– Ikke noe faktagrunnlag for å beholde karakterkravene

Fra og med neste år er det ikke lenger krav om tre i matte og norsk for å komme inn på sykepleierutdanningen, og allerede i høst har mange studiesteder åpnet dørene på vidt gap gjennom lokale opptak uten karakterkrav.

Endringen har skapt engasjement og protester. I en fersk undersøkelse sier 7 av 10 sykepleiere seg uenige i avgjørelsen.

Overfor Sykepleien forsvarer likevel forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) avgjørelsen.

Han sier seg enig i at det er viktig med godt skolerte sykepleiere, men mener ikke karakterkravene er det som bidrar til kvalitet.

– Jeg tror at det er det du lærer på sykepleierstudiet som er avgjørende for hva slags sykepleier du blir, kommenterer han til Sykepleien via e-post. 

Statsråden sier han har tillit til at norske universitet og høyskoler vil sikre gode utdanninger og stille høye krav til alle studenter som starter.

– God legemiddelhåndtering handler for eksempel om mer enn matte, og skal man bli god på medikamentregning, er det best å øve seg på nettopp dette – slik man gjør under sykepleierutdanningen.

Flertall for å beholde krav

Både ledelsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF), NSF Student og et flertall av forbundets medlemmer er for å beholde karakterkravet. Sykepleien spør Hoel hva deres meninger har å si for regjeringens vurderinger i saken.

– Regjeringen lytter til NSF på samme måte som den lytter til utdanningsstedene i spørsmål som gjelder sykepleierkompetanse, og regjeringen må ta et overordnet ansvar for at samfunnet får tilgang til nødvendig kompetanse i tilstrekkelig monn.

Hoel viser til sykepleiermangelen, særlig i distriktene.

– Mangel på sykepleiere er en stor trussel mot pasienttryggheten. Da må vi ta grep for å få flere inn i sykepleierutdanningene.

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen har tidligere uttalt at regjeringen ikke har kommet med noen faktabasert begrunnelse for å fjerne karakterkravet. 

– De har vært særdeles lite interessert i å innhente fakta fra nasjonale- og internasjonale sykepleierutdanninger, sykepleier- og studentorganisasjoner. Det fremstår som mer enn underlig, uttalte Larsen til Sykepleien tidligere i år.

Statsråd Hoel imøtegår dette slik:

– Her kan jeg bare kontre Larsens påstand: Det finnes ikke noe faktagrunnlag for å beholde karakterkravene. Et argument som ofte blir brukt av de som støtter karakterkravene, er at det kan bidra til økt gjennomføring, men det er ikke godt dokumentert for sykepleierutdanningen.

Økt gjennomføringsgrad

Hoel sier gjennomføringsgraden har økt jevnt over tid og at økningen etter innføring av nivåkrav ikke er vesentlig høyere enn det man kunne forvente basert på utviklingen ellers.

– Det viktigste beviset på at det var riktig å fjerne karakterkravene, er å se på det som nå skjer: Vi får tatt opp flere sykepleiere. Det er i tråd med hva universitetene og høyskolene forventet. De har sett mange motiverte søkere som har banket på døra, men ikke kommet inn på grunn av karakterkravene. Nå får disse søkerne endelig mulighet til å følge drømmen og bli sykepleiere.

– Strykprosenten ved grunnutdanningen er allerede høy. Risikerer man ikke nå å bruke utdanningsstedenes begrensede ressurser på å ta inn flere studenter som ikke vil klare å gjennomføre?

– Tallene for gjennomføring er bedre på sykepleierutdanningen enn på de aller fleste treårige programmer.

Statsråden vedgår at det kan være en utfordring med relativt høy strykprosent ved enkelte eksamener, men påpeker at det viktigste er at studentene kommer gjennom utdanningen med læringsutbyttet de skal ha.

– Og det gjør de på sykepleie uten store forsinkelse. Vi bør ikke fra politisk hold ha for detaljerte føringer for hvem som skal ha en sjanse til å klare dette.

Forsvarlig medikamentregning

Det er i dag ingen nasjonal eksamen i medikamentregning, og det er dermed opp til hvert enkelt studiested å utforme oppgaver.

– Hvordan tenker regjeringen å sikre at kunnskapsnivået til sykepleierne på et så viktig felt sikres, nå som kravet om tre i matte ved opptak fjernes?

– Alle gjør dette på en forsvarlig måte, de alle fleste med en prøve eller deleksamen der man må ha alt riktig. Man kommer ikke gjennom en sykepleierutdanning uten å lære seg medikamentregning. Karakteren tre i matematikk fra videregående skole var aldri, for den saks skyld, verken nødvendig eller tilstrekkelig for å lære seg dette.

– Alvorlig

Stortingsrepresentant for Høyre og leder av helse- og omsorgskomiteen, Tone Wilhelmsen Trøen, er selv utdannet sykepleier. Hennes parti var i sin tid pådriver for at karakterkravene ble innført, og Trøen har vært en tydelig stemme for å beholde dem.

– Jeg er ikke overrasket over at sykepleiere og studenter vil beholde karakterkravene, kommenterer hun til Sykepleien etter å ha blitt presentert for funnene i spørreundersøkelsen.

– De vet hvor avgjørende viktig sykepleierens kompetanse er for pasientene og for den helhetlige helsehjelpen sykepleiere skal gi. Det er også grunnen til at Høyre har vært helt tydelige på at karakterkravene må bestå.

Trøen påpeker at kompetansen studenter har ved studiestart, har betydning for sluttkompetansen.

– Det er flere som gjennomfører etter at karakterkravene ble innført. Derfor mener vi også det er alvorlig at regjeringen og forsking- og høyere utdanningsministeren ikke forholder seg til faktabasert kunnskap når de nå fjerner karakterkrav til sykepleierutdanningen.

Mye engasjement

Ingenting har skapt så mye engasjement på Sykepleiens Facebook-side denne sommeren, som fjerning av karakterkravene og responsen på spørreundersøkelsen har også vært uvanlig stor.

– Jeg tror det handler om at sykepleiere og studenter vet hvordan hverdagen er ute i helsetjenesten og hvor viktige sykepleierens kompetanse er i møte med alvorlig syke pasienter, sier Trøen.

– Sykepleiere får raskt ansvar etter ferdig utdanning og står med pasienters liv i sine hender. Det er hens faglige styrke og riktige kliniske valg som sikrer at pasienters behov og trygghet ivaretas. 

– Hva tror du fjerning av karakterkravene vil føre til?

– I Høyre er vi bekymret for at fjerning av karakterkravene både vil føre til at færre fullfører utdanningen og at sluttkompetansen til studentene kan bli lavere. Dette vil også kunne bidra til å svekke pasientsikkerheten. 

– Har betydning for sluttkompetansen

Antall kvalifiserte søkere til sykepleierutdanningene har gått kraftig ned etter at karakterkravene ble innført, og mange studieplasser har blitt stående tomme.

– Hvordan mener Høyre at studiestedene skal klare å fylle alle studieplassene uten å fire på opptakskravene? 

– Å senke kravene er uansett en svært dårlig løsning. Vi har en viktig jobb å gjøre for å sikre at det er attraktivt å utdanne seg og jobbe som sykepleier i norsk helsetjeneste. Da må vi sørge for mindre arbeidsbelastning, bedre turnusordninger, flere hele stillinger og spennende karriereveier. Løsningen er ikke å fire på opptakskravene. 

– Stoler ikke Høyre på at utdanningsinstitusjonene vil være i stand til å gi sykepleiestudentene kompetansen som kreves nå som karakterkravet fjernes?

– Utdanningsinstitusjonene gjør en viktig og god jobb, men når resultatene viser at kompetansen sykepleierstudenten har ved studiestart har betydning for sluttkompetansen og at det er flere som gjennomfører etter at karakterkravene ble innført, er regjeringens fjerning av karakterkravene å gå i helt feil retning.

– Et viktig grep

Regjeringen får også støtte for sin avgjørelse om å fjerne karakterkravene. Blant annet har Høgskolen på Vestlandet (HVL) ønsket dette tiltaket etter at de over flere år hadde sett en nedgang i søkertallene til studiet.

Prorektor ved HVL, Anne-Grethe Naustdal, kommenterer funnene i Sykepleiens undersøkelse slik:

– Det er godt kjent at det er delte meninger om fjerning av karakterkravene. Jeg skulle imidlertid ønske at man heller snakket om kvaliteten på dem vi utdanner og ikke har så ensidig oppmerksomhet på hvilken kompetanse man har før man starter på utdanningen.

Naustdal påpeker at det viktigste de som driver utdanning gjør, er å sørge for kvaliteten i utdanningen.

– Inngangen til all høyere utdanning i Norge er i hovedsak generell studiekompetanse fra videregående skole. At dette nå også er inngangen for å bli sykepleier, er et viktig grep for bedre rekruttering til yrket, mener hun.

– De særskilte karakterkravene hadde gode intensjoner, men frem til i dag har de vært en effektiv hindring for å få utdannet nok sykepleiere.

Får tett oppfølging og veiledning

– Du har vært pådriver for å fjerne karakterkravet. Hva tenker du om at motstanden mot dette er så tydelig blant sykepleierne selv?

– Det jeg synes er mest trist i debatten, er at det blir skapt et bilde av at karakternivået ved opptaket til sykepleierutdanningen bestemmer kvaliteten på kandidatene som uteksamineres fra den treårige utdanningen.

Naustdal viser til at nasjonale retningslinjer regulerer innholdet og kravene til sykepleierutdanningene i hele landet.

– Utdanningen er lagt opp med tett oppfølging og veiledning underveis i hele studieløpet. Det er ferdighetstrening, praksisstudier og mange tester og eksamener som må bestås for å komme videre i utdanningen. Utdanningen krever mye av studentene, og ingen må være i tvil om at alle studenter som gjennomfører den treårige sykepleierutdanningen må bestå de samme kravene til eksamener og gjennomføring av praksisperioder.

– Vi utdannet gode sykepleiere før karakterkravet kom, og jeg er sikker på at vi vil utdanne gode og faglig sterke sykepleiere nå som det er fjernet.

– Bør det innføres en nasjonal deleksamen i medikamentregning, slik som for anatomi, fysiologi og biokjemi, for å sikre kunnskapsnivået på dette viktige feltet?

– Medikamentregning er noe studentene skal lære underveis i studiet, i både teori og praksis. Det må være integrert gjennom hele studiet. Det er ingen som går ut fra sykepleierutdanningen uten å kunne dette. Studentene må vise at de har kunnskapen som skal til gjennom alle tre årene. En nasjonal deleksamen vil ikke være løsningen her.

Ifølge Naustdal er selve regneferdighetene som kreves på grunnskolenivå.

– Det handler mye mer om å forstå kompleksiteten til en pasient og behandlingen den trenger, samt kunne gjøre riktige observasjoner med mer.

Enorm pågang

– Ifølge Sykepleiens spørreundersøkelse mener 2 av 3 sykepleiere at fjerning av karakterkrav vil svekke pasientsikkerheten? Tar de feil, og i så fall hvorfor?

– Jeg forstår ikke hva slags grunnlag man har for å argumentere for at generell studiekompetanse som inngang til sykepleierutdanningen svekker pasientsikkerheten. De aller fleste sykepleierne som arbeider i helsetjenesten i dag, ble utdannet før karakterkravet kom. Så langt jeg kjenner til, har vi høyt kvalifiserte sykepleiere i dagens helsetjeneste, og det skal vi ha også i fremtiden.

Naustdal forteller at de ved HVL har hatt en viss økning i gjennomføringsgrad etter innføringen av karakterkravet, men mener det ikke mulig å si om det skyldes tilfeldig variasjon, karakterkrav, nye nasjonale retningslinjer, ny teknologi og pedagogikk, eller andre faktorer.

– Tidligere studier har vist at for noen utdanninger er det en tydelig sammenheng mellom karakterer ved opptak og gjennomføring av studiet, men at denne sammenhengen i mindre grad gjelder for sykepleie.

Da det denne høsten ble åpnet for lokale opptak til sykepleierutdanningen uten karakterkrav, var HVL blant dem som benyttet seg av muligheten.

– Vi har hatt en enorm pågang av søkere etter at karakterkravet ble fjernet, og jeg er ganske sikker på at vi vil utdanne mange flere enn vi har gjort de siste årene, sier Naustdal.