fbpx Mener matten du trenger som sykepleier, ikke er spesielt komplisert Hopp til hovedinnhold

Mener matten du trenger som sykepleier, ikke er spesielt komplisert

Bilde av Ole Sebastian Bach

Selv om han hadde en toer i matte på vitnemålet, synes Ole Sebastian Bach eksamen i legemiddelregning var påfallende enkel. – En utbredt misforståelse at legemiddelregning bare handler om matematikk, sier en av dem som lager oppgavene.

Artikkelen er oppdatert 29.8.24.

– Jeg klarte medikamentregning på første forsøk, forteller psykiatrisk sykepleier Ole Sebastian Bach til Sykepleien.

– Vi hadde to timer på oss. Jeg leverte etter 45 minutter. Da hadde jeg trippelsjekket svarene. 

Gjennom videregående vekslet Ole Sebastian Bach mellom 3 og 4 i matte. Etter å ha hatt en dårlig dag før eksamen, endte han derimot opp med en toer i såkalt S2-matte på vitnemålet.

Han søkte sykepleierutdanning i 2015, før karakterkravene for matematikk og norsk ble innført. Kravene gjelder dessuten for P eller T-matematikk og ikke S-matte.

– Jeg elsker sykepleiefaget. Den ene toeren i matte har ikke påvirket meg i utøvelsen av yrket, sier han.

«Trenger ikke 3 i matte»

Nylig gjennomførte Sykepleien en spørreundersøkelse i forbindelse med at karakterkravene for opptak til grunnutdanningen skal fjernes, fem år etter at de ble innført.

Over 3000 NSF-medlemmer svarte. Et flertall syntes karakterkravene burde beholdes, men meningene var delte og nyanserte.

I fritekstsvar var det for eksempel flere som påpekte, som Bach, at selve matematikken som trengs, ikke er av den mest komplisere typen.

«Matten man benytter i medikamentregning, lærer man på ungdomsskolen», skrev en.

«Man trenger ikke 3 i matte for å klare pluss, minus, ganging og deling», mente en annen.

– En utbredt misforståelse

– Det er en utbredt misforståelse at legemiddelregning bare handler om matematikk.

Det sier universitetslektor ved Oslomet, Hedvig E. Halvorsrud.

– Vel så viktig er forståelse for begrepene i legemiddelhåndteringen og evne til logisk tenkning. Legemiddelregning er et verktøy som igjen er en del av forsvarlig legemiddelhåndtering.

Halvorsrud påpeker at også norskkunnskaper er viktig i denne sammenheng med tanke på fagspråkforståelse.

– Man kan ikke se matematikk som løsrevet fra sammenhengen den skal brukes i.

Når vi utformer oppgavene, er vi særlig opptatt av at kandidatene skal vise forståelse for hva ulike begreper inneholder
Hedvig E. Halvorsrud

Halvorsrud har utviklet eksamensoppgaver for legemiddelregning i en årrekke og er aktivt medlem av Forum for legemiddelregning VID, LDH og Oslomet. Målet med dette forumet er å sørge for at oppgavene ved de ulike utdanningene har likt nivå, samt å holde tritt med endringer i regler og formelle krav.

– Når vi utformer oppgavene, er vi særlig opptatt av at kandidatene skal vise forståelse for hva ulike begreper inneholder.

Hun illustrerer med noen eksempler:

– Om en student konkluderer med at pasienten skal ha et uforholdsmessig høyt antall tabletter per døgn eller et stort volum av et medikament som skal gis som dråper, er det ikke matematikken i seg selv som er problemet. Da handler det sannsynligvis om å forstå størrelser og se regningen i en legemiddelhåndteringssammenheng.

Hedvig Halvorsrud, Oslomet

Trenger logisk sans

Halvorsrud har opplevd studenter med toppkarakter i matte fra videregående som har strøket på legemiddelregning fordi de ikke er godt nok kjent med begrepene som brukes i legemiddelhåndteringen.

På den andre siden kan studenter som har slitt med matteskrekk tidligere, synes legemiddelregning er enkelt, fordi de har god, praktisk forståelse.

– Det er dokumentert at jo bedre karakterer du har i matematikk, jo større sjanse er det for at du også har bedre logisk kapasitet og evne til resonnering, så dette handler som sagt ikke utelukkende om matte og er selvfølgelig også veldig individuelt fra student til student.

– Å utvikle denne ferdigheten er en prosess som tar tid. Det handler om modning og videreutvikling av begrepsforståelse og resonnering.

Ifølge Halvorsrud er dette noe man får anledning til gjennom blant annet matematikkundervisningen på videregående der de grunnleggende begrepene og ferdighetene videreutvikles og modnes gjennom flere år.

Universitetslektoren påpeker at det er flere fag enn legemiddelregning studentene trenger logisk sans og begrepsforståelse til i utdanningen og som sykepleier.

– Jeg støtter derfor karakterkravene for å komme inn på sykepleierutdanningen og mener det fortsatt skal være høye krav.

Greit å fjerne krav

Psykiatrisk sykepleier Ole Sebastian Bach mener på sin side at karakterkrav, både i matte og norsk, kan ekskludere mange som kan bli gode sykepleiere.

Han forteller om en dyktig studievenn med dysleksi og om tidligere kolleger som snakket gebrokkent norsk, men som var faglig sterke.

Om målet er flere sykepleiere, bør man heller se på lønn, bemanning og arbeidsbelastning enn karakterer fra videregående
Ole Sebastian Bach

– Jeg synes det er greit at karakterkravene fjernes, men er kanskje litt partisk med tanke på egen bakgrunn, sier han.

Bach mener det er andre ting ved utdanningen man heller bør ta tak i, og skulle gjerne sett at studieløpene og hva som vektlegges under grunnutdanningen ble vesentlig mer likt ved de ulike studiestedene.

– Og om målet er flere sykepleiere, bør man heller se på lønn, bemanning og arbeidsbelastning enn karakterer fra videregående.


Formuleringer om at Bach ikke ville kommet inn med karakterkrav er endret, da kravene ikke gjelder S-matte.

Fakta
Tidslinje
  • 2011: NSF Student vedtar at de ønsker karakterkrav for søkere til sykepleieutdanningen.
  • 2015: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har samtaler med NSF om karakterkrav. Høgskolen i Oslo og Akershus søker Kunnskapsdepartementet om en forsøksordning med krav om tre i norsk for opptak til bachelorutdanningen i sykepleie. NSF Student går inn for tre i både matematikk, engelsk og norsk.
  • 2017: Regjeringen vedtar at alle søkere til sykepleierstudiet fra og med høsten 2019 må ha minst tre i norsk og matematikk fra videregående for å komme inn.
  • 2019: Karakterkravene innføres nasjonalt. Antallet søkere til utdanningen går ned med 18 prosent, og flere peker på karakterkravet som årsak. Utviklingen forsetter til 2023 da antallet søkere er på sitt laveste på ti år. I 2024 går antallet litt opp igjen.
  • 2024: Stortinget stemmer gjennom regjeringens forslag om å fjerne karakterkravet. Det åpnes for at utdanningsinstitusjonene kan ha lokale opptak uten slike krav allerede fra og med høstsemesteret.
  • 2025: Kravet om minst tre i norsk og matte for opptak til sykepleiestudiet skal fjernes nasjonalt.

5 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Janin

Sykepleier
23 hours 19 min siden

Har jobbet lenge som sykepleier, vi snakker nesten 30 år, og har aldri opplevd at avansert kunnskap i matematikk er hverken nødvendig eller har blitt anvendt... Tvert imot ser jeg at noen unge kollegaer mankerer noen evner på tross av karakterkrav siden de bruker kalkulator bl.a. De blir og er flinke pga sykepleie-evnene de har, ikke pga matte-kunnskap. Så om noen ikke er så flink i matematikk er det allikevel ikke noe i veien for å være en topp sykepleier.

Philip

Sykepleier
22 hours 3 min siden

Å senke krav og forventninger for å øke søkertall til sykepleierutdanningen kan kanskje hjelpe på antallet søkere, men det løser ikke de reelle utfordringene. Jeg tror ikke at å fjerne karakterkravet er riktig vei å gå. Når vi senker kravene, risikerer vi å undergrave kvaliteten på utdanningen og kompetansen i yrket. Krav og forventninger er viktige for å sikre gode prestasjoner, og jeg er skeptisk til at "å gjøre ting lettere" er en god løsning. I tillegg liker jeg ikke hvordan dette kan skape en presedens for å senke forventninger også i andre sammenhenger. Samtidig tror jeg det er viktig å skille mellom personlige egenskaper og faglige evner. Jeg vil aldri påstå at personer som ikke møter karakterkravet er mindre egnet som personer, men formelle krav og forventninger må være på plass. Hvis målet er å løse sykepleiermangelen, kan vi jo like godt fjerne alle krav – men vil det virkelig løse problemet, eller bare skape flere?

Terje Årsvoll Olsen

Førstelektor
19 hours 59 min siden

«Når vi senker kravene, risikerer vi å undergrave kvaliteten på utdanningen og kompetansen i yrket.», skriver du! Vet du eller noen andre det? Vi kunne like gjerne se motsatt på det: «studentene har jo tre i matte, så da kan vi ta lettere på dette i utdanningen. Forskriften krever ikke prøver med null feil, men de fleste utdanninger har opprettholdt dette enten som en test eller en prøve.

Arve Austad

Sivilingeniør
19 hours 35 min siden

Her har vel Bach misforstått karakterkravet? Kravet til 3 i matematikk gjelder/gjaldt P-matte. For dem med R- eller S-matte holder det med bestått slik Bach har. Med karakteren 2 i S2 (og reelt kompetansenivå på mellom 3 og 4) ligger han skyhøyt over kravet til 3 i P-matte.

Anna Cathrine

Pensjonert sykepleier
16 hours 20 min siden

Det hever ikke akkurat respekten og statusen til sykepleieryrket, at man nå senker kravene for å komme inn på utdannelsen! Det man signaliserer med dette, er at det ikke kreves særlig mye for å utdanne seg til sykepleier: ikke en gang 3 i matte eller norsk behøves. Lavere status hjelper ikke på for å kreve høyere lønn! Jeg synes det er en skam at myndighetene tyr til senket krav for å få flere sykepleiere inn i utdannelsen, i stedet for å gjøre det som er helt nødvendig for å beholde sykepleiere og gjøre det attraktivt å bli sykepleier, nemlig høyere lønn og bedre arbeidsvilkår!

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse