Jeg fikk gleden av å glede andre

Jeg husker godt første gang jeg jobbet på julaften i Norge. Året var 2013, og jeg hadde på dette tidspunktet bodd i Norge i åtte måneder. Jeg jobbet som helsefagarbeider ved et gamlehjem. Jeg husker det som en litt trist opplevelse, men aller mest som noe godt og positivt.

Det var trist fordi jeg ikke kunne feire julen med min egen familie som bodde på den andre siden av kloden, men samtidig godt fordi jeg fikk feiret med sårbare, syke og gamle mennesker som akkurat denne dagen, trengte min omsorg og hjelp.

Flyttet til Norge for å jobbe som sykepleier

Litt om min bakgrunn. Jeg flyttet til Norge for å jobbe som sykepleier. Jeg forlot landet mitt, Filippinene, for å skape meg et nytt og bedre liv. Målet var også å få en såpass god inntekt at jeg hadde muligheten til å sende penger hjem til familien min og for å kunne forsørge mine søsken slik at også de fikk seg en utdanning.

Familie har stor betydning i mitt hjemland og er det grunnleggende for å forme gode verdier i livet. For meg er det derfor naturlig at familien alltid er førsteprioritet uansett problemer og hindringer som måtte oppstå.

Alle utfordringer kan håndteres hvis en familie har et godt fundament. Videre, i min kultur, blir vi oppdratt både i skole og hjemme hvor viktig det er å ha respekt for eldre mennesker. Det er de eldre som har gitt yngre generasjoner verdigrunnlaget og muligheten til å skape sin egen fremtid ut ifra sine sosiale og økonomiske forutsetninger.

Med dette som utgangspunkt, og det faktum at det ikke finnes et sosialt system som sikrer de eldre økonomisk etter pensjonsalder, så blir det regnet som en plikt for de yngre å ta seg av sine foreldre og besteforeldre når en selv er kommet ut i arbeidslivet. 

Jeg tenkte på min egen familie på Filippinene

Min erfaring er at det sjelden er rift om å jobbe på julaften i Norge, spesielt ikke på kveldsvakten. De fleste foretrekker heller å feire jul sammen med familiene sine, spesielt gjelder det for dem som har små barn.

Andre ønsker å slippe fordi de tenker at det er tungt og kjedelig å jobbe på en slik dag når bemanningen gjerne er mindre og så videre. I tillegg er det gjerne mange vikarer som har lite kjennskap til beboerne. Det kan føre til litt ekstra belastning på dem som er på jobb.

Tilbake til denne kveldsvakten – julaften i 2013. Det var ikke så mange beboere igjen på huset. De fleste ble hentet av familiene sine for å feire jul sammen med dem tidligere på dagen. Noen ble kjørt tilbake til gamlehjemmet sent på kvelden, mens andre ble hjemme hos familiene sine til 1. juledag. Utgangspunktet for en rolig og kjekk feiring sammen med de resterende beboerne som var igjen, ble satt allerede da vakten startet. 

Jeg husker at vakten begynte med koselig julekaffe. Det kom en lokal gutt som spilte et par julesanger på piano, noe som rørte meg og presset frem tårene. Jeg satt der og tenkte på familien min i hjemlandet mens musikken strømmet ut av pianoet. Jeg husker jeg låste meg inn på toalettet for å hente meg inn igjen. Tenk at jeg måtte sende penger hjem til min egen familie for at de skulle kunne feire jul med god mat, mens jeg var alene uten familien, på jobb i Norge. På et tidspunkt der, følte jeg nok litt synd på meg selv. 

Det var en annen type julefeiring

Da klokken var 24.00, lokal tid i Filippinene, så starter julefeiringen der. Klokken var da 18.00 i Norge. Jeg fikk lov til å bruke pausen min for å snakke med familien min på trappen utenfor avdelingen. Jeg ble glad da jeg så hvor blide de var og at de for første gang på lenge hadde de så mye god mat på bordet på julaften.

Jeg tulla med familien og sa; «mens dere koser dere alle sammen med god mat, så må jeg kose meg med å vaske rumper på jobb». Moren min mente jeg heller burde tenke på inntekten det ga. Det er ikke vanlig å få overtidsbetaling for arbeid på røde dager i Filippinene. Familien min ble derfor svært begeistret da jeg fortalte om hvilke rettigheter en har som arbeidstaker i Norge, og de synes lønningene her var formidable. Rett nok uten forståelse for hvor dyrt det er å bo i dette landet. 

I Filippinene feirer vi jul på en helt annen måte enn i Norge. På morgenen julaften lager vi mat, men den får vi verken lov til å smake eller røre før midnatt. Det er gudstjeneste rundt klokken 18.00 som i Norge siden de fleste er katolikker. Etter hjemkomsten danser, synger og leker vi mens vi venter til klokken passerer midnatt. Først da kommer maten på bordet, og vi kan endelig spise oss mette etter en lang dag uten mat. Det er en stor begivenhet for store og små.

Det ble en skikkelig matopplevelse

Beboerne i Norge var pyntet til fest. Det samme var avdelingen med juletre, julestjerner og det som hører til. Da kvelden kom og beboerne skulle få mat, var jeg veldig nysgjerrig på hva som ble servert. Det var ikke brødskive denne gangen som de pleide å få. Jeg husket at jeg reagerte sterkt på lukten av maten. Den minnet meg om en sau som trenger en dusj. Jeg ble, med andre ord, ikke spesielt begeistret. 

Alle fikk julemat inkludert vi som var på jobb. Dette måltidet vil jeg aldri glemme. For til tross en heller dårlig lukt, så synes jeg det smakte himmelsk. En skikkelig matopplevelse ble det. Pinnekjøtt har etter dette blitt et av mine absolutte favorittmåltider. 

Etter middagen så leste en kollega høyt fra juleevangeliet. Det satte de eldre stor pris på. Jeg tok også frem gitaren og sang julesanger på gebrokkent norsk. En kollega tok en beboer opp og danset til en julesang på radio. Da måtte jeg jo bli med jeg også.

Åpning av pakker sto til slutt på programmet. En tradisjon jeg heller ikke er vant med hjemmefra. Jeg husker jeg fikk en hjemmestrikket lue av en kollega. Den dag i dag bruker jeg denne lua.

Jeg glemte at jeg var på jobb

Alt i alt, kvelden ble fantastisk koselig med god stemning fra start til slutt. For en ung filippinsk gutt, med helt andre juletradisjoner i bagasjen, så ble dette en uforglemmelig kveld. Jeg glemte raskt at jeg var uten familie i Norge, og at jeg faktisk var på jobb. Det føltes mer som at jeg feiret dagen sammen med mine egne besteforeldre. 

Jeg angret aldri på at jeg takket ja til denne vakten. Fordelene veide raskt opp for ulempene. Jeg fikk være sammen med de gamle som jeg satte sånn pris på. Jeg fikk gleden av å glede andre, og jeg fikk mitt aller første møte med norske juletradisjoner.

Jeg har alltid vært opptatt av å behandle mine pasienter som min egen familie. Akkurat denne julaften fikk jeg gleden av å feire jul med «min familie» i Norge.