fbpx Fikk ikke betalt ammefri: Arbeidsgiver godtok ikke dokumentasjonen fra helsestasjonen Hopp til hovedinnhold

Fikk ikke betalt ammefri: Arbeidsgiver godtok ikke dokumentasjonen fra helsestasjonen

bildet viser Miriam Trønsdal

Selv om Miriam Trønsdal leverte dokumentasjon på at barnet har «særskilt behov» for å ammes ut over første leveår, nektet Melhus kommune å gi henne betalt ammefri. Da sa hun opp.

Etter at tobarnsmoren Miriam Trønsdal (27) flyttet til Klæbu med familien, fikk hun jobb ved et sykehjem i Melhus kommune: Buen helse- og omsorgssenter. Hun ble ansatt i en 50-prosentstilling fra januar i år. Da var sønnen hennes ni måneder.

Noen dager før han fylte et år, søkte hun om en time lønnet ammefri per dag videre, og la ved dokumentasjon fra helsestasjonen på at hun ammet sitt barn og at det forelå særskilt behov for amming ut over første leveår. Hun ba altså ikke om to timer, som hun har rett til hvis hun og barnet har behov for det, men kun én time.

– Den første attesten manglet varighet, men det ble raskt ordnet, ettersom det var en glipp hos helsestasjonen, forteller Trønsdal.

Ny dokumentasjon ble levert hvor det kom frem at varigheten ble antatt til å være seks måneder ut over første leveår.

Avtalen med KS ble innskrenket i fjor

Siden 1984 har sykepleiere i kommunen hatt rett til to timer betalt ammefri per dag, også ut over barnets første leveår, uten noen øvre grense på barnets alder, dersom de ammer barnet i arbeidstiden. Dette var nedfelt i hovedtariffavtalen mellom KS (arbeidsgiverorganisasjonen til kommunene) og blant andre Norsk Sykepleierforbund (NSF).

I 2022 ble denne retten innskrenket for sykepleiere og andre yrkesgrupper ansatt i kommunene. Nå må det foreligge et særskilt behov hos barnet for at mor skal gis ammefri med lønn etter at barnet er fylt et år.

Fakta
Avtaleteksten

I hovedtariffavtalen mellom KS og LO kommune, YS kommune, Unio (her kommer NSF inn), Akademikerne kommune og to frittstående forbund fra 1. mai 2022 til 30. april 2024 i kapittel 1, § 8, punkt 8.3.4, heter det: Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også ut over barnets første leveår.

Nestleder i NSF, Silje Naustvik, har tidligere skrevet i Sykepleien at NSF kjempet mot denne endringen i avtalen, men at de ikke vant frem med sine argumenter.

– Hvorfor gikk NSF med på en innskrenking til slutt?

– Dette var en del av en forhandlingsløsning hvor flere elementer ble forhandlet om, sier Naustvik.

– Hva er egentlig «særskilt behov»?

– Dette er ikke noe tariffpartene har definert. Det er helsepersonell som har kompetanse til å vurdere hva som er særskilt behov hos barnet. Det kan åpenbart være ulike ting.

– Er KS og NSF uenige om hvordan særskilt behov skal forstås?

– Nei, ikke som vi er kjent med, da det er helsepersonell som tar stilling til dette, sier Naustvik.

KS sitt rundskriv definerer nærmere

«Det er ikke regulert hvordan særskilte behov hos barnet skal dokumenteres,» skriver KS i et såkalt B-rundskriv som også er gjengitt på nettsidene til KS om ammefri.

I rundskrivet skriver KS videre:

«Det vil være naturlig at det er fagpersonen som følger opp de særskilte behovene hos barnet som dokumenterer behovet for at barnet ammes i arbeidstiden. Det innebærer at det ikke nødvendigvis må foreligge legeerklæring. Dokumentasjon fra helsestasjonen vil for eksempel være tilstrekkelig. Dokumentasjonen må inneholde informasjon om hvor lang tid fremover i tid det er behov for å amme i arbeidstiden, og så må det eventuelt fremlegges ny dokumentasjon om behovet vedvarer.»

Ledelsen godtok ikke dokumentasjonen

Det var akkurat dette Miriam Trønsdal la frem i dokumentasjonen fra Klæbu helsestasjon. Problemet var at verken avdelingsleder eller enhetsleder godtok dokumentasjonen.

– Jeg ble kontaktet av avdelingsleder noen dager senere som spurte: «Er barnet ditt prematurt?» og «er han ikke i stand til å ta flaske?».

– Jeg kjente på hele kroppen at jeg gikk rett i forsvar, for det var veldig ubehagelig å få så personlige spørsmål om barnet mitt. Jeg svarte tydelig at det hadde de ingen krav på å få vite. Sønnen min har krav på personvern.

bildet viser Miriam Trønsdal

Avdelingslederen sa at de trengte mer informasjon om årsaken for å kunne vurdere om hun hadde rett på ammefri med lønn eller ikke.

– Jeg ble bedt om å ha en åpen dialog rundt årsaken, slik at de kunne vurdere behovet. Akkurat som om behovet for å ammes, magisk skulle opphøre hos sønnen min bare fordi de hadde sagt så.

Trønsdal gjentok at hun hadde levert dokumentasjon i tråd med KS sine krav og at de ikke hadde lov å be om annen informasjon. Hun fikk da beskjed om at hun skulle kontaktes av enhetsleder for institusjonsledelsen om noen dager.

Avdelingsleder og enhetsleder har fått anledning til å kommentere saken, men har valgt å la kommunalsjefen svare. Svaret ligger nederst i saken.

Kontaktet plasstillitsvalgt

Trønsdal kontaktet plasstillitsvalgt som senere involverte hovedtillitsvalgt Astrid Gauslaa Wehn i kommunen.

Det tok nesten to uker før Trønsdal ble oppringt av enhetsleder som avslår søknaden muntlig.

– Saken hadde virkelig satt meg i tankekjør. Jeg tenkte nesten ikke på noe annet. Jeg brukte hver dag i den toukers perioden til å finne ut om rettighetene mine.

Telefonsamtalen med enhetslederen ble en disputt om barnets særskilte behov.

– Jeg prøvde å be om hvilken avtaletekst hun viste til, siden hun mente dokumentasjonen ikke var tilstrekkelig. Men hun viste bare til KS sine eksempler på hva særskilt behov kan være.

KS skriver på nettsiden sin at «det kan for eksempel være premature barn som sliter med å ta til seg annen næring og heller ikke kan ta flaske».

Trønsdal hevder enhetsleder tolket dette bokstavelig og mente at ordlyden i dokumentasjonen skulle være slik: «Barnet har et særskilt behov tilsvarende en prematur baby som ikke kan ta til seg annen næring eller flaske, og som må ammes i arbeidstiden».

– Jeg spurte hvor hun mener det står at jeg må si hva det særskilte behovet er, men alt hun kunne vise til, var eksemplene på nettsiden til KS.

Avdelingsdirektør i forhandlingsavdelingen hos KS, Hege Mygland, skriver til Sykepleien:

– På generell basis mener KS at arbeidsgiver ikke kan kreve å få informasjon om barnets diagnose. KS mener videre at det er fagpersonen som følger opp barnet som må dokumentere at det foreligger særskilte behov hos barnet som gjør at barnet må ammes i arbeidstiden.

Sykmelding

Dagen etter leverte Trønsdal en sykmelding fordi fastlegen hennes mente hun skulle få en sjanse til å komme seg ut av den bobla med tankekjør hun hadde havnet i.

– Saken tok all energi. På jobb blandet jeg smertepumper og tok meg av alvorlig syke mennesker mens jeg ikke var til stede mentalt, så det var ikke forsvarlig at jeg jobbet da.

Hun skulle ikke ha noen vakter før om ni dager, så sykmeldingen var bare på fire dager.

– Da ville jeg totalt få 14 dager å komme meg på, og jeg tenkte at hvis saken løste seg på en god måte, ville jeg ikke få bruk for den fire dagers sykmeldingen.

 Dagen etter det, ringte enhetsleder igjen.

– Hun sa de ønsket et dialogmøte dagen etter, helst med sykmelder til stede, siden de vurderte å ta fra meg egenmeldingsretten min og betvile sykmeldingen min. Men fastlegen min hadde ikke mulighet til å komme på så kort varsel, sier Trønsdal.

Skriftlig avslag på søknaden

Allerede før dialogmøtet lå det skriftlige avslaget på søknaden om betalt ammefri og ventet på henne i posthylla. Hun fikk i stedet en time permisjon uten lønn. I avslaget skriver enhetsleder Kristin Grindstuen blant annet:

«Et vilkår for å ha rett til ammefri med lønn er derfor at det dokumenteres at barnet har et særskilt behov. Til din leder har du informert om at du mener dette er privat og at du vurderer at det ikke skal være nødvendig å oppgi dette når helsesykepleier har bekreftet at det er særskilte behov. Du har uttrykt at du mener at det ikke er noe å diskutere og at du har krav på dette med lønn. Arbeidsgiver er uenig i denne vurderingen, og finner det nødvendig med en slik informasjon for å kunne innvilge permisjon med lønn.»

bildet viser Astrid G Wehn

Dialogmøte

Dialogmøtet ble mellom Trønsdal og hovedtillitsvalgte Wehn på den ene siden og enhetsleder samt en representant fra personaltjenesten på den andre siden.

– Det var ikke mye dialog, mer enveiskommunikasjon og angrep. Jeg fikk vite at de ville betvile sykmeldingen min fordi man ikke har lov å være sykmeldt på grunn av en konflikt.

Hun forsøkte å forklare at det var konsekvensene av konflikten som gjorde henne uegnet til å stå i jobb og som ga behov for sykmelding, men hun var psykisk sliten og gråt så det ble vanskelig å snakke.

– Vi var fremdeles uenige om tolkningen av eksemplene til KS og hva som skal holde som dokumentasjon på at barnet har særskilte behov. Enhetslederen sa at hun kunne veilede helsestasjonen i hvordan de skulle skrive dokumentasjonen.

Da Trønsdal senere nevnte dette for helsesykepleieren, sa hun at hun absolutt ikke hadde noe behov for veiledning fra enhetslederen, da en slik tekst ville brutt med taushetsplikten.

Arbeidsgiver stoppet lønna

Trønsdal og hovedtillitsvalgte sendte så saken til tvisteløsningsnemnda, men nemnda avviste å behandle den fordi de bare er et tvisteorgan for arbeidsmiljøloven, ikke for de ulike tariffavtalene mellom partene i arbeidslivet.

Trønsdal ble sykmeldt etter dialogmøtet. Da stoppet arbeidsgiver lønna.

– Det kunne de gjøre siden de betvilte sykmeldingen og tok fra meg egenmeldingsretten, sier hun, og oppsummerer:

– Her hadde jeg altså å gjøre med en enhetsleder som mente hun ikke bare skulle avgjøre barnets behov for amming, men som også betvilte både helsesykepleiers og min fastleges dokumentasjon.

Sa opp

Det endte med at Trønsdal sa opp av hensyn til sin egen psykiske helse og for å få ro rundt ammingen av sønnen.

– Jeg følte meg både trakassert og presset og ble i løpet av tiden jeg kjempet denne saken så psykisk dårlig, at jeg valgte å si opp jobben min uten å ha noen ny å gå til. Dermed ble jeg arbeidsledig og gikk uten lønn i tre måneder mens jeg måtte leite etter ny jobb.

Hun opplevde det hele som et tillitsbrudd fra arbeidsgiver.

– Jeg følte at jeg ikke lenger kunne stole på en arbeidsgiver som la så mye energi i å gjøre en så enkel sak så mye større enn det den var. For en time betalt ammefri er i utgangspunktet enkelt om man bare ser det større bildet.

bildet viser Miriam Trønsdal

Mot slutten av arbeidsforholdet sendte Trønsdal og hovedtillitsvalgt Wehn saken videre til NSF sentralt, hvor de i brevs form fikk medhold.

Dette sendte de videre til enhetslederen i Melhus. Men Trønsdal rakk ikke å få noe svar fra kommunen før hun sa opp.

– Jeg håpet å få kjørt saken min fullt ut og få et svar på om jeg fikk medhold eller ikke, men personalsjefen har sendt et brev til hovedtillitsvalgte om at de sier seg ferdig med saken så lenge jeg ikke er ansatt der lenger.

Ønsker en avklaring fra NSF og KS

Imens fortsetter Melhus kommune denne praksisen. Sykepleien har fått en henvendelse fra en annen sykepleier i kommunen som i september har fått avslag på akkurat samme type søknad.

– Det er kun disse to sakene jeg kjenner til, men så har jo denne innskrenkingen i avtaleteksten mellom NSF og KS bare vært i ett år, sier hovedtillitsvalgt Wehn.

Hun har en bønn til NSF og KS sentralt:

Som hovedtillitsvalgt ønsker jeg at partene sentralt kommer til en enighet om hvordan lovteksten konkret skal tolkes. Vi kan ikke ha det slik at det blir opp til hver enkelt arbeidsgiver eller leder hvordan særskilte behov skal tolkes og dokumenteres.

– Helt forferdelig

Miriam Trønsdal jobber for tiden som nattevakt ved St Olavs hospital gjennom Dedicare vikarbyrå. Ansatte i vikarbyrå har ikke rett til lønnet ammefri når barnet er over et år, men nå er sønnen snart 17 måneder, så hun ammer kun når hun har fri.

– Jeg synes det er helt forferdelig at ikke Melhus kommune kan godta den dokumentasjonen jeg framla. NSF, både lokalt og sentralt, helsesykepleieren og fastlegen min mener den er gyldig og tilstrekkelig, sier hun og legger til:

– Det snakkes så mye om kvinners rettigheter og at vi skal kunne amme mens vi er i jobb. Men det er ikke lagt til rette for ammefri. Det er ikke styrt etter barnets behov, men arbeidsgivers. I tillegg må vi mødre krangle oss til betalt ammefri, eventuelt må vi ta ulønnet permisjon. Det er diskriminerende.

Kommunalsjefens svar

bildet viser kommunalsjef Albert Verhagen

Albert Verhagen er kommunalsjef for helse og velferd i Melhus kommune. Han bekrefter at de ikke godtok den fremlagte dokumentasjonen som tilstrekkelig grunnlag for å kunne legge til grunn at Miriam Trønsdal hadde rett på ammefri med lønn utover barnets første leveår, men hevder at de som arbeidsgiver ikke kan uttale seg om enkeltsaker.

«Jeg ønsker videre å gi uttrykk for at arbeidsgiver har en annen oppfatning av saken enn det som skildres fra den tidligere ansattes side», skriver han og fortsetter:

«På generelt grunnlag ønsker jeg å presisere at vi forholder oss i slike saker til lovens og hovedtariffavtalens bestemmelser. Retten til ammefri med lønn etter aml. § 12-8 gjelder kun i barnets første leveår, som innebærer at arbeidstakere etter loven ikke har krav på lønnet permisjon etter barnets første leveår. I Hovedtariffavtalen (2022-2024) gis det som hovedregel kun rett til lønn under ammefri i barnets første leveår. Det innebærer at arbeidstaker kan ha rett til permisjon for å amme sitt barn etter barnets første leveår, men ikke nødvendigvis med lønn. Unntaksvis så vil arbeidstakere kunne ha rett til fri med lønn utover barnets første leveår. Det forutsettes da at det foreligger et særskilt behov hos barnet og at det ammes i arbeidstiden. Særskilt behov kan f.eks. være premature barn som sliter med å ta til seg annen næring og heller ikke kan ta flaske.

For å kunne innvilge ammefri med lønn, krever vi som arbeidsgiver at det foreligger en dokumentasjon som sier at det foreligger et særskilt behov hos barnet som nevnt over.

Vi oppfatter at kun kravet om at det må foreligge et særskilt behov hos barnet er dokumentert, sammen med varigheten. Det er ikke bekreftet at det ikke finnes alternativer til amming og at ammingen må skje i arbeidstiden. Jeg ønsker videre å presisere at vi ikke på noe tidspunkt i denne eller andre slike saker ber om årsaken til ammebehovet eller noen form for diagnose. Vi ber kun om det som er egnet til å dokumentere at retten til ammefri med lønn er oppfylt.

Til slutt er det også viktig å påpeke at den praksisen vi har i vår helse- og velferdssektor i slike saker, er i tråd med den som gjelder for alle ansatte i Melhus kommune. Dette bekreftes også av personalsjef Arve Skjærvø».

8 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ari

Sykepleier
9 months 1 week siden

Tragisk!!! Burde ikke være lovlig.. hun skulle tatt saken videre høyere opp!

Grethe Rivertz Martinez

Sykepleier
9 months siden

Det er sjokkerende og provoserende å lese hvordan arbeidsgiver Melhus kommune behandler sine ansatte sykepleiere slik at det i dette tilfellet ble trukket tilbake retten til egenmelding og nekt av utbetaling av lønn pga. manglende tillitt til den sykemeldte og dennes fastlege. At amming har stor betydning generelt for barns fysiske og psykiske helse ( tilknytning) er kjent og burde derfor være et felles samfunns- og kommuneansvar å tilrettelegge for uten at den ansatte skal trekkes i lønn. Unge mødre er sårbare og burde støttes og ikke trakasseres av arbeidsgiver. Dårlig jobb av NSF for å ha gitt etter for at ammerett i arbeidstid har blitt innskrenket.

Nina

Psykiatrisk sykepleier
9 months siden

Hva med å stole på arbeidstaker? Jeg tenker ledelsen viser at de ikke har tillit.. må man brette ut HVORFOR man må amme i arbeidstiden, barnet ikke kan ta flaske etc? Til en arbeidsgiver som uansett ikke har til hensikt å tilrettelegge men gjøre det mer vanskelig. Mange arbeidsgivere som ikke vil det beste for sine ansatte ( og lange som vil det beste). Husker jeg som gravid måtte inn å ta medisinske prosedyrer på en som røyka tett (psykiatri i egen bolig og såpass psykotisk at han ikke klarte å slutte å røyke). De kunne ikke ansatte flere sykepleiere pga økonomi og vedkommende måtte ha helsehjelp. Morro

Silje

Lærar
9 months siden

Takk for god artikkel, då veit eg iallefall kor eg IKKJE skal søke jobb nokon gong! Nyttig og bra! Håpar verkeleg det går bra med Trønsdal og familen, så bedritent burde det ikke vere lov å bli behandla.

Tiina Juurmann

Sykepleier
9 months siden

Jeg mener at det er på tide å avvikle ordningen med betalt ammepause etter at barnet har fylt 1år. Har en begynt å jobbe igjen da må en også jobbe. Det er fryktelig irriterende for kolleger å ta jobben den ammende burde ta. En arbeidsgiver kan jo ikke leie inn vikarer kun i ammepauser.

Birgitte Holmene

Pensjonist
9 months siden

Helt ok du sa opp. Hvor lenge har du tenkt å amme? Hva sier forskningen om lengden av amming? Næringsbehov/ nødvendighet for barnet- eller mors behov av kontakt?
Støtter arbeidsgiver. Syns det er synd at NSF har et slikt ensidig syn.

Carmen Condur

Sykepleier
9 months siden

Tragisk! Og helt urettferdig! Hvor ligger egentlig Norge med sitt krav når sier at det finnes rettighet på alt som er virkelig behov i Norge ?
Hva skal få det neste generasjon når de får avbrudd av morsmelk ?

Anita

SpesialSykepleier
9 months siden

Skal vi få unge sykepleiere til å stå i jobben må det legges til rette for det i småbarnsperioden. Hadde selv ammefri for snart 30 år siden og det var gull verdt. En fleksibel arbeidsgiver som så helheten, og resultatet ble at jeg ble værende hos samme arbeidsgiver i 25 år. Men Melhus kommune kan kanskje( som eneste kommune) velge og vrake i sykepleiere.?

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse