Slipp klovnene inn på sykehjemmet!

Jeg er så fantastisk glad for at andre sesong av «Demenskoret» nok en gang har rettet oppmerksomheten mot mennesker som rammes av demens, både direkte eller som pårørende.

Demenskoret har vist hvor viktig musikk er for mennesker som lever med demens. 

Vekker til live glemte talenter

Demens betyr egentlig «avsjelet» eller uten sjel. Demenskoret vært med på å vise at det virkelig ikke stemmer. Er det noe mennesker med demens har, så er det sjel og en sterk tilstedeværelse vi som samfunn, kan lære noe av.

Som klokkeklovn opplever og lærer jeg enormt mye av tilstedeværelsen til mennesker med demens. Klokkeklovnene er en ideell organisasjon som består av profesjonelt utdannede klovner, som har spesialisert seg på hvordan man kan oppnå kontakt med mennesker med demens.

Klokkeklovnenes fremgangsmåte er basert på fagkunnskap, forskning og årevis med erfaring. Vi møter mennesker på sykehjem med stor respekt, varme, kjærlighet, undring, utforskning og humor. Slik vekker vi til live glemte talenter og gjemte smil hos mennesker som ofte er mye inne i seg selv.

I jobben som klokkeklovn, blir jeg ofte overrumplet med kjærlighet. Og jeg blir så uendelig trist av å tenke på hvordan vi som samfunn, håndterer denne menneskegruppen. Så mange som lever med demens på sykehjem, er sterkt medisinerte og har ingen eller lite stimuli i hverdagen. Dette gjør at de får andre psykiske og fysiske plager. Selv om helsepersonell gjør en fantastisk jobb både morgen, kveld, natt og på røde dager så har de verken nok midler, eller nok tid. 

Ikke alle kan delta i kor

Det er fantastisk å se at det har blitt opprettet så mange demenskor rundt omkring i hele Norge. Det er fantastisk å se at man får et mer nyansert bilde av menneskene bak sykdommen og hvordan vi kan ta vare på og forholde oss til de friskeste av gruppen med demens. Det går riktig vei!

Men, ikke alle kan delta i kor. Mange er rett og slett for syke. Hvilke tilbud skal de få så de kan bli sett, få uttrykt seg og være i livet? Mennesker med demens kan ofte føle seg isolert, forvirret, redde, de og kan slite med å håndtere hverdagens kompleksitet, selv på et stille sykehjem. 

Felles aktiviteter og kulturtilbud passer ikke alltid for denne målgruppen. Og over 80 prosent av dem som bor på sykehjem, har demens. Det er disse menneskene vi i Klokkeklovnene møter, og vi sier: «Vi møter dem med hjerte på nesa». Klokkeklovnene har møtt over 30 000 mennesker med demens i hele Norge siden vi ble etablert i 2013. 

Mange med demens har svekket syn. Med et svekket syn er det første som forsvinner i et ansikt, nesen. Den røde nesen hjelper derfor mennesker med demens å se ansiktet bedre. Hvis nesen i tillegg er litt skinnende, så vil den plukke opp skinnet i øynene og slik sett hjelpe mennesker med demens å få øyekontakt og dermed kontakt med omverdenen.

Klokkeklovnene er viktige

Forskning viser også at farger, rytme, humor og musikk er det siste som forsvinner hos mennesker med demens. Det er nettopp dette klokkeklovner bringer inn i møtet med mennesker på sykehjem. 

Helse- og seksjonsleder, Iren Luther, i Fagforbundet mener at tiltak som klokkeklovner er ekstremt viktige. Spesielt sett i lys av at det har vært en nedgang på aktivitører på sykehjem på hele 35 prosent i løpet av de 14 siste årene. Det vil si det er mindre aktivitet på sykehjem, og kapasiteten hos helsepersonellet er sprengt. 

Nå er over 100 000 mennesker i Norge rammet av demens, og 400 000 er pårørende. De neste tiårene blir det dobbelt så mange. Mange tror demens kun rammer eldre, men også yngre personer kan få sykdommen. Det betyr at alle tiltak vi som samfunn gjør for å møte mennesker med demens sine behov, ikke bare er for dem, men også for mange av oss.

Vi må tenke annerledes

Jeg mener at vi som samfunn, må tenke annerledes rundt demensomsorgen. Forståelsen vår kan ikke kun handle om god omsorg og medisiner. Vi må ha en mer holistisk demensomsorg, få en dypere forståelse for sykdommen på samfunnsnivå, og det trengs vilje fra både politikere og pårørende til å tenke større og nytt når det gjelder hvordan vi forholder oss til en av de mest krevende helseutfordringene for de neste generasjonene. 

Livet med demens, og på sykehjem, må også kunne bestå av farger, humor, rytme og musikk. Derfor bør vi fylle det med det vakreste som menneskeheten har skapt, nemlig kunst. Og kanskje vil pårørende, barnebarn – og flere – få lyst til å være mer på sykehjem slik at det blir snakk om levehjem i stedet.

Jeg tror løsningen er å slippe klovner og kunstnere inn på sykehjem. Vi er ikke bare klovner. Vi er fagpersoner med spesialkompetanse. Og det vi oppnår, er mer enn magi. Det er kontakt, glede, verdighet og mening. Dette bør velferdsstaten Norge satse på. 

Og hvis du blir engasjert av å lese dette: Snakk med ditt sykehjem om de tar imot Klokkeklovnene så vi kan løfte hverdagen til dem du kjenner, som bor der. I dag for dem, og i morgen for deg!