Dette har du rett til når du ammer

Det er nedfelt i arbeidsmiljøloven § 12-8 at alle som ammer, har rett til fri fra arbeidet sitt for å amme.

Så lenge barnet er under ett år og man jobber sju timer eller mer per dag – inkludert ulønnede pauser som lunsj – har man rett til en time betalt ammefri per dag.

Jobber man mindre enn sju timer, har man rett til å ta ut så mye ubetalt ammetid som man har behov for. Det er ingen øvre grense for barnets alder for retten til ubetalt ammefri.

Arbeidsgiver kan ikke styre når det skal tas fri

Arbeidstilsynet skriver på sine nettsider:

«Arbeidsgiver kan ikke styre når arbeidstakeren tar fri. Dersom ammefri fører til problemer eller ulemper for arbeidsgiver, er det arbeidsgivers ansvar å løse dette.»

Arbeidsgiver kan dermed ikke nekte arbeidstaker ammefri på grunn av lav bemanning.

Men ammefri kan ikke bli brukt for å kompensere for nattamming eller amming på andre tidspunkt enn det tidspunktet man faktisk tar ut ammefri på.

Sykepleiere har rett til inntil to timer ammefri

I tillegg har Norsk Sykepleierforbund (NSF) forhandlet frem sentrale avtaler med både Spekter, KS og Oslo kommune om rett til inntil to timer betalt ammefri per dag. Det vil si at sykepleiere ansatt i både sykehus (Spekter-området) og kommuner (KS-området) har rett til dette, dersom de faktisk ammer i to timer.

Ordlyden er litt ulik i de tre ulike avtalene, men det er greit å huske at retten til ammefri er knyttet til faktisk behov for amming. Det er ikke en to timers generell rett til arbeidstidsforkortelse.

Les mer om ammefri på NSFs nettsider.

I sentral overenskomst med Spekter står det:

«Arbeidstaker gis fri med full lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. Friperioden vurderes i forhold til antall timer det arbeides pr. dag.»

NSF har med en kommentar i overenskomsten: «Bestemmelsen er en utvidelse av de rettigheter som følger av protokoll fra de innledende forhandlingene (pkt. 4.1), der fri med lønn under amming er knyttet til barnets første leveår, og fri gis i forbindelse med at det arbeides hele dager. Det er dessuten en utvidelse i forhold til den retten som følger av arbeidsmiljøloven § 12-8.»

I KS' hovedtariffavtale står det:

«Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også ut over barnets første leveår.»

I avtalen med Oslo kommune står det:

«Arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag, gis i barnets første leveår tjenestefri med lønn inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. Ved særlige behov kan tjenestefri med lønn ut over barnets første leveår vurderes. For deltidsansatte med redusert arbeidsdag foretas en forholdsmessig beregning av lønnet tjenestefri, men med rett til tjenestefri etter reglene i arbeidsmiljøloven § 12-8».

– «Særlige behov» dreier seg stort sett om barn med kroniske sykdommer eller eventuelt for tidlig fødte. Så vidt jeg vet, har vi ikke tvistet på dette i Oslo kommune, sier nestleder ved NSFs oslokontor, Ann Kirstine Kirk.

Et kjent problem for NSF

– Vi vet at det å få ammefri er et problem ute på arbeidsplassene, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

Det kom frem under arbeidet til utvalget som skulle se på konsekvensene av tredelt foreldrepermisjon og blant annet praktiseringen av retten til ammefri. Rapporten ble klar i fjor og leveres til høstens landsmøte.

– Men få av sakene kommer til NSF sentralt, så vi får ikke prøvd dem ut, påpeker Larsen.

Hun skulle gjerne sett flere av sakene sentralt, men forstår at det er et tidsaspekt her som gjør det vanskelig i praksis:

– Sykepleieren og barna deres kan ikke vente på lang saksbehandling for å utøve retten til ammefri.

Larsen mener bestemt at arbeidsgiverorganisasjonene også bør være opptatt av at retten til ammefri overholdes, for å beholde arbeidstakerne sine.

– Jeg kjenner selv til en sykepleier som sluttet i yrket fordi hun ikke fikk ammefri. Det bør være mulig å være kvinne, føde barn og amme barnet ditt slik du har rett til – også i norsk helsetjeneste.

Vanskeligere på sykehus enn i kommunen i Oslo

Hos NSF Oslo får vi vite at det ikke er mange slike saker:

– Tillitsvalgtapparatet i Oslo har få saker om problemer med å få fri for amming. Stort sett ordner det seg OK mellom leder og ansatt, sier nestleder Ann Kirstine Kirk og legger til:

– Mitt inntrykk er at ammefri ofte er vanskeligere å få til på sykehus enn i kommunen. Men vi får saker på dette også i Oslo kommune, bare ikke så ofte.

Tvisteløsningsnemnda eller diskrimineringsnemnda

Det går også an å kontakte arbeidstilsynet eller bringe saken frem for tvisteløsningsnemnda eller diskrimineringsnemnda.

Frist for å bringe sak inn for tvisteløsningsnemnda er fire uker etter at arbeidsgivers skriftlige avslag er kommet frem til arbeidstaker.

Siden 2009 har nemnda truffet vedtak i seks saker, hvorav tre fikk medhold og tre ble avvist.

Konflikter om ammefri

– Hva anbefaler NSF sine medlemmer å gjøre dersom det oppstår konflikter rundt ammefri?

– Først og fremst gjelder det å få en dialog med arbeidsgiver om rettigheter og mulige løsninger, sier Aud Jorunn Hovland, seniorrådgiver i forhandlingsavdelingen hos NSF.

– Hvis medlemmet ikke når frem hos sin leder, anbefaler vi å kontakte sin lokale tillitsvalgte eller eventuelt hovedtillitsvalgte. Når man ikke frem her, kan man kontakte fylkeskontoret, som eventuelt kan vurdere sak til hovedkontoret.

Hovland trekker også frem verneombudet på arbeidsplassen som en aktuell person å kontakte for å for å få tatt utfordringen opp som et arbeidsmiljøspørsmål i virksomheten, og da gjerne i samarbeid med tillitsvalgte/hovedtillitsvalgte.

– Dersom vedkommende ikke er medlem i en arbeidstakerorganisasjon, vil verneombudet være muligheten, råder hun.

Sykepleien vil gjerne høre sykepleieres erfaringer med å få ammefri. Send en e-post til eivor.hofstad@sykepleien.no