Aud (90) har jobbet 65 år som sykepleier – nå har hun sagt opp

– Jeg har aldri følt meg gammel. Bortsett fra da jeg fylte 30, men det gikk over ganske fort.

Ville alltid bli sykepleier

Aud Torstensen fra Bryne har jobbet 65 år som sykepleier. Gjennom årene har hun vært innom nesten alle seksjonene på Stavanger Universitetssjukehus (SUS), og trivdes spesielt godt på legevakten. Hun nærmet seg 80 år, før hun ga seg der.

– Det var helt topp på legevakten. Høyt tempo, inn og ut av ambulansen. Jeg hadde det så gildt at det er ikke til å holde ut. Det er spennende å ikke vite hva som kommer, plutselig får jeg en ny beskjed, da fyker jeg videre.

De siste 14 årene som sykepleier, tilbrakte hun på Blepharo øyeklinikk i Sandnes. Dagen før 90-årsdagen leverte hun omsider oppsigelsen til øyelege og sjef Vibeke Vagle.

Sykepleiestudiet var alltid planen. Studietiden på sykehuset i Stavanger beskriver hun som veldig fin, og at den har etterlatt mange gode minner. Med flere år bak seg har hun truffet mange mennesker på sin vei, og husker blant annet den dagen Reidun Vagle, mor til hennes siste sjef, Vibeke Vagle, begynte på sykepleiestudiet.

– Jeg visste tidlig at jeg ville bli sykepleier. Før studiet var jeg blant annet innom som tannlegeassistent. Så kjente jeg at jeg ikke fikk ro og fred til noe annet, da ble det slik, forteller Torstensen.

Likevel var det altså datteren til Reidun Vagle hun skulle ende opp å jobbe sammen med.

Vemodig avslutning

Øyelege Vibeke Vagle og Aud Torstensen møttes på øyeavdelingen på SUS i 2001. Da var Torstensen «egentlig pensjonert». I 2009 startet Vagle en privat øyeklinikk, og ville ha med Torstensen. Og slik ble det.

Jubilanten kombinerte i siste uke sommeravslutning med kolleger på øyeklinikken, og feiringen av sin egen 90-årsdag. Det var en vemodig avslutning. Torstensen forteller at det er hennes egen datter som har skrevet oppsigelsen.

– Jeg hadde ikke tenkt på å si opp i det hele tatt, så det føles litt rart.

Noen uhell

I løpet av 14 år er det bare én hendelse som har holdt henne borte fra jobb. Etter et brudd i håndleddet i februar i år, var hun ute av stand til å jobbe. Hun synes det var synd å ikke få være de siste månedene som operasjonssykepleier på øyeklinikken.

Det er ikke den eneste gangen hun har vært uheldig. En gang hadde hun full fart på vei inn i et tog. Det førte til en brukket tå.

Hun er helt unik

Følelsen av å hjelpe har også vært en stor drivkraft. Torstensen forteller at hun hver dag gleder seg til neste. Innstillingen har festet seg hos kollegene.

– Det har vært hektiske dager, hvor jeg mot slutten har vært helt skutt, og så kommer Aud inn og sier «nå kunne jeg sprunget én mil!» Jeg tenker at det skulle jo vært motsatt, sier Vagle med et smil.

«Hver dag er en festdag» er utsagn kollegaene til Aud Torstensen har blitt møtt med når de kommer tidlig på jobb.

Optiker Silje Lende forteller om den positive, glade og varme dama som de alle er så glad i.

– Det er ingen andre som henne. Hun er helt unik, sier Lende.

Kollegene sier at hun har lært dem nesten alt. Anne Paust-Andersen forteller om en enorm faglig tyngde, som har vært en trygghet for både nye og erfarne.

En ydmyk Torstensen smiler når damene rundt bordet forteller om hvordan det har vært å jobbe sammen.

– Hun er like sprek som en 30-åring. Ord kan ikke beskrive hvor mye Aud har betydd for meg. Jeg er så utrolig heldig. Det har jo vært ganger med dramatikk i privatlivet. Da er det helt fantastisk å komme på jobb og bli møtt med smilet hennes, forteller klinikksjef Vagle.

Sitter sjeldent i ro

På fritiden driver hun med håndarbeid som strikking og sying. Opp gjennom årene har hun brodert flere bunader til konfirmanter i familien. Om sommeren liker hun å stelle i hagen sin. Hun har også en stor turglede, og favoritturen er en runde rundt «Tjødnå» på Bryne. Den aktive 90-åringen følger med via en skritteller på hvor mange skritt hun har per dag.

– Det er ofte jeg har hatt 10 000 om dagen. Mesteparten av dem kommer fra å ha vært på jobb, forklarer hun.

– Selvfølgelig har Aud en skritteller. Det er ingen av oss andre som har det, sier Paust-Andersen smilende.

En litt annerledes bursdagsfeiring

Til sommeravslutningen tok Vagle med en fremvisning med bilder fra opp gjennom årene. Gjengen koste seg med bildene, og Torstensen hadde egne tanker om å se seg selv.

– Det var nesten uhyggelig. Jeg synes jeg ser bedre ut med årene, sier hun med glimt i øyet.

Formen er på topp hos 90-åringen. Av barn og barnebarn har hun fått en unik bursdagsfeiring.

– I bursdagskortet står det at jeg skal velge ut fem antrekk til å skifte mellom i løpet av dagen. Jeg blir hentet kl. 10 om morgenen, og må være i morgenkåpen slik at det ikke blir avslørt hva vi skal. Det eneste andre jeg vet er at vi skal avslutte kl. 22.00. Det får være nok, sier Torstensen etterfulgt av en latter.

Aldri følt seg gammel

Torstensen forteller at hun nærmest aldri har tenkt over sin egen alder. Hun og mannen hadde en plan om å gifte seg før hun fylte 30, og da den planen uteble kjente hun litt på det.

– Jeg syntes ikke noe om det tallet i utgangspunktet. Så var det en som talte i bryllupet vårt. Han sa at han hadde kjent meg i 30 år, og da holdt jeg på å falle av stolen. I tillegg var jeg gift med en som var fire år yngre. Det var det som var «biringt»*.

– Utenom den ene gangen har jeg aldri tenkt over det. Jeg vet ikke hva som er galt med meg, sier Torstensen.

* Dialekt: Dårlig.