan sette i gang behandling ved for eksempel urinveisinfeksjoner, luftveisinfeksjoner, kols-forverringer, obstipasjon, terminalbehandling, erysipelas, sår, herpes zoster, akutt lungeødem, akutte brystsmerter der pasienten ikke skal til sykehus, angst og delirium, akutte smerter, lokalanestesi ved suturering av sår og andre enkelttilstander.

– Men det krever at medisinene som behøves allerede finnes tilgjengelig, sier Silja Dørmænen.

Trenger bare å huke av

I gjennomgangen av pasientene rydder Silja Dørmænen fortløpende i legemiddellistene. Forslag om seponeringer eller nye ordinasjoner må gjennom legen, som tar en endelig beslutning.

– Jeg legger alt klart. I praksis trenger legen bare å huke av for å godkjenne, forteller hun. 

Når pasientlisten er gjennomgått sammen med sykepleieren fra avdelingen, er det tid for å besøke de pasientene som trenger det.

Silja Dørmænen starter hos en eldre kvinnelig pasient som har vondt i ryggen og et sviende utslett.

Etter en samtale og en undersøkelse, tar hun bilder av utslettet for å konferere med legen.

Nestemann er i gang med en antibiotikabehandling. Den ble startet denne uken, etter endring i allmenntilstanden. 

Silja Dørmænen gjør undersøkelser. Stetoskopet er i bruk. Etter en auskultasjon av lungene vurderer hun bena med tanke på ødemer.

Deretter snakker de sammen om hvordan de skal gjøre det videre. Sykepleier Jurgita Aulinskienefølger med.

Tilbake på legesenteret

Etter et siste sykebesøk er visitten over, Silja Dørmænen drar tilbake til legesenteret. Der dokumenterer hun alt de har gått gjennom i løpet av dagen. Hun svarer også på PLO-meldinger.

Etter at dokumenteringen er gjort, møtes allmennsykepleier og lege, og de problemstillingene AKS-ene ikke fikk løst under visitten, tas opp der.

Vil utvikle seg videre

– Jeg liker denne måten å jobbe på. Samtidig ser jeg at vi kunne fått gjort enda mer for pasientene dersom vi hadde hatt noen flere verktøy. Både jeg og Karoline, som er den andre AKS-en på teamet ønsker å utvikle oss og bli enda bedre i ulike kliniske undersøkelser og vurderinger.

– Blant annet kunne vi tenkt oss å lære mer avansert bruk av ultralyd, sier Silja Dørmænen.

– Stor forbedring

Irene Småkasin er avdelingsleder på Haugmotun omsorgssenter, omsorgsboligavdelingen. Hun synes dette er en god ordning og forteller om en enklere hverdag.

– AKS-ene som er her, er en erstatning for fastlegesamarbeidet som vi hadde før. Da rettet vi oss mot alle de forskjellige fastlegene, mens nå er alle pasientene som ønsker det samlet hos en AKS-sykepleier som har hovedoppfølgingen. Vi bruker AKS i stedet for å ha fastlegen på visitt, sier hun.

– AKS snakker med legen etterpå, og så få vi alt gjennom AKS hele veien. Vi har en kontaktperson og et ansikt å forholde oss til. Det er en veldig stor forbedring for oss, sier Småkasin.

Tar årskontroller

AKS-en tar årskontroller, oppfølging av akutte ting, konsultasjoner, undersøkelser, de henviser pasienten, rekvirerer blodprøver og har all den daglige kontakten med sykepleierne.

– Tilbakemeldingen fra pasientene er at de er fornøyd med oppfølgingen, AKS-en tar seg bedre tid enn det fastlegen har gjort før, de var mindre synlige for pasientene, sier hun.

– Allmennsykepleierne kjenner godt til pasientene våre, så det er mindre jobb for oss å sette AKS-en inn i det som er problemstillingen rundt pasienten, sier hun.

Ut på «tokt»

Stian Jamtveit Høihilder er en av legene i allmennhelseteam ved Tinneberget legesenter.

– Tidligere har vi legene brukt mye tid og ressurser på å reise ut til pasienter. Nå er det AKS som drar ut og rapporterer tilbake til oss. Det har frigjort mye tid for oss leger og er en kjempefin ressurs. Dette har vi legene hatt veldig god nytte av, sier han.

– AKS-ene reiser ut til pasienter som kanskje ikke er så syke at de må rett på sykehus. I en travel hverdag kan det være vanskelig for oss leger å reise ut på de sykebesøkene. Vi har fulle timelister fra før. Da er det veldig greit å kunne sende ut noen på «tokt» for å undersøke og kartlegge hva som er behovet her, sier han.

Gjensidig tillit 

– Stoler du på at AKS-en får med seg det nødvendige?

– Det er et tillitssamarbeid. Nå kjenner jeg de som er i teamet og stoler på dem. Det er kanskje nøkkelen for at det skal fungere: At det er gjensidig tillit mellom lege og allmennsykepleier. Det er en kjempeviktig faktor, understreker han.

– Kunne AKS-ene hatt et større ansvarsområde enn de har nå?

– Det er mange områder vi kunne utvidet ansvaret på. Og slik legesituasjonen er i Norge nå, kan det hende det er det vi må i fremtiden. Det viktigste er at vi får til et bra samarbeid mellom legene og AKS-ene, sier han.