Esther (30) er sykepleier om natten og fotograf om dagen: – Kan være veldig krevende

Esther Caspers Andreassen sjonglerer to jobber: en 82-prosents nattstilling i hjemmesykepleien i Ås kommune og egen virksomhet som fotograf.

– Det kan være veldig krevende, spesielt om våren og sommeren, når jeg har mange fotooppdrag. Da er det helt Texas, sier Stavanger-kvinnen til Sykepleien.

Hun fullførte sykepleierutdanningen ved Oslomet i 2016 og har jobbet sju år i hjemmesykepleien. Fotobedriften startet hun for snart to år siden.

30-åringen bor i Ski sammen med mannen sin og poden på to og et halvt år. Østlandets Blad har skrevet om henne tidligere.

– Har tvungne pauser

Ved siden av nattevaktene jobber Andreassen hver tredje helg som sykepleier. Med alle fotooppdragene i høysesong betyr det at hun arbeider nesten hver eneste helg om sommeren. Samlet blir det anslagsvis 40 arbeidstimer i uken om vinteren og 50–60 sommers tid.

– Jeg synes det er veldig gøy, men det krever sitt når jeg er i nattevaktbobla. Jeg prøver konsekvent å ikke ha fotooppdrag mellom nattevakter eller rett etter en nattevakt. Kun to ganger har jeg gått i fella og hatt fotojobb rett etter nattevakt. Det er litt prøving og feiling. Det går mest utover mannen min, som må tåle en litt sur kone iblant, sier hun og ler.

Men er rask med å legge til:

– Jeg er veldig heldig som har en mann som er så støttende, og som ikke har noe imot å ta litt større foreldreansvar når jeg jobber mye helg.

– Blir du ikke fryktelig trøtt?

– Jeg gjør jo det, men jeg har tvungne pauser. Da annonserer jeg at i kveld skal jeg ikke jobbe. Jeg må tvinge meg til å lese bok, strikke eller se på TV. Jeg må skru av den dårlige samvittigheten. Det er litt koplet til å være sykepleier. Man har alltid dårlig samvittighet for det man ikke får gjort.

Sorterer oppgaver

Når det koker, prøver Andreassen å skille mellom hva som må gjøres, hva hun ønsker å gjøre og hva som kan vente.

– Å sortere bilder er noe som må gjøres. Jeg kan ikke begynne å redigere før jeg har sortert. Kunderelasjoner er også viktig, så å svare på e-post er noe som må gjøres. Men å sende ut fakturaer kan vente. Som sykepleier må du også sortere hvilke oppgaver som er viktigst. Hva må jeg gjøre nå, hva kan delegeres og hva kan utsettes til neste vakt?

Andreassen har en storesøster som er sykepleier. Hva var hennes egen motivasjon for å gå inn i yrket?

– Jeg har alltid vært et menneske som har mye empati og omsorg overfor andre. Jeg hadde lyst til å gå inn i et yrke hvor jeg kan treffe mennesker og føle at jeg gir noe tilbake til andre. Slik er det med fotograferingen også. Jeg føler jeg gir noe tilbake.

Likheter mellom fotografering og sykepleie

Å være sykepleier er slettes ikke dumt når du skal fotografere, mener Andreassen.

– Når du skal fotografere barn, må du være like tålmodig som når du er sykepleier. På samme måte som du ikke må stresse en person med demens som har en tøff dag. Du må være tålmodig, vise omsorg og ta ting på sparket.

Den selvlærte fotografen har stilt opp gratis for Foreningen Stille. Det er en frivillig forening som tilbyr fotografering av dødfødte babyer, nyfødte som dør rett etter fødsel eller babyer som får palliativ behandling.

– Å gå inn som fotograf i møte med døden var nok enklere for meg med tanke på sykepleiererfaringen. Det er en fin måte å gi tilbake til familiene på, familier som dessverre har opplevd å få et dødfødt barn.

– Opplever du noen dilemmaer når du har to så forskjellige jobber?

– Ikke nødvendigvis, men jeg har måttet si nei til ting jeg har hatt lyst til å si ja til, og det handler om venner og familie. Mange lurer på om jeg ikke bare kan bytte arbeidshelg når jeg har en så stor nattstilling, men så enkelt er det ikke. Jeg har gått noen runder med meg selv om hvor prioriteringene mine ligger, og de er fremdeles som sykepleier.

Hva med fremtiden?

Andreassen er klar på at målet er å kunne leve fullt og helt av fotograferingen innen tre år.

– Jeg er i en tankeprosess der jeg har lyst til at det skal bli min fulltidsjobb, og jeg behandler det ikke lenger som en hobby. Jeg er ikke en som snakker negativt om sykepleieryrket. Jeg trives veldig godt. Men det er ingen hemmelighet at det er et slitsomt yrke. Det krever mye av deg kunnskapsmessig og emosjonelt, og det kan være fysisk tungt.

Sykepleieren fortsetter:

– Jeg ser en utvikling der pasientene blir sykere og sykere, og hvor hjemmesykepleien vil få en mer krevende arbeidshverdag. Helt ærlig så er jeg ikke så gira på å følge den utviklingen. Jeg ser på en fremtid hvor jeg kan drive med noe annet. Sykepleieryrket er veldig krevende, og vi får ikke den anerkjennelsen vi fortjener i form av lønn.