Sykepleiere er helt avgjørende for helseberedskapen

Regjeringen har lært av pandemien og erkjenner at mangelen på helsepersonell, særlig sykepleiere og fastleger, men også helsefagarbeidere, er kritisk i dag. Vi har en god og robust offentlig helsetjeneste, men under pandemien ble vi også reddet av helsepersonell som stilte opp langt utover hva vi kan forvente.

Vi kan ikke basere oss på velvilje og ansvarsfølelsen til helsepersonell i fremtidige kriser. For det kommer nye kriser. Det hersker det ingen tvil om etter å ha hørt helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) legge frem stortingsmeldingen En motstandsdyktig helseberedskap – fra pandemi til krig i Europa.

Uten en fungerende helsetjeneste med nok kvalifisert helsepersonell kneler beredskapen fort. Det ser det ut til at Kjerkol og hennes folk har tatt inn over seg. Så skulle også jeg gjerne sett at tiltakene knyttet til å sikre tilstrekkelig med kompetent helsepersonell på rett sted i krise var mer konkrete og kraftfulle enn det jeg finner i denne meldingen. Jeg skulle gjerne sett at det lå konkrete tiltak for enda flere studieplasser, kompetansebygging og gjerne et skikkelig lønnsløft også, men slikt kommer sjelden i stortingsmeldinger som denne. Da må vi vente på statsbudsjettet.

I rettferdighetens navn må det nevnes at det faktisk gjøres en del på den fronten allerede. Men jeg finner mange lyspunkter i beredskapsmeldingen.

Heltid og faste stillinger

Betydningen av flere heltidsstillinger og mindre innleie er tydeliggjort, særlig i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det betyr at hensynet til beredskapen gir drahjelp til viktige tiltak for å rekruttere og beholde sykepleiere i i hverdagen. Så er det jo dessverre sånn at det ikke kommer flere sykepleiere seilende på en fjøl med det første. Derfor er det helt sentralt at det må legges til rette for mer fleksibilitet, omstilling og omdisponering av helsepersonell i de offentlige helsetjenestene i en krisesituasjon. Sånn må det være, men det må planlegges og legges til rette for på en måte som gjør at sykepleierne og annet helsepersonell får oppgaver de kan mestre og stå i over tid. Bare da sikres pasientsikkerheten og et forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte.

Det må etableres bedre oversikter over tilgjengelig helsepersonell. Også her er det tiltak på gang. Helsedirektoratet har fått et klart og tydelig oppdrag fra departementet. Det lover godt.

Personlig ønsker jeg meg en samlet oversikt eller et register. I dag finnes ingen helhetlig oversikt. Det må på plass. For vel så viktig som en oversikt over de som jobber i spesialisthelsetjenesten, er en oversikt over alle andre sykepleierne i kommunene, på utdanningene og andre steder.

For som det heter i meldingen, det må prioriteres i krise. Da er det avgjørende at det foreligger gode planer for hvilke oppgaver som skal prioriteres ned, og hva slags personell som en følge av det i så fall kan flyttes til andre oppgaver. Det adresseres også i dagens melding. Helsedirektoratet har fått et klart og tydelig oppdrag fra departementet knyttet til dette. Det lover godt og er helt nødvendig.

Mer sentral styring og makt

Meldingen kan i stor grad leses som at organisatoriske grep er løsningen for å sikre deg og meg den beredskapen vi trenger. Bedre styring og koordinering på nasjonalt nivå. Bedre samarbeid på tvers av sektorer er sentrale grep. Makt flyttes fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det kan lett tolkes som en konsekvens av mangelfull koordinering og styring under pandemien mellom de to sentrale etatene.

Nå skal HOD selv ha det overordnede ansvaret og styringen. Det etableres et beredskapsråd hvor sentrale underliggende etater er med. En statsforvalter skal representere kommunene i det HOD-ledede rådet. Det kan være et fornuftig grep, ikke minst med tanke på å få til et bedre samarbeid på tvers av sektorer. Det er tydelig i meldingen at konsekvensene blant annet for barn og unges helse skal vurderes og ivaretas når helsetiltak vedtas. Det er bra og forutsetter godt samarbeid med en rekke andre sektorer.

Dette kan kanskje også sikre en bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er helt nødvendig. For vi må ikke glemme at beredskapen er aller viktigst der hvor folk lever sine liv, nemlig rundt omkring i store og små kommuner over hele landet. Det betyr også at det faktisk er et viktig beredskapshensyn at vi har sykehus over hele landet.

En forutsetning er også et godt samarbeid med frivillig sektor og næringslivet. 

Overraskende EU-flørt

Det kanskje mest overraskende i hele beredskapsmeldingen er den tydelige EU-flørten, eller kanskje jeg skal kalle det frieri? «Det finnes ikke et annet ansvarlig alternativ for Norge enn et forpliktende samarbeid med EUs styrkede helsesamarbeid», heter det i meldingen. Tydeligere kan det neppe sies.

Og det kan ikke herske noen tvil om at vårt lille land er helt avhengig av internasjonalt samarbeid om beredskap. Det har altså selv en regjering med Senterpartiet, som er imot EU, og Arbeiderpartiet, som ikke vil ta i en ny EU-debatt, forstått og tatt innover seg. Så gjenstår det å se om EU vil ta Norge helt inn i varmen når alt vi har, er en EØS-avtale. Både flørt og frierier kan som kjent bli avvist.

Det er lett å ta billige poeng på dette, men det er faktisk svært alvorlig hvis Norge ikke lykkes med å komme inn i et fullverdig helseberedskapssamarbeid med EU. Pandemien viste oss med all mulig tydelighet hvor sårbare Norge er uten et slikt samarbeid. Samtidig er et sterkt nordisk samarbeid også nødvendig. Det er nok lettere å få til.

Trusselbildet er alvorlig

Det er krig i Europa og Midtøsten. Nye pandemier og andre helsetrusler vil komme. Atomhendelser kan true liv og helse. Klimaendringer kan skape situasjoner vi knapt kan forestille oss. Digitale angrep kan ramme samfunnet generelt og helsetjenesten spesielt. Behovet for en sterk og forutsigbar helseberedskap er åpenbart og mer aktuelt enn noen gang.

Derfor er det avgjørende at vi nå har fått en beredskapsmelding. Men forslagene i meldingen som kom i dag, må følges opp og gjennomføres. Denne meldingen kan ikke bli liggende i en eller flere skuffer. Det er alvor nå.