Rekruttering og kvalitet på utdanningen: – Utelukker det ene det andre?
Å se på utdanningen som helhet, vil kreve et større forskningsarbeid, men det er viktig å se på faktorer som kan påvirke kvaliteten på utdanningen av våre sårt tiltrengte, fremtidige sykepleiere.
Vi mangler sykepleiere, og sykepleierutdanningene får stadig færre søkere. Tidligere var utdanningssektoren rammefinansiert – en oppgjørsordning der økonomiske midler overføres i henhold til en fordelingsnøkkel uten at det spesifikt er bestemt hva midlene skal brukes til.
Staten forutsetter at mottakeren nytter overføringene til finansiering av lovpålagte tjenester ut ifra en prioritering der man har tatt hensyn til spesielle lokale forhold. Størrelsen på de økonomiske overføringene blir fastsatt med utgangspunkt i en vurdering av antatt behov.
Motstykket til rammefinansiering, som er styrende i dagens offentlige sektor, er New Public Management (NPM). NPM er en fellesbetegnelse på reformer som har til hensikt å redusere utgifter, øke effektiviteten og rette oppmerksomheten på mål og resultat, belønningsmekanismer og kvalitet.
Utdanningssektoren får midler ut ifra produserte studiepoeng og publikasjoner. NPM kan derfor sies å ha påvirkning på utdanningskvaliteten på våre fremtidige sykepleiere i en framtidsutsikt der vi behøver faglig sterke, kompetente og omsorgsfulle sykepleiere.
Kan kvaliteten på utdanningen få betydning for realitetssjokket nyutdannede sykepleiere får slik at de forlater yrket? Ruster vi studentene for dårlig til å stå i yrket?
Fleksibel utdanning er i tråd med fremtidsbehovet
Studiesteder over hele landet utviklet fleksible sykepleieutdanninger der studentene i stor grad kan få undervisning digitalt. Undervisningen fordrer selvledet læring der studentene studerer når det passer dem i sin hverdag. Studentene følger læringsstier digitalt som loser dem gjennom de ulike emnene.
Det er lagt opp til cirka tre samlinger i semesteret der studentene treffer underviserne fysisk. Som heltidsstudent har man muligheten til å følge undervisning omtrent daglig på utdanningsinstitusjonen. Det gir en annen form for nærhet til medstudenter og underviserne, og det vil også gi en nærhet med hensyn til refleksjon og diskusjon sammen med nevnte.
Det frontes at endringene ved å gå fra heltid til deltid ikke har vesentlig betydning for læringsutbyttene eller faglig profil siden studiets sluttkompetanse er lik uavhengig om man går hel- eller deltid. Fleksible sykepleieutdanninger er i tråd med politiske føringer og fremtidsbehov.
Sykepleiere kan rope som Florence
Det argumenteres for at sykepleierutdanningen er oppdragende, studentene blir målt på om de er skikket og at dette ikke skaper sterke sykepleiere som kan si ifra. Men nettopp dannede, faglig og personlig sterke sykepleiere kan rope som Florence. Å utdanne sykepleiere til en arbeidshverdag med tidspress er krevende om man skal unngå en flukt fra yrket.
Å bli en dyktig sykepleier som er rustet for å stå i yrket kan ikke gjøres kun ved teori eller læringsmål. Den tause kunnskapen er fortsatt sentral, og som sykepleier er personlighet et viktig verktøy. Det er kunnskap som må læres gjennom modning, veiledning, tilbakemeldinger og målrettet arbeid med egen personlighet.
Omsorgsfulle lærere kan skape omsorgsfulle sykepleiere, og det handler ikke om å sy puter under armene på studentene, men å utfordre dem, løfte dem og motivere dem til å strekke seg etter faglig kompetanse. Omsorg og etikk er en del av dannelsen som sykepleier. Ikke konkurrerende med akademisk kunnskap, men likeverdig og helt nødvendig for kompetansen. Klarer vi å utdanne slike sykepleiere i dagens utdanningssystem der målet er effektivitet og målbare resultater og studentene blir mer fraværende fra utdanningsinstitusjonen og lærerne?
Dannet versus udannet sykepleier
Som universitetslektor er det et krav om en pedagogisk kompetanse. Man skal være bevisst sin undervisning og hvordan studentene best tar til seg læring og arbeide aktivt med sine pedagogiske opplegg. Et sosiokulturelt læringssyn er rettet mot sosiale og dialogiske forutsetninger for utvikling og læring.
Undervisning og læring er en forutsetning for at individet skal utvikles. Med et slikt pedagogisk grunnsyn, ønske om å ivareta studentene på en god måte og frembringe gode sykepleiere kan man komme i en konflikt med seg selv som underviser ved at forutsetningene for å undervise slik blir stadig fjernere som følge av reformer og nye studieforløp.
Følelsen av tilhørighet for studenten er knyttet til akademisk måloppnåelse og et godt studentliv. Det sosiale kan ha en meget stor betydning for at studentene føler tilhørighet og får skape en identitet som sykepleiestudent.
At sykepleiere ikke roper som Florence, handler kanskje ikke om at man er dannet inn i et kvinneyrke, men at man ikke er dannet nok i løpet av utdanningen. NPM – sammen med fleksible sykepleierutdanninger – gir liten nærhet til utdanningsinstitusjonen og lærere, dårlige vilkår for sosiokulturell læring, diskusjon og refleksjon. Lærerne havner i en konflikt mellom det pedagogiske og ideelle og rammene for å utøve det. Å se på utdanningen som helhet, vil kreve et større forskningsarbeid, men det er viktig å se på faktorer som kan påvirke kvaliteten på utdanningen av våre sårt tiltrengte, fremtidige sykepleiere.
1 Kommentarer
Håkon Jensen-Tveit
,Det viktigste er å kreve at sykepleielærerne minimum hvert 4.år selv arbeider som sykepleiere i ett år. Da vil mye av praksissjokket for nyutdannede forsvinne. Det snakkes om omsorg. Få med at arbeidshverdagen preges av at man blir avbrutt hele tiden, at man må omprioriteringer i ett kjør,at man må kunne samarbeide, lede grupper sloss med skrivere etc. Sykepleierhverdagen består i mye mere enn å samtale med pasienter.