Tilbyr ammeattest på nettet: – Vi er et symptom på et stort problem
Natalia Lund ser et stort behov for hjelp hos ammende mødre etter at KS strammet inn på ammefri-avtalen i fjor. Hun tilbyr ammeattester via nettsiden sin Nellis.no for 899 kroner. Er det greit?
Natalia Lund (33) er avansert klinisk allmennsykepleier (AKS) og jobber fulltid på sykehus innen alderspsykiatri. Etter at hun opplevde at et av hennes barn ble feilbehandlet, startet hun i juli opp et foretak: Nellis helse- og rådgivningstjeneste.
– Vi skal tilby tjenester for å supplere det offentlige tilbudet via nettsiden Nellis.no, sier hun til Sykepleien på telefon fra Nittedal hvor hun bor.
Med seg har hun fått en økonom og snart også en vernepleier.
– Vi utvikler tjenester til foreldre, eldre og pårørende. Konsultasjon knyttet til ammefri og ammeattest er vår første tjeneste.
Ammeattest er dokumentasjon på at mor ammer sitt barn i arbeidstiden etter at barnet er fylt ett år. Da har arbeidsmiljølovens rett til ammefri sluttet å gjelde. Det dokumenteres at barnet har «særskilt behov» for å ammes, som er det nye kravet fra KS (se under). Det må også stå noe om hvor lenge det antas at behovet skal vare.
– Mye fortvilelse og frustrasjon der ute
Natalia Lund har ett bonusbarn og to egne. Med sin eldste hadde hun problemer med å få den ammefrien hun hadde krav på, da hun jobbet som sykepleier i kommunen. Den yngste, som var litt over ett år, ble berørt av KS-avtalen:
– Jeg fikk blank avvisning fra helsesykepleier da jeg hadde behov for ammeattest, mens legen på helsestasjonen var usikker.
Legen skrev likevel en attest da Lund kunne vise til at barnet hadde et medisinsk behov for amming i arbeidstiden.
– Jeg har fulgt ulike ammefrigrupper på nettet og sett at mødrene ikke får det de har krav på. Det er mye fortvilelse og frustrasjon der ute. Omfanget er stort, sier hun og gir noen eksempler:
Noen tolker særskilt behov som medisinske årsaker. Andre skriver ikke attest til barn over ett år. Flere sier at de ikke tør å skrive attest fordi de ikke vet hva særskilt behov betyr.
– Jeg tilbyr en konsultasjon for å vurdere om situasjonen oppfyller våre kriterier for ammeattest. Slik hjelper jeg mødre som ikke får attesten de burde fått fra helsestasjon eller fastlege der situasjonen oppfyller kriteriene. Heldigvis finnes det også mange fastleger og helsesykepleiere som skriver attester for amming i seg selv som et særskilt behov, sier Lund.
Kriterier for ammeattest
På nettsiden til Nellis, står det: «Jobber du i kommunen (KS) og trenger ammeattest for ditt barn over 1 år? Konsultasjon som fører til ammeattest: 899,- Ta kontakt, helt uforpliktende!»
– Hva krever du for å utstede en ammeattest, foruten betalingen?
– Vi godtar medisinske årsaker opp til tre år. Behov for amming godtas som særskilt behov for barn mellom ett til to år. Vi støtter oss på Helsedirektoratets anbefaling om morsmelk til barnet er ett år, og som viser til WHO som anbefaler amming til barnet er to år.
– Og så får moren attesten på e-post?
– Ja.
KS er skeptisk til ammeattesten
Hege Mygland, avdelingsdirektør i forhandlingsavdelingen hos KS, sier til Sykepleien at etter KS' oppfatning er ikke attester fra Nellis.no tilstrekkelig dokumentasjon.
– Hva begrunner du det med?
– KS har pekt på at det vil være naturlig at det er fagpersonen som følger opp de særskilte behovene hos barnet som også dokumenterer dem. Et minstekrav må være at personen har sett barnet, sier Mygland og fortsetter:
– Hos Nellis.no er konsultasjonen en telefonsamtale med mor, det vil si at de ikke har sett barnet. I tillegg står det at de også utsteder attest i de tilfeller mor ikke får nødvendig dokumentasjon fra for eksempel helsestasjon.
Hege Mygland mener det har skapt usikkerhet om dokumentasjonen fra Nellis.
– Den bygger ikke nødvendigvis på forutsetningen om at det er særskilte behov hos barnet som er vurdert.
Natalia Lund hevder det ikke er noen automatikk i at Nellis utsteder attest der mor ikke får nødvendig dokumentasjon fra helsestasjon eller lege.
– Som det tydelig står på nettsiden, gjør vi en individuell vurdering av situasjonen og om den innfrir våre kriterier for ammeattest. Vi har også avslått henvendelser fordi situasjonen til kvinner som har oppsøkt oss, ikke oppfyller kriteriene, sier hun.
– Vår dokumentasjon er tilstrekkelig i henhold til bestemmelsene i hovedtariffavtalen, der det heller ikke stilles noen krav til at helsepersonalet skal ha sett barnet.
Lund mener Mygland og KS her konkluderer på feil grunnlag, fordi de ikke har undersøkt de faktiske forholdene ved tjenesten.
– Utfordringene kvinner står i har blitt belyst gjennom flere artikler. Jeg forventer at KS fremover fokuserer på hvordan de kan bidra til å bedre kvinners rettigheter til ammefri, som å gå tilbake til ordningen som var før fjorårets endring trådte i kraft, sier Lund.
Etisk gråsone?
Helsesykepleier Iselin Brunstad i Ålesund har uttalt til Sykepleien at hun synes det er en skremmende utvikling at private aktører tjener penger på at helsepersonell ikke vil skrive ut attest.
– Da har det gått for langt, mener Brunstad.
– Du opererer kanskje i en etisk gråsone når du skor deg på KS sin innstramming av ammerettighetene til norske kvinner, Natalia Lund?
– Vi er et symptom på et stort problem. Flere kvinner må velge mellom ubetalt ammefri, eller å avvikle ammefri, før mor og barn er klare for det. Det etisk utfordrende er ikke at vi forsøker å hjelpe disse kvinnene, men at mødre ikke får den lønnede ammefrien de har behov for, fordi det for flere er vanskelig å først få en attest og deretter at den innvilges hos arbeidsgiver.
Lund understreker at motstand hos arbeidsgiver gjelder ammeattester skrevet av både fastleger, helsesykepleiere og Nellis.
– Vi bistår alltid dersom kvinnen møter motstand hos arbeidsgiver på vår attest.
– Men hvorfor koster attesten så mye som 899 kroner?
– Det er en engangssum og skal dekke blant annet drift av foretaket og tiden som brukes. Det er mye frivillig arbeid knyttet til veiledning og oppfølging av kvinnen og dialog med arbeidsgiver ved behov for oppklaring av lovverket. Vi forstår at noen ikke har råd til dette, og har derfor ulike løsninger som betalingsutsettelse eller en lavere pris.
Flere får ammeattest etter veiledning
Lund ønsker ikke å si hvor mange ammeattester hun har skrevet, men forteller om en gang arbeidsgiver først ikke godkjente attesten:
– Arbeidsgiver ba først om å få utlevert taushetsbelagt informasjon om kvinnens situasjon og barn, og involverte kommunes jurister. Forbundet som kvinnen var organisert i, ble etter kort tid helt fraværende i både oppfølging og støtte av kvinnen, sier Lund.
Hun og en annen frivillig fulgte opp kvinnen med støtte og dialog med arbeidsgiver, og det endte med at attesten til slutt ble godkjent med tilbakevirkende kraft. Kvinnen fikk tilbakebetalt for de nesten to månedene hun måtte ta ammefri ulønnet mens saken pågikk.
Lund har i ettertid sendt en e-post til forbundet for en klargjøring av hvordan de følger opp kvinner som har utfordringer med ammefri, og tilbudt å gi veiledning i forhold til lovverket og hovedtariffavtalen.
– Langt flere kvinner enn de jeg har skrevet attest til har kontaktet oss. Flere har fått ammeattest hos helsestasjon og fastlege etter veiledning fra oss på hvordan de kan legge frem behovet for ammefri i arbeidstiden. Ingenting er bedre enn det, det er slik det burde være!
– Hva er kompetansen din til å vurdere barns særskilte behov for amming?
– Som AKS-sykepleier er jeg vant til å gjøre helsefaglige vurderinger. Jeg har innhentet lovverk, teori og forskning samt kvinners erfaringer på området, i tråd med kunnskapsbasert praksis. Jeg er bare en prøve fra å bli ammehjelper.
– Hvor mener KS grensen for private aktører skal gå?
Lisa Nybrott er styreleder i Ammefri råd og rettigheter, som har en Facebook-gruppe med 2500 medlemmer og eier domenet ammefri.no. Hun mener at private ammeattester ikke strider mot nåværende regelverk.
– All den tid dokumentasjonen er i tråd med helsepersonelloven § 15 jamfør § 4, bør dokumentasjon godtas. Hvor mener KS at grensen for private aktører skal gå? Er det kun Nellis.no sin dokumentasjon som ikke godtas, eller vil det samme gjelde en barnelege på Volvat, spør hun retorisk og fortsetter:
– Hvis det er uetisk å betale for en ammeattest, bør man da kun få ammeattest fra helsestasjon hvor det ikke foreligger egenandel som hos fastlege?
– KS mener at et minstekrav bør være at personen har sett barnet, og at det er for lite med kun en telefonkonsultasjon med mor?
– Det står ikke i helsepersonelloven at det er krav om personlig oppmøte når det gjelder attester. Nå må KS slutte å finne på nye regler som ikke har støtte i verken tariffavtale eller gjeldende lovverk.
Nybrott påpeker at KS legger premisser for at det er kun den som «følger opp barnet» som skal skrive dokumentasjon, altså vanligvis fastlege eller helsestasjon der kommunen også er arbeidsgiver.
– Deretter møter mor på helsestasjon og fastlege som ikke vil skrive attester, og nå angriper KS private som skriver attester. Det fremstår som underlig. Det er ikke kun kommunens egne ansatte som har kompetanse til å vurdere særskilte behov eller følge opp barnet. En privat aktør kan ta en like god, og ikke minst objektiv vurdering, slik helsepersonelloven krever at den som skal skrive attester og erklæringer skal være, sier Nybrott.
0 Kommentarer