Det er en kraft i det å glede seg til noe

I slutten av november ringer en journalist fra tidsskriftet Sykepleien. Jeg får spørsmålet om jeg kan dele tanker om jula og min jobb som helsesykepleier.

Jeg tenker på dette i etterkant av telefonsamtalen og er innom en del ulike minner og situasjoner. Samtidig er det vanskelig å komme med noe som har bitt seg fast eller som står igjen som et sterkt minne. Hva er egentlig jul for en helsesykepleier i helsestasjon- og skolehelsetjenesten?

Jula er for min del er en rolig tid på jobb som helsesykepleier. Skolene stenges og de fleste med småbarn velger å utsette kontrollen. Kanskje er det et godt tegn på at jula nærmere seg og at dette er en tid man setter foran andre plikter og avtaler.

Helsesykepleiere er ikke på vakt en stille julenatt og kan ikke skilte med at noen må holde «hjula» i gang når andre nyter ribbe og multekrem.

Jul i skolehelsetjenesten

Dagen etter telefonsamtalen med journalisten er jeg på jobb i skolehelsetjenesten på en videregående skole. Elevene her kommer fra hele Norge, og de bor på internat i kommunen. For mange er det gjerne første gang de bor langt hjemmefra. Samtalen jeg nå skal ha med en elev, blir for meg et symbol på hva jul i skolehelsetjenesten kan handle om.

Eleven jeg møter denne dagen, kommer fordi hun strever med søvn. «Jeg klarer ikke å sovne. Jeg bruker sikkert to timer på å få det til», forteller hun. «Det har alltid vært sånn», legger hun til.

Helt siden hun kan huske har søvn vært en vanskelig greie. Det er for så vidt også selve livet. Vi snakker videre om nettopp det sistnevnte.

Det kommer mye ut av samtaler

Jeg pleier å avslutte samtaler med å spørre om det er noe eleven gleder seg til, eller ser frem til. Både for å runde av samtalen og for at eleven skal finne frem noe hyggelig i tankene. Svaret på spørsmålet i samtalen jeg har med eleven, kommer raskt og tydelig: «å reise hjem til jul». Jeg tenker at det er et fantastisk svar. Denne setningen forteller meg mye om eleven, om hennes erfaringer rundt jul og om de som venter der hjemme.

Når jeg reflektere over det eleven har svart, dukker flere minner fra andre samtaler opp. Noen ganger møter jeg elever som kan bruke litt tid på å svare på spørsmålet om det er noe de gleder seg til. Noen svarer også at de ikke finner noe de gleder seg til. Det svaret sier også mye om hvordan en elev kan oppleve hverdagen og livet.

Tilbake til eleven som gleder seg til å reise hjem til jul. Når slike tanker deles med meg, kan også jeg kjenne på hvordan det er å vente på noe som er fint. Jeg som helsesykepleier får ta del i denne gleden med elevene. Sammen har vi en felles opplevelse i det å vente på at juleferien starter og at vi kan reise hjem til våre.

Suksessen på en god barndom

Å glede seg til å reise hjem til jul betyr at eleven jeg snakket med har noe å se frem til. Noe som kan gi håp og gjøre dagene frem til skoleferien mer håndgripelige. For det er en kraft i det å glede seg til noe. Det skaper energi og gode følelser.

Heldige er de foreldrene eller andre nære som har ungdom som gleder seg til å komme hjem om det er i juleferien eller bare for en helgetur. Litt enkelt sagt kan det nesten oppsummere suksessen på en god barndom. Noen som gleder seg til å se familien igjen, opplever mest sannsynlig en familie som bryr seg og som har omsorg og kjærlighet å gi hverandre.

Vi vet at jula er en tid altfor mange gruer seg til. Da er det fint å legge merke til det andre og en selv gleder seg til. 

Jeg avtalte med eleven denne dagen at vi gjerne kan ta en prat over nyttår. Mest sannsynlig er det fortsatt vanskelig å sovne, og fortsatt skal jeg spørre om det er noe eleven gleder seg til.

Det er en styrke og en ressurs å kunne glede seg til noe. Som helsesykepleier er det en del av min jobb å få elever til å finne gledene i livet, selv med søvnvansker og krappe svinger gjennom ungdomstiden og veien til å bli voksen.

Gledelig jul!