Tok praksis åtte uker etter fødsel uten ammefri

Julie Sommersett fra Mogrenda i Atna i Stor-Elvdal kommune var 34 år og utdannet servitør. Hun hadde jobbet innen reiseliv i ti år, likte å arbeide med mennesker og hadde ikke noe imot turnus.

– Men det var dårlig betalt. Og selv om mange mener sykepleiere ikke får lønn som fortjent, er det betraktelig bedre enn det jeg fikk, så jeg bestemte meg for å ta deltidsstudiet i sykepleie, sier hun.

Det går over fire år ved Høgskolen i Innlandet og har digitale og fysiske samlinger på Tynset.

Gravid

Sommersett ville helst tatt utdanningen på full tid over tre år, men siden hun hadde to barn som i dag er 13 og to år, måtte hun velge en ordning som lot seg kombinere med at hun kunne bo hjemme.

Hun startet opp med friskt mot i fjor høst mens hun jobbet litt ved siden av som lærer på barneskolen.

Så skjedde det som ofte skjer med kvinner i fertil alder: Hun ble gravid.

– Plutselig sto jeg der som fersk student og kikka på pinnen med to streker og lurte på hvordan dette skulle gå.

– Hva tenkte du da?

– Jeg tenkte at «jeg har jo gjort det før. Jeg vet hva det kan og ikke kan være. Jeg har god støtte fra familien og de vet at det kan være tungt».

Ikke krav på ammefri

Men den største bekymringen hennes var praksis. Den første sykehjemspraksisen skulle starte opp kort tid etter fødselen, og ville vare i seks uker.

Sommersett leitet etter informasjon, men fant nesten ingenting om hva hun hadde krav på. Praksisstedet anså det ikke som noe problem at hun kunne få ammefri. Det gjorde derimot høyskolen.

– Skolen anser ammefri i praksis som fravær. Har vi mer enn 10 prosent fravær, stryker vi, med mindre det er koronarelatert.

Les instituttlederens svar lenger ned i saken.

Hun henvendte seg til Norsk Sykepleierforbunds studentorganisasjon (NSF Student) og fikk vite at det ikke var noen spesielle rettigheter rundt ammefri eller utsetting av praksis. Det er opptil studiestedene å lage sine egne regler.

– Det eneste jeg kunne få, var litt ekstra tid til eksamen, sier hun.

Fikk ikke flytte praksisperioden

– Jeg skjønte derfor at det ville bli en utfordring med praksisperioden, for den er allerede i begynnelsen av tredje semester, to måneder etter at jeg ville ha født.

Hun sendte søknad til skolen om å få tilrettelagt praksis.

– Jeg ønsket å få den utsatt med 14 dager, men det var blankt nei. Skolen skrev at praksis ble sett på som en eksamensperiode og kan ikke flyttes.

– Det blir vel ekstraarbeid for høyskolen, og du vil kanskje gå glipp av undervisning mens du er i praksis?

– Det krever ikke så mye omorganisering. Jeg kunne ha flyttet praksisen med fire uker og likevel rukket undervisningen. Jeg hadde ikke rukket eksamen, men den kunne jeg tatt sammen med dem som konter.

Hvis Sommersett ikke tok praksisen, ble hun nødt til å stå over et helt skoleår.

– Det var ikke aktuelt, så da måtte jeg være litt kreativ hvis jeg skulle klare å fullamme, sier hun.

Kjøpte dobbel brystpumpe

Sommersett fødte en frisk gutt den 15. juli 2021. Emil.

Siden han fungerte så fint og ikke hadde kolikk eller noen andre utfordringer, bestemte hun seg for å ta skrittet ut i praksis da den opprinnelig skulle være: Allerede åtte uker etter fødselen. Hun vennet Emil til å ta flaske en gang om dagen etter en uke, da ammingen var godt etablert.

– Emils far tok pappapermisjonen tidligere enn hva fedre bruker. Og så investerte jeg i ekstra utstyr for rundt 5000 kroner: dobbel brystpumpe, kjølebag, flasker og slikt. 5000 er mye for en studentlommebok, sier Sommersett.

Den doble brystpumpen gjorde at hun kunne ha hendene fri.

– Så satt jeg meg på et tomt pasientrom eller mellom rullestolene på utstyrslageret og pumpet meg mens jeg enten leste pensum eller dokumenterte på iPaden min.

Det samme gjør hun nå i sin andre praksisperiode, når Sykepleien er på besøk.

Det tar 20 minutter fra hun setter i gang til hun er ferdig med alt. Hele prosedyren gjør hun to ganger per vakt som varer i sju og en halv time.

Sommersett har 45 minutters kjøretid til arbeidsplassen og hun og faren bestemte derfor at han ikke skulle komme med Emil til arbeidsplassen. Skulle hun ha ammet, tipper hun at fraværsgrensen på 10-prosent ville ha vært unnagjort på noen uker.

– På den seksukers praksisen ville fraværsgrensen har utgjort 18 timer. Men jeg pumpet i hvert fall i 24 timer, hvis ikke mer, sier hun.

Får ha barnet med på samlinger

De er bare 22 studenter i klassen og lærerne tillater at Sommersett har sønnen med seg på samlingene på Tynset.

– Jeg opplever stor forståelse fra lærerne, men det er skolens regler som er problemet. De henger ikke helt på greip.

– Hvordan da?

– Det er et gammeldags regelverk som er modent for revidering. Hvis Emil ikke tok flaske, hadde ikke dette gått, og jeg måtte ha ventet et ekstra år med å bli sykepleier.

– Hvorfor var det så uaktuelt, det er jo vanlig å ta seg en god pause i forbindelse med en fødsel?

– Hadde jeg vært i tjueåra og dette var mitt første barn, hadde jeg ikke hatt like dårlig tid. Men jeg er 35 år og har vært i permisjon tidligere. Jeg vet at Emil har det bra hjemme med pappaen sin så lenge han får nok nærhet, og tenkte at far kunne bidra litt tidligere denne gangen. Vanligvis tar fedre permisjon når barnet har blitt sju måneder og det er jo gullperioden. Det er sjarmøretappen. Nå får jeg den.

Praksis i barselbobla

– Hvordan var det å gå ut i praksis mens du fremdeles var i barselbobla?

– Egentlig var det veldig tungt, men jeg turte ikke kjenne så godt etter. Det var jo altoppslukende: Jeg måtte våkne klokka fem, amme, pumpe og dra. Men jeg klarte heldigvis å slappe av på praksisplassen fordi jeg visste at Emil hadde det bra med faren sin. Moren min som er pensjonist, hjalp også til med matlaging og husarbeid.

Likevel ble Sommersett syk med én gang den seks ukers praksisperioden var over.

– Da ble jeg skikkelig forkjøla.

Den 8. oktober var praksisen ferdig. Så hadde hun 14 dager på å forberede seg til en tredagers hjemmeeksamen. Deretter har de hatt to samlinger og ny praksis begynte 6. desember.

– Det har gått i ett. Det føles som et fulltidsstudium. Men de sier at denne høsten i tredje semester er ekstra tung.

Ny praksis i desember

Fra 6. desember skulle Sommersett egentlig hatt sykehuspraksis, men har fått tildelt praksis på nytt igjen ved sykehjemmet, ved korttidsavdelingen.

– Jeg er glad for familiens del siden det er nært og jeg slipper å kjøre tre timer hver dag tur retur Tynset sykehus. Men for utdanningen min sin del, er det synd at jeg ikke får vært på sykehus.

Emil er nesten fem måneder, men ammes fremdeles, så nå må Sommersett kjøre «same procedure» igjen med kjølebag, flasker og pumping mens hun bruker hendene til noe arbeids- eller pensumrelatert.

– Hvilke endringer ønsker du deg i regelverket?

– Det er mye å gå på som hadde gjort det lettere uten at man må stoppe utdanningen i et år. Det skulle gått an å tilrettelegge for ammefri i praksisperioden og å flytte litt på praksisen. Reglene bør være nasjonale, gjelde alle utdanninger og det burde også være lov å ta med babyen uansett hvor man skal studere.

– Hvordan gikk det på den tre dagers hjemmeeksamenen?

– Jeg fikk en C og er kjempefornøyd med det. Alt går, så lenge man bare planlegger.

Høgskolens svar

Sykepleien kontakter instituttleder ved Høgskolen i Innlandet, Liv Skomakerstuen Ødebehr, for å få høyskolens kommentarer. Hun får lese saken og svarer på e-post:

«Høgskolen svarer ikke ut enkeltsaker, men refererer til gjeldende lovverk.

Det er krav om minimum 90 prosent oppmøte for studenter i praksis. Fraværsgrensen er da resterende 10 prosent. Praksisperioder i et studium er nedfelt i en semesterplan før studiet starter, og kan ikke justeres midt i studieåret. Hver praksisperiode i bachelorstudiet i sykepleie er i tillegg en eksamensperiode.

For studenter som ammer er hovedregelen at tiden til amming omfattes av fraværsgrensen, men vi går alltid i dialog med studentene og tilrettelegger så langt det er mulig, slik at studenter kan gjennomføre praksis.»

– Utrolig kjedelig

– Det er utrolig kjedelig at Julie har opplevd dette, sier nestleder i NSF Student, Sigrid Husøy Larsen og fortsetter:

– Med tanke på sykepleiermangelen vi har, burde skolene strekke seg langt for å tilrettelegge for at de som ønsker å komme seg gjennom studiet til normert tid – selv når de har gjennomgått en fødsel – kommer seg gjennom. Samtidig er det viktig at en slik tilrettelegging ikke går på bekostning av timene i praksis, og oppfylte læringsutbyttebeskrivelser.

Larsen peker på at skolene bestemmer i stor grad selv hvilke regler rundt ammefri de skal ha.

– På stående fot kan jeg ikke si noe om hvilket universitet eller hvilken høyskole som gir ammefri, men jeg vet at flere ønsker å tilrettelegge så langt det lar seg gjøre – innenfor de rammene de har å forholde seg til, sier hun.

– Ønsker NSF Student nasjonale regler på dette?

– På generell basis ønsker NSF student at utdanningen har nasjonal standard, ikke bare gjennom nasjonal retningslinje som det er i dag. Men at utdanningen er mer lik faglig, og i oppbygging av studieløpet. Da inkluderes også bestemmelser knyttet til ammefri i praksis, sier nestlederen.